Daily Archives: June 25, 2014

mer presis beregning av kreftrisiko

Årsaker til kreft favner både arvelige faktorer og miljø- og livsstilsfaktorer, og disse kan deles mellom familiemedlemmer. 

For mange kreftformer ser forskerne det de kaller en familiær opphopning av disse faktorene. Og kunnskap om dette kan brukes for å beregne individuell risiko. 

For noen kreftformer er den økte risikoen enklere å beregne enn for andre. For eksempel har brødre av en mann med testikkelkreft seks ganger større risiko for selv å få testikkelkreft enn det som er normal risiko i befolkningen.

Vi vet også at sønner av fedre med lungekreft har dobbelt så stor sjanse for å få lungekreft som andre. Dette skyldes ikke at en røykevane har blitt delt mellom familiemedlemmer, men er sannsynligvis påvirket av andre faktorer, for eksempel genetiske.

Nær 15 prosent av alle friske kvinner har minst ett nært familiemedlem med brystkreft. Risiko for brystkreft hos disse kvinnene er fordoblet og øker enda mer dersom flere familiemedlemmer har hatt brystkreft.

- Å forstå hvorfor det er slik er viktig både ut fra et vitenskapelig perspektiv – for eksempel hva det er som gir noen kvinner høyere risiko. Og ikke minst er det viktig for myndighetene som skal gi råd og hjelp til familier med høy risiko, sier Odd Aalen, professor i biostatistikk ved Universitetet i Oslo.

Testikkelkreft i familien

Opphopning av en krefttype i familien forekommer altså ikke bare på basis av miljø- eller livsstilsfaktorer. Den må også ha arvelige faktorer, både genetiske og epigenetiske.

Genetiske faktorer omhandler selve DNA-sekvensen og dermed genets funksjon. Epigenetiske faktorer er reversible forandringer som påvirker geners funksjon uten at selve DNA-sekvensen endres. Mange små molekyler som binder seg til DNA er avgjørende for aktivitetsnivået til spesifikke gener. Arv har betydning for alle disse prosessene som påvirker genenes uttrykk.

I en nylig publisert studie på individuell risiko for testikkelkreft viste postdoktor Morten Valberg at sønner av menn med testikkelkreft har fire ganger større risiko for å få testikkelkreft enn gjennomsnittet i befolkningen.

Om man har en bror med testikkelkreft, er risikoen seks ganger større enn for gjennomsnittet i befolkningen. Hvis ytterligere en bror har testikkelkreft, stiger risikoen til drøyt 22 ganger høyere enn gjennomsnittet. Tallene avtar med økende antall friske brødre.

Betydningen av alder

I tillegg endres risikoen avhengig av hvilken alder familiemedlemmene hadde da de fikk testikkelkreft. En bror diagnostisert i ung alder gir en høyere risiko enn en bror diagnostisert ved høy alder.

- Det er viktig for mennesker med kreftsykdom i familien å få vite noe om hvordan dette påvirker deres egen risiko. I tillegg er kartlegging av familiær risiko viktig for å forstå årsaksforhold rundt kreft, påpeker Valberg, og utdyper: 

- En ting er at personer med kreftsykdom kan ta forholdsregler, for eksempel med å bli fulgt opp tettere av medisinsk personell. En annen ting er hvordan folk uroer seg. For eksempel rundt spørsmål om hva en kreftsykdom i familien betyr for deg? Presise beregninger av risiko kan i alle fall bidra til visshet rundt disse tingene. 

Ny metode for risikoberegninger

Professor Aalen er leder for et tverrfaglig prosjekt som gjennomføres i samarbeid med forskere ved Kreftregisteret og ved Universitetet i Oslo.

Aalen og hans gruppe forsker nå frem en helt ny metode for beregning av kreftrisiko. Denne er basert på en såkalt frailty-modell – på norsk kalt sårbarhetsmodell. I praksis er dette en metode som bruker den enkelte families historikk for å tallfeste den enkeltes risiko. 

- Vi tenker oss at de enkelte individer har ulik sårbarhet. Noen har stor risiko for å utvikle en sykdom, mens andre har liten risiko. Variasjonen i sårbarhet kan skyldes genetiske forhold eller andre omstendigheter, forklarer Aalen.

Mer detaljert beregning

Det nye prosjektet er basert på funn som viser at det er stor variasjon i risiko for kreft mellom familier.

