Daily Archives: June 26, 2014

svært effektivt med påbud om redningsvest, mener forskere

Australske forskere har undersøkt hva slags følger påbudet fikk. De mener resultatene deres støtter et vestpåbud for alle som bruker fritidsbåter.

Det er, ifølge studien, bare to steder i hele verden som har påbud om bruk av redningsvest, og begge er delstater i Australia. På Tasmania ble det påbudt i 2001, og Victoria, Melbournes hjemstat, fra 2005.

Forskerne gjorde en før-og-etter studie, hvor de så på ulykkestallene i en seksårsperiode før påbudet, og sammenlignet disse med de fem årene etter at påbudet ble innført.

De så bare på drukningsulykker, og fant at 59 fritidsbåtpassasjerer druknet i perioden før påbudet. Til sammenligning var det 16 personer som døde i tidsrommet mellom 2005 og 2010.

– Jeg tror de har funnet en reell effekt av påbudet, men det er ikke nok til å kunne sette to streker under svaret, sier Torkel Bjørnskau, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt i Oslo.

Mye mer vestbruk

Det strengeste påbudet ble innført i Victoria og gjaldt fritidsbåter opptil 4,8 meter, det vil si 16 fot. Båttyper av denne størrelsen er mer sårbare for kantring, ifølge studien.

Her må alle som er på dekk ha på seg redningsvest når båten er i fart. Før påbudet måtte man ha nok vester til alle ombord, slik det er i Norge. Barn under 10 år måtte ha på seg vesten.

Passasjerer på større båter fra 4,8 til 12 meter er pålagt å ha på seg vest når det er regnet som farligere å være på sjøen, for eksempel om natten eller om de er alene i båten.

De australske forskerne står også bak en studie som viste at vestbruken ble nesten tredoblet etter påbudet, fra 22 til 63 prosent.

Lovendringen i Victoria ble også heftig promotert i en stor kampanje, og svært mange skal ha fått med seg lovendringen.

Forskerne gikk gjennom rettsmedisinske undersøkelser i perioden, og identifiserte alle drukningsdødsfallene fra fritidsbåter. De brukte også arkivene over ulykker på sjøen i Victoria. De tok ikke med dødsfall som skjedde etter at noen hadde gått frivillig i vannet når det ikke var en krisesituasjon.

Antall dødsfall gikk ned i mange grupper, som alle de fleste typer motorbåter, seilbåter og fritidsbåter.

Studien er publisert i tidsskriftet Injury Prevention. Forskerne viser også til studier som sier at det ikke er godt nok med holdningskampanjer.

Ingen kontrollgruppe, mindre alkohol og tørke

– Det er en ganske stor mangel i denne studien, og det er at den ikke har noen kontrollgruppe, sier Bjørnskau til forskning.no.

Australierne peker på denne mangelen selv, at de har ikke sammenlignet resultatene med en annen delstat der det ikke ble innført påbud.

Dermed kan de heller ikke se om det har blitt færre drukningsulykker generelt –  uavhengig av vestpåbudet.

Forskerne oppgir også andre mulige feilkilder. Blant annet har mobilbruken økt mye det siste tiåret, og det kan ha bidratt til færre dødsfall. Mindre alkoholbruk blant båtfolk kan også hatt en effekt.

Det var i tillegg langvarig tørke i Victoria, som varte i flere år etter påbudet kom. Dermed ble det også vanskeligere å bruke småbåter på elvene i området.

– Det kan godt hende at flytevestene har hatt en stor effekt, men forskningsmetoden er egentlig ikke helt god nok for å kunne konkludere, sier Bjørnskau.

Vestpåbud i Norge?

I Norge har debatten gått i flere år om vi skal ha et redningsvestpåbud. For en drøy uke siden ble det klart at det skjer ikke denne sommeren.

Foreløpig finnes det ikke mye forskning på dette feltet.

– Jeg tror nok debatten ville vært ganske annerledes hvis man hadde tilgang på mer forskning som dette. Selv om studien ikke er perfekt, kan den brukes som et argument for å innføre vestpåbud.

Stortinget stemte ned forslaget om vestpåbud i Norge, men etter en behandlingsfeil skal et nytt forslag opp igjen senere i år.

– Jeg synes det er vanskelig å si om vi får et påbud. Friheten til å ferdes på sjøen står ganske sterkt i Norge, avslutter Bjørnskau.

