Monthly Archives: July 2014

nå kommer en eldrebølge full av amalgam

– Når det blir flere eldre i befolkningen, og de har egne tenner i behold, genererer det behov for tannhelsetjenester. Jo flere tenner i munnen, jo større er behandlingsbehovet, sier Anne Nordrehaug Åstrøm.

Hun er instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen og leder et forskningsprosjekt om munnhelse hos eldre i Norge og Sverige.

Dagens gjennomsnittlige 70-åring har mange av sine egne tenner, viser funn fra prosjektet. Bare 2–3 prosent er helt tannløse. Tennene er imidlertid preget av mange fyllinger og har derfor et stort behandlingsbehov.

– Fyllinger varer ikke hele livet. Tenner som er behandlet, vil fortsette å trenge behandling. Det er et tankekors, sier Nordrehaug Åstrøm.

Færre fyllinger i fremtiden

Riktig nok har dagens 70-åringer fått tennene boret opp mer enn det som er praksis på dagens tannlegekontorer. Det ble fylt mye mer før. Man boret ved små angrep og fylte igjen med amalgam. I dag har tannlegene skjønt at de ikke trenger å bore bare fordi de ser et lite hull. Kariesangrep kan gå tilbake med god hygiene og fluor.

Fremtidens eldregenerasjoner vil derfor ha færre fyllinger. Det veier likevel ikke opp for den kommende bølgen med gamle som har egne tenner, ifølge Nordrehaug Åstrøm.

Den politiske målsetningen er at befolkningen skal beholde sine naturlige tenner hele livet. Det finnes også en forventning i befolkningen om å beholde tennene.

– Det blir med andre ord en stor økonomisk utfordring for samfunnet å sørge for at alle disse tennene er i en bra tilstand, sier Nordrehaug Åstrøm.

Viktig for helsa

For helsa er det bra å beholde tanngarden. Munnhelse har nemlig konsekvenser langt ut over selve munnhulen.

- Det er forsket mye på sammenhengen med vanlige kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom og revmatiske sykdommer. Tannhelse betyr mye for kroppen og velvære generelt, sier forskeren.

– Å trekke tenner fører til negative forandringer i det orale området. Derfor vil du aldri være like godt tjent med erstatninger, enten det er snakk om de som kan tas av, eller de som er fast forankret i munnen, fortsetter hun.

Ønsker seg tilbake til gratis undersøkelser

Forutsetningen er at egne tenner er holdt i god stand. For å få til det, er det nødvendig å redusere kostnadene på tannhelsetjenester for eldre mennesker, og lage mer universelle ordninger, mener Nordrehaug Åstrøm.

Utviklingen går i motsatt retning. En liten stund fantes en ordning med gratis undersøkelse annethvert år til de over 75. Den ble erstattet av en refusjonsordning for tenner som kan kneppes fast på proteser.

– Folk opplever det som bedre å bære en protese som sitter fast – sammenlignet med en klassisk løs protese, sier hun.

Nordrehaug Åstrøm mener likevel at vi rent folkehelsemessig var mest tjent med den første ordningen, som betydde gratis undersøkelser.

- Den kom mange flere til gode, men kostnadene for staten ble nok mindre med den nye ordningen, sier hun.

Tannpuss som barn henger ved

Forskningsprosjektets hovedmål er å skaffe ny informasjon om sosiale forskjeller i munnhelse, livskvalitet og bruk av tannhelsetjenester blant middelaldrende og eldre i Sverige og Norge.

Forskningen har et såkalt livsløpsperspektiv, og ser etter risikofaktorer i ulike stadier av livet som påvirker munnhelsen i godt voksen alder.

Eksempler på slike risikofaktorer er fødeland, kjønn, utdannelse, størrelsen på det sosiale nettverket og tilknytningen til arbeidsmarkedet.

– Vi bekreftet hypotesen om at faktorer som henger ved fra barndommen kan bety like mye for tannhelsen til voksne og eldre mennesker enn faktorer som er nærmere i tid, sier Nordrehaug Åstrøm.

