Daily Archives: June 23, 2014

innvandrere er usikre på maten i norge

– Derfor er det viktig at det blir satt i gang tiltak tidlig som kan bidra til å redusere usikkerheten og øke tilliten til den nye maten, sier forsker Laura Terragni ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun mener det er viktig å gjøre innvandrere raskt kjent med den nye matkulturen.

– Asylmottak, skoler, barnehager og helsestasjoner er steder hvor vi kan hjelpe innvandrere til å bli bedre kjent med maten i Norge. Halalmerket mat i flere butikker kan være nyttig for muslimske innvandrere, sier Terragni.

– Samfunnsernæringsstudenter kunne for eksempel veilede innvandrere til å finne seg til rette i det nye matlandskapet, legger hun til.

Tidligere forskning har vist at migrasjon til et vestlig land kan føre til et mer usunt kosthold, og at innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land oftere har overvekt og diabetes enn etnisk norske kvinner.

Raske endringer i matvaner

Sammen med Lisa Garnweidner har Terragni intervjuet 21 kvinner med ulik alder og etnisk bakgrunn om tilpasningen av kostholdet.

Funnene tyder på mange umiddelbare endringer i matvaner etter at de innvandret til Norge.

– Endringene skjedde ofte raskt og ikke gradvis. Usikkerheten i begynnelsen kan gjøre innvandrere mer sårbare for å få usunne matvaner, understreker hun.

Mangler kunnskap

Kvinnene i studien vet for lite om matvarene i butikken, ifølge Terragnis studie.

– Mange fortalte at de i starten var usikre på matlaging og innholdet i maten, og de opplevde frykt for å spise mat som var forbudt i deres religion, forklarer Terragni.

Usikkerheten skyldes blant annet språket som de ikke forstår, at emballasjen og butikkene er annerledes, og at det nye landet har en annen religion og matkultur.

– Kvinner fra for eksempel Somalia er vant til å handle grønnsaker og mat på markeder, sier forskeren.

– I Norge kommer de plutselig til store matbutikker i kjøpesentre, og alt er veldig annerledes.

I starten begrenser matforbruket seg ofte til matvarer som blir oppfattet som kjente eller sikre.

Strever med matpakken

Mange innvandrerkvinner er ikke vant til å spise kald mat, som for eksempel brødskiver. En av utfordringene til kvinnene var derfor å lage den norske matpakken til barna sine.

– Å lage matpakke krever kunnskap om ulike brødtyper og pålegg. Begrepet «pålegg» er for eksempel ikke et ord i mange språk, sier Terragni.

– For noen av kvinnene i studien ble syltetøy og sjokoladepålegg løsningen, da dette var pålegg de kjente til fra før. Disse påleggene inneholder mye sukker.

Hun ble overrasket over å se hvor lite kontakt innvandrerkvinnene hadde med nordmenn om mat. Bare én av kvinnene i studien nevnte at hun hadde vært på middag i et norsk hjem.

– Kunnskapen om norsk mat blir derfor begrenset til den maten som serveres på offentlige steder. Det er synd at frykt og manglende kunnskap kan skape en barriere, sie forskeren.

– Mat er en del av kulturen og kan skape fellesskap.

Referanser:

Laura Terragni, Lisa M. Garnweidner, Kjell Sverre Pettersen & Annhild Mosdøl (2014): Migration as a Turning Point in Food Habits: The Early Phase of Dietary Acculturation among Women from South Asian, African, and Middle Eastern Countries Living in Norway, Ecology of Food and Nutrition, 53:3, 273-291, DOI: 10.1080/03670244.2013.817402 (sammendrag)

Garnweidner , L. M., L. Terragni, K. Sverre Pettersen, and A. Mosdøl (2012): Perceptions of the host country’s food culture among female immigrants from Africa and Asia: Aspects relevant for cultural sensitivity in nutrition communication. Journal of Nutrition Education and Behavior 44 (4): 335–342. (sammendrag)

23 Jun 2014

adhd-legemiddel utløser slett ikke selvmordstanker

De siste ti årene er antallet personer i Norge som får medisiner mot ADHD, tredoblet. Medisinene skal redusere symptomene og bedre livskvaliteten for hardt rammete.

Et av legemidlene på markedet er atomoksetin, som påvirker deler av sentralnervesystemet. Men tidligere undersøkelser har tydet på en farlig bivirkning: at medikamentet også øker hyppigheten av selvmordstanker.