- Dette var kjent fra før, men vår forskning gir et mer detaljert bilde av sammenhengene enn det som har vært gitt tidligere, sier Aalen.

- I Norge og resten av Norden finnes det spesielt gode registre med data som kan brukes for å besvare slike spørsmål, legger han til.

Ut ifra denne nye modellen er sjansen for å få kreft i en bestemt alder avhengig av både den generelle risikoen for en bestemt type kreft i populasjonen og den særskilte risikoen i den aktuelle familien. Den enkeltes risiko er ukjent, men kan nå beregnes i stor detalj og tar også hensyn til om det er friske familiemedlemmer eller flere diagnoser i familien, samt alder for hvor lenge disse personene har vært friske eller når de ble syke. 

Sammenheng mellom biologi og livsstil

Flere millioner mennesker og deres familierelasjoner skal analyseres med hensyn til kreftrisiko, og det er meget krevende statistiske analyser.

Modellen vil også kunne si noe om sammenhengen mellom livsstil og de biologiske årsakene til økningen i kreftrisiko for personer med flere diagnostiserte familiemedlemmer.

- Ved å ta i bruk den nye metodikken med data fra de Nordiske kreftregistrene skal det være mulig å forutsi hva den enkeltes individuelle risiko er, avhengig av hele familiens risiko, mener forskeren.

Med andre ord, kan modellen gi oss presise svar på for eksempel kreftrisikoen til en mann med tre søsken, hvorav to er blitt diagnostisert med kreft i alder 42 og 67 år, mens den tredje er 70 år gammel og frisk.

Åpen programvare

Aalen mener Frailty-modellering er en lovende metode for beregning av den enkeltes individuelle kreftrisiko på basis av den generelle risikoen i populasjonen.

- For eksempel hvis mor og en søster har brystkreft, på hvilken måte øker ens egen risiko? Bør man ha spesiell oppfølging? Data fra dette prosjektet vil hjelpe både oss selv til å lytte til eventuelle behov kroppen vår kan ha, og myndighetene kan få hjelp til å påse at de som trenger ekstra oppfølging får det, avslutter Aalen.

Den endelige beregningsmodellen og programvare for å bruke denne vil ved prosjektslutt gjøres tilgjengelig på internett.

Men hva betyr denne måten å beregne risiko rent etisk? 

- Mitt inntrykk er at de fleste som har en familiær sykdomshistorie for enkelte krefttyper er klar over at det kan skyldes at sykdommen er arvelig. Da kan det fort oppstå spekulasjoner om hvor stor ens egen risiko faktisk er, spesielt om man har flere syke familiemedlemmer, sier Morten Valberg. 

- At en lege da kan vise til et risikoestimat som faktisk er relevant for den enkelte kan da være nyttig. Kanskje viser det seg at man ikke har så stor økt risiko som man hadde trodd. For sykdommer som kan behandles, kan det dessuten være en fordel å være obs på at man faktisk har en økt risiko. Når det er sagt, så er for eksempel testikkelkreft i utgangspunktet en sjelden sykdom, så man bør ikke gå rundt å bekymre seg i hverdagen selv om man skulle ha en noe forhøyet risiko, sier han. 

Referanse:

Valberg M og Aalen O m.fl., A Hierarchical Frailty Model for Familial Testicular Germ-Cell Tumors.  Am. J. Epidemiol. (2014) 179 (4): 499-506.

25 Jun 2014

mor er en undervurdert støtte for kvinner utsatt for partnervold

”Hun (mor) kjenner meg veldig godt, så hun har evnen til å finne en balanse mellom når man skal trøste meg og når hun skal fortelle meg om å ta meg sammen … så hun har … noen ganger gitt meg et spark i baken, som jeg trengte.”

Dette forteller en av kvinnene som Kristin Håland har intervjuet i sin doktorgradsstudie. Hun har forsket på kvinner og menn som har erfaring med vold i svangerskapet. Kvinnene som ofre for vold, mennene som voldsutøvere.

Et av spørsmålene hun har fokusert særlig på, er hvilke personer som er viktige for kvinner som blir utsatt for partnervold i svangerskapet.

Morens ærlighet

Det viser seg at to personer er spesielt viktige: Barnet, som er kraft og motivasjon for endring, og kvinnens mor, som står for kontinuitet og ærlighet.

Håland mener funnene kan tyde på at vi bør tenke annerledes om den støtten samfunnet gir til gravide kvinner.