Det som skjer tidlig i livet har altså innflytelse på tannhelsa seinere. Om du ble født inn i en fattig familie, for deretter å ta noen trinn opp på den sosiale stigen, kan den tidlige fasen likevel ha betydning.

Ikke-vestlige har større risiko for tanntap

De som ble født i ikke-vestlige land kommer klart dårligere ut.

– Det gjelder for eksempel antall gjenværende tenner, bruk av tannhelsetjenester og bruk av sukker og tobakk, sier instituttlederen.

Hun forteller at denne gruppen også har andre holdninger til tannhelse, og i mindre grad forventer å beholde egne tenner inn i alderdommen.

I 2007 fylte de som omfattes av undersøkelsen 65 år. De svenske dataene viser at 65-åringene som ble født i utlandet hadde dobbelt så stor risiko for et stort tanntap som de som ble født i Sverige.

Sosialt nettverk gir utslag på tannhelsen

Et annet funn i prosjektet er at sosiale forskjeller i tannhelse ser ut til å minke med økende alder.

Forskerne bruker også sosiale relasjoner som en indikator på sosiale forskjeller, i tillegg til arbeid og økonomi. 

– Når befolkningen blir eldre er det kanskje andre typer sosial kapital som gir utslag, sier forskeren.

Ved 65 år oppgir nesten 40 prosent at de har et bredt sosialt nettverk. Ved 70 år har denne andelen falt til like over 20 prosent.

– Sånn sett blir man fattigere med økende alder. Vi ser på hvordan tannhelsen fordeler seg i forhold til disse sosiale faktorene. Men vi har ennå langt igjen før vi er ferdige med disse analysene, sier Nordrehaug Åstrøm.

Ulike tannhelsetjenester

Forskerne samler inn data hvert femte år. I Sverige startet de innsamlingen i 1992, mens den norske delen av undersøkelsen startet i 2007. I begge land ser forskerne på folk som ble født i 1942.

– Norge og Sverige er like land, men organisering og funksjon i tannhelsetjenesten er forskjellig. I Sverige er refusjonsordningene mer universelle, slik at det er mulig for flere å få redusert kostnadene sine. I Norge har ikke det vært vanlig. Derfor har vi en hypotese om at det er større sosiale forskjeller i Norge enn i Sverige, og den holder vi på med å undersøke nå, sier instituttlederen.

Ved 65 år var det 78 prosent av de norske i undersøkelsen som hadde alle eller nesten alle tennene sine. Bare 22 prosent hadde mistet mange eller alle tennene.

Tilsvarende tall for Sverige var 70 prosent med alle eller nesten alle tenner, og 27 prosent som hadde mistet mange eller alle.

Studiedeltagerne rapporterer om bedret oral livskvalitet fra 65- til 70-årsalderen, selv om andelen med stort tanntap økte i samme periode.

– Det er litt paradoksalt siden den orale livskvaliteten blir dårligere jo færre tenner du har. Men jo eldre man blir, jo større kan også aksepten bli for å tape en tann, sier forskeren.

Hun satser på å følge studiedeltagerne i enda flere år, og gjerne til de er 80 år.

– Med dagens forventede levealder bør det være mulig. Problemet er frafallet og at man må justere for det med statistiske metoder, sier Nordrehaug Åstrøm.

 

31 Jul 2014

kurerte diabetes type 2 i lovende forsøk på mus

Diabetes er en rask voksende folkesykdom, og det er estimert at det innen 2030 vil være rundt 440 millioner mennesker i verden som lider av sykdommen.

I dag finnes det ingen kur eller effektiv behandling som helt kan fjerne diabetessymptomene. Det jobbes derfor intenst med å finne ny og bedre medisin mot denne sykdommen – og aller helst en kur.

Nå har en gruppe forskere gjort overraskende funn som kan gi nytt håp til diabetesrammede.

Protein med skjult egenskap

Gjennom testing på mus fant forskerne ut at et spesielt protein, som allerede produseres naturlig i kroppen, kan behandle – og til og med reversere, diabetes type 2.

Dette er den vanligste diabetestypen, som rundt 350.000 nordmenn har.