Referanse:

Lyndal Bugeja m.fl.: Effectiveness of the 2005 compulsory personal flotation device (PFD) wearing regulations in reducing drowning deaths among recreational boaters in Victoria, Australia. Injury Prevention 23. juni 2014. doi:10.1136/injuryprev-2014-041169

26 Jun 2014

sjeldent gen gir grønlendere diabetes

Danske forskere har oppdaget en endring i arvematerialet – en såkalt genetisk variant – som øker risikoen for type 2-diabetes blant grønlendere ganske dramatisk.

Varianten finnes hos nesten hver femte innbygger på Grønland og gir hele 80 prosent risiko for å utvikle sykdommen.

– Det er ekstremt interessant. Sammenhengen er mye sterkere enn alt annet som er rapportert, forteller en av forskerne bak studien, professor Torben Hansen fra The Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet.

– Oppdagelsen gir oss en ny forståelse av årsaksfølgen fra genvariant til sykdom. Den kunnskapen kan vi bruke til å forstå sykdommen – også utenfor Grønland.

Studien er nettopp publisert i tidsskriftet Nature.

Viktig for medisinsk praksis

Allan Flyvbjerg, diabetesprofessor og helsedekan ved Aarhus Universitet, har ikke deltatt i den nye studien. Han er normalt heller ikke spesielt begeistret for genetiske studier av type 2-diabetes.

Flyvbjerg mener generelt at det er bortkastet tid og penger å gjennomføre store undersøkelser for å finne genvarianter som øker risikoen med noen få prosent. Det har veldig liten betydning i praktisk medisinsk behandling, synes han.

– Man bør ikke teste folk med mindre man har et tilbud til pasientene i etterkant. Ellers har det ikke noen verdi å få vite at man har en økt risiko, påpeker han.

Den nye studien vekker imidlertid Flyvbjergs interesse:

– Hittil har jeg ikke trodd på gentester for type 2-diabetes. Denne studien er imidlertid spesiell. Når de finner et så tydelig signal i gentester, blir det mulig å utnytte i praksis. Da blir det interessant.

En kvart million genvarianter

De danske forskerne undersøkte 5000 grønlendere for 250 000 kjente genvarianter som påvirker blant annet stoffskiftet.

De undersøkte deltakernes evne til å fjerne sukker fra blodet etter inntak av sukkervann – en standardundersøkelse for diabetes og forstadiene til sykdommen.

Dermed kunne de se om problemer med blodsukkeret er koblet til spesifikke genvarianter.

Undersøkelsen pekte på en helt spesiell genetisk variant gir en voldsom økning i risiko.

Forskerne fant varianten i 17 prosent av befolkningen på Grønland, mens 3–4 prosent hadde to kopier. I denne siste gruppen hadde 60 prosent av utviklet type 2-diabetes da de ble 40–60 år gamle, mens 80 prosent av de som var over 60 år hadde sykdommen.

– Det er aldri funnet noen så klar sammeneheng, sier Torben Hansen.

Mangler protein

Den genetiske varianten er imidlertid ikke isolert til Grønland. Den finnes også blant europeere, men da gir den ikke diabetes.

Derfor mente forskerne at det var en annen genetisk faktor som var synderen, en faktor som ble arvet sammen med den opprinnelige varianten.

Etter hvert fant de også den hittil ukjente genvarianten som bare finnes blant grønlendere. Dette er en mutasjon som gjør at et bestemt protein ikke blir produsert i kroppen.

Hvis en person bærer ett eksemplar, produseres bare halvparten av proteinmengden, mens to eksemplarer stopper produksjonen helt.

– Nå kan vi kartlegge årsaken til utviklingen av denne formen for type 2-diabetes, forteller Hansen.

Muskler tar ikke opp sukker korrekt

Det omtalte proteinet sitter i muskulaturen og sørger for at sukkertransportører blir flyttet ut til muskeloverflaten når det er sukker i blodet.

Hvis proteinene mangler, blir ikke sukkeret tatt opp i musklene. Manglende evne til å fjerne sukker fra blodet er et av kjennetegnene ved diabetes.

Men hvorfor har 17 prosent av grønlenderne en genetisk variant som gir dem en enorm risiko for diabetes?

Forskerne har en mulig forklaring:

– Det kan ha vært en fordel for dem før i tiden. Tradisjonelt levde grønlenderne nesten utelukkende av kjøtt og fett fra fisk og pattedyr. De spiste veldig lite karbohydrater. Det ha vært en evolusjonær fordel å holde litt lenger på sukkeret, forklarer Hansen.

Ny behandling

Den nye oppdagelsen gir en ny innsikt i sykdommen diabetes – ikke bare på Grønland, men i hele verden.

Oppdagelsen viser ikke bare økt risiko, men også hvordan risikoen stiger. Det kan være med på å skape et fundament for ny behandling.