- Kvinnens mor kan være en viktig person i svangerskapsomsorgen, og kanskje bør hun inviteres med inn som en støtteperson, sier Håland, som er stipendiat i helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 

Det sårbare barnet

Selv oppgir Håland hensynet til barnet, som sin viktigste grunn til å jobbe med dette temaet.  Jordmoren fra Telemark er opptatt av å nå barnet, tidlig i livet.

- Svangerskapet er den tiden da vi tidligst kan nå barnet. Barnet trenger beskyttelse, det kan ikke rømme vekk fra situasjonen.

Det er de minste barna som er mest sårbare. De kan ikke flykte vekk fra situasjonen, og de mangler begrepsapparat for å forstå og bearbeide frykten, når de lever med vold i hjemmet.

- Uansett hvilke valg og muligheter foreldrene har og tar, er det barnets beste som bør være i hovedfokus når man skal avdekke vold og sette inn tiltak, sier Håland.

Det var da hun jobbet i et prosjekt der jordmødre systematisk spurte gravide om de hadde vært eller var utsatt for vold, at interessen ble tent. 

- Jeg var først opptatt av å finne ut hvordan disse kvinnene opplevde sin tilværelse med graviditet og vold, og hva de ønsket seg av hjelp og støtte i sin situasjon. Senere ble jeg opptatt av å finne ut det samme om de kommende fedrene, sier hun.

Redning og risiko

Håland sier viktige støttepersoner kan representere både redning og risiko:

- Hvis den gravide kvinnen ikke blir forstått og møtt med respekt, kan det ødelegge vennskap og isolere kvinnen ytterligere.

- Samtidig ligger det en mulighet for redning her, fordi kvinnen trenger andre mennesker som er tilstede og tåler hennes frustrasjoner og ambivalens, for å kunne endre livssituasjonen sin.

Kvinnene opplevde mødrene som viktige, til tross for at noen av kvinnene beskrev  oppvekst med omsorgssvikt, der de hadde måttet ta seg av mindre søsken fordi moren ikke var tilstede med omsorg.

- Forholdet til egen mor er viktig når kvinner selv skal bli mødre. For voldsutsatte kvinner kan forholdet til moren bli ekstra viktig. Noe som kjennetegner voldsutsatte kvinner er at nettverket deres skrumper inn, og de kjenner seg ensomme, sier Håland.

“Du gjør alt for å beskytte barnet ditt”

Volden gjør at kvinnene får ulike stress-symptomer.

- Et par av kvinnene beskriver at de lå i fosterstilling på gulvet når mannen var voldelig. De hadde et behov for å forsvinne, og en opplevelse av at mannens kropp fylte hele rommet, sier Håland.

Som en av kvinnene sier:

”Jeg var veldig stiv og anspent i nakke og skuldre. Til slutt var jeg så spent at jeg ikke kunne se klart, faktisk, alt rundt meg var litt tåkete, lik rett før du besvimer. Jeg veldig ofte våknet spent. Veldig spent … med mareritt.”

En annen kvinne sier:

”Du gjør alt for å beskytte barnet ditt når du er gravid, prøver å tilfredsstille din partner på samme tid, og håper alt vil gå bra. Og jeg synes det var veldig slitsomt, fordi det ene er på bekostning av den andre. Det var veldig tøft. Jeg måtte presse meg selv mye.”

Ingen norske undersøkelser

Det er gjort lite forskning på kvinners opplevelse av vold i svangerskapet, og ingen undersøkelser i Norge. Håland fant heller ikke forskning som tematiserer menns opplevelse av svangerskap og voldsutøvelse.

Håland vil gi innsikt i livssituasjonen til kvinner og menn som lever i en voldssituasjon i tiden rundt fødselen. Hun er opptatt av hva samfunnet kan bidra med for å bedre situasjonen for de voksne og det nyfødte barnet.

Hva betyr så dette for mennene som slår?

Det påvirker mennene å se inn i barnets ansikt. Da ser de sin egen sårbarhet, barnet de har inne i seg selv. Det barnet som i mange tilfeller også har opplevd vold fra sin egen far.

- I svangerskapet ser ikke mennene barnets ansikt, men etter fødsel får barnet en viktig rolle i motiveringen for endring, sier Håland.