Til tross for at forskerne kun har testet behandlingen på mus, føler de seg sikre på at samme behandling kan benyttes på mennesker. Akkurat det trenger det imidlertid mer forskning til for å få bekreftet.

Proteinet – kalt fibroblast growth factor 1 (FGF1) – spiller allerede en viktig rolle i kroppen vår. Det sørger for både cellevekst og vevsreparasjoner. Men – det kommer vanligvis ikke inn i blodstrømmen vår.

– Hadde ingen anelse

Forskerne fant imidlertid ut at når dette proteinet ble sprøytet inn i en muskel hos overvektig mus med diabetes, og på denne måten kom i kontakt med blodet, ble blodsukkernivået i kroppene deres kraftig redusert. Dette var en effekt som kom svært overraskende på forskerne.

– Vi hadde ingen anelse om at dette molekylet kunne ha denne effekten, sier medforfatter av studien, Michael Downes, ifølge The Verge.

Ved hjelp av en enkelt injeksjon holdt blodsukkeret seg stabilt i to dager, men ikke nok med det; langvarig behandling reverserte også insulin-ufølsomheten – den underliggende fysiologiske årsaken til diabetes-sykdommen.

I praksis var diabetesplagene helt borte, for musene.

Ingen bivirkninger

Ifølge forskningsrapporten, som er publisert i tidsskriftet Nature, skal behandlingen heller ikke ha gitt noen bivirkninger, noe som er et problem med mye av dagens diabetes-medisin.

– Å kontrollere glukose-nivået er et dominerende problem i dagens samfunn. FGF1-proteinet tilbyr en ny metode for å kontrollere glukose på en effektiv og uventet måte, sier hovedforfatter bak studien, Ronald M. Evans.

– Lang vei fra mus til menneske

Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, ser positivt på funnene, men tør ikke hoppe i taket enda.

– Denne forskningen er spennende. Imidlertid er det et godt stykke fra mus til mennesker, ofte er det snakk om ti år, sier Allgot til NRK.no.

– Mange forsøk på mus viser også at de ikke gjelder for mennesker. Vi skal absolutt være optimister ved nye funn, men vi må også være realister.

Kostbare komplikasjoner

Allgot er klar på at ny og bedre medisin blir svært viktig i årene som kommer.

– Diabetes type 2 er en stor utfordring i Norge. Sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner i øyne, nyrer, hjerte/kar og føtter. Det er store lidelser knyttet til komplikasjonene og det gir store samfunnskostnader.

Han forteller at 70 prosent av pengene som brukes på diabetes i Norge, går med til behandling av nevnte komplikasjoner.

– Derfor er det meget viktig at behandlingen blir bedre og det utvikles bedre medikamenter, avslutter generalsekretæren.

30 Jul 2014

norske barn spiser mye frukt og grønt

Barn over hele Europa spiser langt mindre frukt og grønnsaker enn de bør, viser ferske tall fra EU-undersøkelsen Pro Greens.

Gjennomsnittlig inntak ligger på 220-345 gram hver dag, mens Verdens Helseorganisasjon anbefaler at vi spiser minst 400 gram daglig.

Inntak av frukt og grønnsaker minsker risikoen for hjertesykdommer, slag, diabetes og noen typer kreft.

Over 8000 barn

Den europeiske Pro Greens-undersøkelsen omfattet tilsammen 8158 11-åringer fra 236 skoler, fordelt på ti land rundt om i Europa.

Norske barn havnet på topp med 345 gram frukt og grønt daglig, fulgt av Bulgaria med 320 gram. Finland havnet på sisteplass med 220 gram.

Men den norske plasseringen skyldes mer fruktspising enn knasking av grønnsaker. På grønnsaksfronten var svenske barn best: 60 prosent svarte at de spiser grønnsaker hver dag.

Mer grønnsaker i Sverige

- Vi tror det kommer av våre svenske skolelunsjer – de har gode salatbarer, forklarer Agneta Yngve, koordinator av undersøkelsen og professor i ernæringsfag ved Örebro universitet.

Men likevel er det ikke sunt nok, selv for svenske barn. Alle bør spise minst 200-250 gram grønnsaker for å nå anbefalingen fra Verdens Helseorganisasjon, påpeker hun.