– For første gang har vi hele sammenhengen mellom genetiske varianter og diabetes i mennesker og ikke bare i en dyremodell. Når vi utfører videre undersøkelser, kan vi kanskje lage medisiner som kan påvirke sukkertransportørene, eller lage andre medisiner enn insulin til å få sukkeret ut av blodet igjen, sier Hansen.

Allan Flyvbjerg mener at de danske forskerne har truffet spikeren på hodet. Han er spesielt begeistret for at de har sett på bare noen tusen individer fra en spesifikk gruppe.

– Studien viser at det kan lønne seg med små studier av spesifikke befolkningsgrupper når man vil finne varianter som øker risikoen for forskjellige sykdommer.

– De store undersøkelsene fanger ikke varianter som er spesifikke for befolkningsgrupper, sier en Allan Flyvbjerg.

Referanse:

Ida Molkte mfl: A common Greenlandic TBC1D4 variant confers muscle insulin resistance and type 2 diabetes, Nature, juni 2014. doi:10.1038/nature13425 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

26 Jun 2014

effektiv behandling for barn med autisme

Små barn er svært ivrige på å dele oppmerksomhet om ting og hendelser med andre.

De viser frem tegningen sin. De peker på valpen for at andre skal se. De smiler og ser mot andre når de ser noe morsomt.

Barn med autisme derimot har ofte store vansker med å dele oppmerksomhet med andre, og disse vanskene hemmer språklæringen. Derfor har behandling rettet mot bedring av delt oppmerksomhet vært etterlyst.

Forskere ved Oslo Universitetssykehus og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) har nå gjennomført en randomiserte kontrollert studie som viser en positiv effekt av en behandlingsmetode rettet mot utvikling av nettopp delt oppmerksomhet hos førskolebarn med autisme.

Vi gjorde studien der små barn med autisme oftest får sitt behandlingstilbud – i barnehagene.

Også barnehagepersonale kan bidra

Studier fra USA har vist at spesialister, som trente doktorgradsstudenter, kan bidra til å bedre evnen til delt oppmerksomhet hos barn med autisme. Resultatene fra vår studie er de første som viser at også barnehagepersonalet kan bidra til en slik utvikling om de får opplæring og veiledning fra spesialisthelsetjenesten. 

61 to til fire år gamle barn med autisme fra Øst- og Vestlandet ble rekruttert til studien og tilfeldig fordelt til to grupper; en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe. Barna i behandlingsgruppen deltok i en åtte ukers behandling med fokus på utvikling av delt oppmerksomhet i tillegg til sitt vanlige barnehagetilbud, mens barna i kontrollgruppen bare fikk sitt vanlige barnehagetilbud. 

Behandlingen ble gjennomført av barnehagepersonalet med ukentlig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Endringer hos barna ble målt med videoopptak, tester og spørreskjemaer rett etter avsluttet behandling og 6- og 12 måneder senere.  

Pekte og viste mer

Etter endt behandling hadde barna i behandlingsgruppen, sammenlignet med de i kontrollgruppen flere initiativ til delt oppmerksomhet. De pekte og viste mer. De viste også mer samlek med mødrene sine, noe som tyder på at behandlingseffekten overføres til viktige nærpersoner. Det er særlig viktig fordi vi vet at barn med autisme har store problemer med å overføre lærte ferdigheter til andre miljøer og personer.

Effekten av behandlingen vedvarte. Ett år etter avsluttet behandling viste fortsatt barna i behandlingsgruppen bedre evne til delt oppmerksomhet.

Vi fant derimot ikke at denne bedringen også førte til bedre språkutvikling. Vi trenger flere studier for å forstå om en mer intensiv eller langvarig behandling eller et samarbeid mellom barnehagene og hjemmet kan gi en bedre effekt på barnas sosiale- og språklige funksjon.

Samlet peker resultater fra denne og andre studier mot at også behandling rettet mot utvikling av delt oppmerksomhet bør inkluderes i behandlingstilbudet til førskolebarn med autisme, avslutter Kaale. 

Referanser:

Kaale, A., Fagerland, M.W., Martinsen, E.W., og Smith, L. (2014) Preschool-based social-communication treatment for children with autism: 12-month follow-up of a randomized trial. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 53 (2), 188-198. doi: 10.1016/j.jaac.2013.09.019.

Kaale, A., Smith, L., og Sponheim, E. (2012) A randomized controlled trial of preschool-based joint attention treatment for children with autism. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 53 (1), 97-105. doi: 10.1111/j.1469-7610.2011.02450.x Sammendrag

26 Jun 2014