Advarsler om dette har vært pakket sammen med produktet i en rekke år, og Norsk Legemiddelhåndbok forteller om «opplysninger om økt forekomst av selvmordsrelatert atferd».

Fulgte over 37 000 ADHD-pasienter

Men dette ryktet er ufortjent, ifølge ny forskning fra Karolinska Institutet i Stockholm. Forskerne fulgte alle svensker med ADHD-diagnose – 37 936 personer – gjennom årene 2006-2009 for å kartlegge forholdet mellom legemidler og selvmordsrelaterte hendelser.

– Vårt arbeid viser gjennom flere måter at ADHD-legemiddelbehandling med største sannsynlighet ikke kan kobles til økt risiko for selvmord eller selvmordsforsøk. Resultatene tyder heller på at ADHD-legemidler har en beskyttende effekt, sier prosjektleder Henrik Larsson, forsker ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk.

– Usikker forskningsmetodikk

De tidligere, alarmerende funnene er omdiskuterte fordi undersøkelsene var ganske små og brukte metodikk som var mer usikker, ifølge en pressemelding fra Karolinska Institutet.

– I mange epidemiologiske studier om risiko fra legemidler lykkes man ikke i å kontrollere for forskjeller mellom de som tar medisinering og de som ikke gjør det, sier Larsson.

– Ettersom de som behandles med legemidler, vanligvis er mer alvorlig syke enn de som ikke behandles, kan dette føre til at man feilaktig kobler risiko til legemidlet i stedet for til bakgrunnsfaktorer, forklarer han. For eksempel kan pasientene allerede ha tendenser til selvmordstanker før medisineringen begynner.

Data-analyserte enkeltpersoner

For å unngå denne mulige feilkilden, gikk den nye undersøkelsen ned på individ-nivå (såkalt «within patients»-metodikk) i stedet for gruppenivå. De enkelte pasientene ble sammenlignet med seg selv. Dermed er det enklere å luke ut bakgrunnsfaktorer, fordi de er de samme hele siden.

I studien ble de samme ADHD-pasientene fulgt gjennom perioder med og uten legemiddelbehandling – uten å finne nevneverdige forskjeller.

– Vi fant ingen bevis for økt forekomst av selvmordsrelaterte hendelser i tilknytning til bruk av atomoksetin, konkluderer forskerne i rapporten.

De slutter med en sterk anbefaling av «within patients»-metodikk i undersøkelser av legemidler – så man unngår falsk alarm i framtiden.

Referanse:

Chen, Sjölander, Runeson, D’Onofrio, Lichtenstein og Larsson: Drug treatment for attention-deficit/hyperactivity disorder and suicidal behaviour: register based study, British Medical Journal, 18. juni 2014, doi: 10.1136/bmj.g3769

23 Jun 2014

forskere tror de har løst infarktgåte

De hvite blodlegemene utgjør en vesentlig del av kroppens immunforsvar. Men blir det for mange av dem, klumper de seg sammen på innsiden av blodårene, hindrer blodgjennomstrømningen og bidrar til at det danner seg blodpropper.

Skadelige hvite blodlegemer

– Hvite blodlegemer er viktige for å bekjempe infeksjoner, men har du for mange av dem, eller hvis de er på feil sted, kan de være skadelige, sier Matthias Nahrendorf ved Harvard Medical School i Boston, en av medforfatterne til en ny forskningsrapport om emnet.

Sammenhengen mellom kronisk stress og hjerte- og karsykdommer har lenge vært kjent, men årsaken har ikke vært fullt ut forstått.

Nahrendorf og forskergruppen tok utgangspunkt i 29 ansatte ved en medisinsk akuttavdeling, en arbeidsplass der tempoet er høyt og de ansatte jevnlig må ta avgjørelser som kan bety liv eller død for pasientene.

Arbeid og fritid

Ved å sammenligne blodprøver tatt i arbeidstiden med blodprøver tatt på fritiden, fant forskerne en sammenheng mellom stress og immunforsvaret. De oppdaget at stress aktiverer stamceller i beinmargen, noe som gir overproduksjon av hvite blodlegemer.

De hvite blodlegemene er imidlertid bare en del av bildet – faktorer som høyt kolesterolnivå og blodtrykk, røyking og genetiske forhold virker også inn.

23 Jun 2014