I alle landene i undersøkelsen spiser barn mer frukt enn grønnsaker – trolig fordi barn synes frukt smaker bedre enn grønnsaker, men også fordi frukt er lettere tilgjengelig som knask mellom måltider.

Mer frukt og grønt enn før

I det minste kan norske barns kosthold ha bedret seg litt med årene, hvis man ser på tallene fra undersøkelsen UNGKOST-2000. Den gangen var inntaket av frukt og grønnsaker mye lavere – rundt 250 gram per dag.

- Det anbefales å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag, anbefaler Folkehelseinstituttet i Folkehelserapporten 2014 – men vi voksne går ikke akkurat foran med et godt eksempel.

I den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 fra 2010-11 var det bare en fjerdedel av deltakerne som spiste tilstrekkelig med grønnsaker, frukt, bær og fullkorn til å følge kostrådene.

Jenter spiser sunnere enn gutter

Den europeiske undersøkelsen viser også en kjønnsforskjell i kostholdet.

- Utenom landsforskjellene kan vi se at jenter generelt spiser mer frukt og grønt enn gutter, sier Agneta Yngve.

Denne tendensen var spesielt merkbar blant halvparten av nasjonalitetene – inkludert Sverige, Finland og Island, men ikke like mye i Norge.

- Spørreundersøkelsen viser at det er behov for promoteringsaktiviteter for å øke inntaket av frukt og grønnsaker i denne aldersgruppen, konkluderer forskerne i rapporten.

Referanse:

Fruit and vegetable consumption in a sample of 11-year-old children in ten European countries – the PRO GREENS cross-sectional survey

Pro Greens nettsted

30 Jul 2014

tidligere isolert indianerstamme er smitta av influensa

I slutten av juni tok personer fra en tidligere isolert indianerstamme med tilholdssted i Acre, grenseområdene mellom Brasil og Peru, frivillig kontakt med en gruppe FUNAI (National Indian Foundation)-ansatte.

Dette var første gang siden 1996 at Brasil har hatt offisiell kontakt med en isolert stamme.

Helt uventa var det ikke, flere ganger i juni har landsbybeboerne i dette området av Amazonas meldt om ubudne gjester – omtrent 35 personer fra en ukjent stamme har vært på jakt etter mat og redskaper.

FUNAI sendte dermed ei gruppe eksperter til området– medisinsk personell, antropologer og rådgivere på urbefolkning. 29. juni tok noen personer i urbefolkningsgruppa kontakt med FUNAI-folk.

Potensielt dødelig

Nå melder Science at det leger og antropologer frykta skulle skje faktisk har skjedd – flere av stammefolkene har fått influensa.

Sykdommen, som stort sett bare er irriterende for folk flest, er potensielt dødelig for isolerte stammer – de har ikke immunitet mot den.

De fikk hurtig behandling av medisinsk personell, men stakk så ut i jungelen igjen.

– Vi får bare håpe at alle ble behandla sånn at de ikke tar med seg sykdommen tilbake til stammen sin. Tiden vil vise om det ble reagert fort nok til å unngå en katastrofal epidemi, sier Chris Fagan som er sjef for Upper Amazon Conservancy til Science.

Mellom 1983 og 1985 døde omtrent 60 prosent av Nahua-befolkninga – som fram til da hadde vært isolert – av influensa og kikhoste, ifølge en annen Science-artikkel.

Angrepet utenfra

I Amazonas befinner det seg minst 70 isolerte indianerstammer ifølge FUNAI. Gruppa det her er snakk om skal være en del av en større gruppe med Chitonahua-folk, ifølge Adam Bauer-Goulden, sjef for Rainforest Rescue Coalition i Chicago.

En landsby like ved Xinane-elva, med mellom 40 og 100 personer som forskere tror tilhører Chitonahua-gruppa, ble fotografert fra lufta like sør for området der de tok kontakt.

FUNAI opplyser om at urbefolkninga sier at de har blitt angrepet utenfra, uten å spesifisere noe nærmere.