En av mennene sier:
”Plutselig hun er gravid, vet du, og det plutselig kommer til meg, hele livet. Det er plutselig slutt! Du vet, og nå er jeg ment å være med henne resten av livet mitt…”

En annen sier:
”Fordi jeg innså at jeg var … Jeg ble veldig lik min far … når han … Jeg kan se at nå … hvor fort jeg blir gretten og hissig, og hvor lite det skal til for å bli irritert …”

En annen sier:
”Det er det viktigste for meg … at mine barn er stolt av meg … Eller i det minste … de ikke trenger å være stolt av meg, bare være fornøyd med at jeg gjør en innsats for å prøve å endre. At de kan se at det er verdt innsatsen … Jeg håper det …”

Beskyttelse, skam og skyld

Svangerskapet er en krevende overgang som påvirker menns opplevelse av deres egne fedre. Det handler om å bli tvunget til å vokse opp og ta ansvar, ifølge forskeren.

- Menn strever med å få kontroll over egne tanker og handlinger. Å være far handler om å beskytte barnet. Det inkluderer også følelser av skam og skyld, samtidig som de opplever at noen elsker dem uansett. Egen historie veves sammen fra fortid og nåtid og fremtid, sier Håland.
  
Hun mener undersøkelsen viser at det er behov for endringer i den støtten samfunnet gir til voldsutsatte gravide kvinner og deres voldelige menn, og har følgende råd:

• Jordmødre og leger bør utvise ekstra varsomhet i berøring av den gravide kvinnen. Hun bærer sin historie og sine erfaringer med seg i kroppen.

• Kvinnens mor kan være en viktig person i svangerskapsomsorgen, og kanskje bør hun inviteres med inn som en støtteperson.

• Hjelp til voldsutsatte gravide kvinner bør organiseres slik at kvinner ikke må løpe rundt og be om hjelp, men få en koordinator som kan hjelpe henne.

• Menn som utøver vold bør få hjelp til å sortere og definere følelsene sine.  De bør få mulighet til samtaler og støtte til å finne ut av sin nye rolle som far.

• Noen menn ønsker samtaler med jordmor alene, – om forventninger til sin nye rolle.

• Både kvinner og menn ønsker å bli sett og møtt som sammensatte mennesker, og ikke som voldsoffer eller voldsmann.  Det er viktig at mennesker i hjelpeapparatet også ser deres styrker og  gode sider.

Referanse: 

Håland, Kristin: Violence against women in the childbearing period. Women´s and men´s experiences, Fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, 2014

25 Jun 2014

kort om hagekryp: jordbærsnutebillen forsyner seg av jordbæra

Hagene våre er særlig utsatt i år på grunn av den milde vinteren og den tidlige, varme våren. Larvene til jordbærsnutebillen lever på jordbær, bringebær, bjørnebær og roser.

I de siste årene er billen blitt et økende problem i Norge.

Kommer med varmen

Jordbærsnutebillen overvintrer under visne plantedeler særlig i eller i nærheten av jordbærbedene og i bringebær- og bjørnebærkratt.

Den kommer fram fra vinterkvarteret når temperaturen blir 9 til 12 grader og de første blomsterknoppene på jordbærplantene spretter.

– Da er de sultne og gir seg til å spise på blomsterknopper og sammenfoldete blad, forteller insektekspert Nina Svae Johansen fra Bioforsk Plantehelse.

I varmt vær, mellom 18 og 20 grader, blir billene svært aktive, parrer seg og legger egg inne i blomsterknoppene. Eggleggingen starter like før jordbærplantene blomstrer og fortsetter så lenge det finnes blomsterknopper.

Gnager seg innover

Ytterst på den karakteristiske snuten til jordbærsnutebillen sitter kjevene som den bruker til å gnage seg innover i jordbærknopper og blad.

– Gnaget inn i blomsterknoppene gir arr eller små, mørke flekker på begeret og sirkelrunde små hull i kronbladene, men er ellers uten betydning, opplyser Svae Johansen.

– Den største skaden gjøres når billene biter av blomsterknoppene slik at det blir færre bær på planten.

Ifølge insektforskeren kan en bille ødelegge mange knopper siden de kan legge 60-200 egg i løpet av livet og biter av en knopp for hvert egg de legger.

Lite bær

Plantene kan til en viss grad kompensere for angrepet med å øke produksjonen av blomster, så små angrep gir ikke nødvendigvis så stort avlingstap.

– Men dersom det er mye biller, vil det bli lite bær. Det er også mistanke om at jordbærsnutebille kan lage næringsgnag på modne bær – dype smale hull rundt hamsen, sier Svae Johansen.

Billene kan gjøre tilsvarende skade på bringebær som på jordbær. De kan også angripe roseknopper, men dette er sjelden noe stort problem, sier hun.

Spiller død

De voksne jordbærsnutebillene er sky, og blir lett skremt hvis vi kaster skygge over plantene eller rister i dem.

– Da slipper den seg ned fra planten, trekker snuten inn mot beina og spiller død. Da blir den nesten umulig å få øye på, påpeker Johansen.

Billene kan fly, men tar ikke lett til vingene.

Hun forteller at de vet lite om hvilke naturlige fiender billen har:

– Bortsett fra at det er funnet noen snylteveps som parasitterer jordbærsnutebillen, vet vi lite om hvilke naturlige fiender de har. Det er ikke funnet noen fiender som klarer å holde bestanden av jordbærsnutebille i sjakk i jordbæråkrene.

Ved Bioforsk pågår det for tiden forsøk med feller og andre ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder, blant annet nyttenematoder og sopp, sier hun.

– Det er vanskelig å bekjempe billene med kjemiske hobbypreparater. Og ettersom man skal spise jordbæra etterpå, er det viktig at det ikke er være rester av de kjemiske midlene i bæra.

Bytt sted

Ifølge Svae Johansen er det viktig for jordbærdyrkerne å gjennomføre visse forebyggende tiltak.

– Dersom du tidligere har hatt problemer med jordbærsnutebille i hagen, må du ikke plante nye jordbærplanter på samme sted som det sto gamle, angrepne jordbærplanter eller bringebær året før.

For å beskytte et nyplantet jordbærbed, kan du legge agrylduk over plantene for å hindre jordbærsnutebillene i å komme til knoppene.

Duken må legges på i slutten av april før første varmeperiode om våren, og den må ligge til de første knoppene har åpnet seg. Den må slutte godt ned til jorda så ikke billene kryper under, og må tas av når blomstringen begynner slik at bier og humler kommer til for å bestøve blomstene – ellers blir det ingen bær.

Forskeren legger til at jordbærsnutebillene overvintrer i jordbærbedet. Derfor må du ikke legge duk på et etablert jordbærbed:

– Da stenger du bare jordbærsnutebillene inne sammen med plantene, og skaden blir større, ikke mindre, sier hun.

Flere biller og flere blomster

Mengden jordbærsnutebiller i et felt øker med alderen på feltet, men det gjør også antall blomster.

Det er derfor ikke sikkert at det blir mindre bær totalt sett i en gammel, angrepet jordbærhage enn i en ny.

– Men hvis det har bygget seg opp en stor billepopulasjon i den gamle jordbærhagen, bør du vurdere å grave opp jordbærplantene og dyrke noe annet på dette feltet et par-tre år før du planter nye jordbærplanter, sier hun.

Trives i varmt vær

Billene gjør størst skade i varmt vær. Sorter som blomstrer tidlig er derfor i snitt mindre utsatt for skade enn sene sorter, men dette er jo avhengig av når varmeperioden kommer på våren, sier Johansen.

Insektforskeren anbefaler også å fjerne villbringebær og bjørnebærkratt som kan være smittekilde for jordbærsnutebillen.

Johansen understreker at det er viktig å følge godt med på jordbærplantene i tiden før jordbæra blomstrer og se etter voksne biller og avbitte knopper.

– Sjekk plantene på dagtid i fint og varmt vær. Da er billene aktive og kan observeres på plantene. I kjølig vær, fra rundt 12 til 15 grader, er de trege, gjemmer seg nede i plantene og er vanskelig å få øye på. Hvis du rister noen planter over et hvitt fat, vil både biller og avbitte blomsterknopper havne i fatet slik at du lettere ser dem.

Unngå overvintringsgjester

For å redusere mengden biller som overvintrer til neste år, råder Johansen at en samler inn og brenner knopper med eggleggingsstikk. Det vil drepe eggene og larvene som lever i knoppene.

– Holder du jordbærbedene rene for blomstrende ugras, blir det også mindre mat til billene etter at jordbærblomstringen er over, slik at de blir mindre robuste under overvintringen.

Innsamling og brenning av vissent plantemateriale om høsten vil drepe en del biller som skal overvintre, legger hun til.

25 Jun 2014