Survival International sier at brasilianske eksperter tror det er skogsarbeidere og kokainpushere som har beveget seg inn på Chitonahuaenes områder.

De påpeker også at hele stammer har blitt utrydda av influensaepidemier tidligere.

Fiona Watson er forskningsleder ved Survival International, hun sier at det første året med kontakt er ekstremt viktig.

– Det er i denne perioden vi ser de astronomisk høye dødstallene.

29 Jul 2014

skiftarbeid øker diabetes-risiko

Det viser en studie utført av forskere ved to kinesiske universiteter. De har analysert 12 studier fra fem land, Japan, Sverige, USA, Belgia og Kina. 

Studien omfatter mer enn 220 000 personer.

Tidligere forskning har påvist sammenheng mellom skiftarbeid og økt risiko for en rekke helseproblemer, som fordøyelsessykdommer, visse kreftformer og hjerte-og karsykdommer. Men om skiftabeid kunne gi diabetes type 2, har hittil ikke vært klart.

Forfatterne trålet derfor gjennom et stort antall vitenskapelige databaser, på jakt etter relevante studier om skiftarbeid og diabetes.

Menn mest utsatt

Forskerne kom frem til at personer med skiftarbeid i snitt hadde ni prosent økt risiko for å utvikle diabetes, sammenlignet med de som jobber vanlig kontortid.

Særlig menn er utsatt. Hos skiftarbeidende menn var diabetes-risikoen 37 prosent høyere.  

Kveldsskift ikke så farlig

De fleste skiftordninger var assosiert med økt risiko for sykdommen, sammenlignet med de som jobber vanlig kontortid.

Unntaket var kveldsskift.

Personer som jobber roterende skift, snarere enn et fast mønster, hadde høyest risiko med 42 prosent høyere enn normalen.

Forstyrrer søvnmønster

Roterende skift vil si at folk jobber ulike deler av en 24 timers syklus på regelmessig basis.

En slik turnus kan gjøre det vanskeligere for folk å venne seg til en regelmessig syklus av søvn og våken tilstand.

Tidligere studier har vist at mangel på søvn, eller dårlig søvnkvalitet, kan forårsake eller forverre insulinresistens, påpeker forfatterne.

Hemmer testosteronet?

Forskerne vet ikke årsaken til at menn ser ut til å være ekstra utsatt. Men det er mulig at skiftarbeid kan forstyrre nivået av testosteron. Tidligere studier har påvist lave nivåer av mannlige hormoner hos personer med diabetes og insulinresistens.

- Nivået av testosteron kontrolleres av den interne klokken i kroppen. Gjentatte forstyrrelser av døgnrytmen kan påvirke denne kontrollen, skriver professor Zuxun Lu.

- Studien viser at menn som arbeider skift, kanskje trenger å bli mer oppmerksomme på mulige helsemessige konsekvenser av sin arbeidsplan, skriver forskerne.

Skiftarbeid og vektøktning

Annen forskning har knyttet skiftarbeid til vektøkning og økt appetitt, som begge er risikofaktorer for diabetes. Skiftarbeid kan også forstyrre kolesterolnivået og blodtrykket.

Forfatterne understreker at de ikke kan trekke noen konklusjoner om direkte årsak og virkning, fordi studien er observerende.

Økende sykdom

Men siden anslagsvis 380 millioner mennesker på verdensbasis anslås å ha type 2 diabetes i 2025, mener forskerne at det kan være av stor betydning for folkehelsen å avdekke faktorer som kan dempe utbredelsen av sykdommen.

Studien ble utført av forskere ved Huazhong University of Science
and Technology og Jiangxi Science and Technology Normal University, Kina.

Referanse:

Suxun Lu m.fl: Shift work and diabetes mellitus: a meta-analysis of observational studies, Occupational and Environmental Medicine, juli 2014

29 Jul 2014

du har godt av å slappe av foran tv-en

Ingenting er så avslappende som å slenge seg ned på sofaen etter en stressende arbeidsdag, skru på Netflix og sette i gang en serie-marathon.

Forskere sier til og med at litt dødtid foran skjermen kan være til hjelp mot stress.

Men ironisk nok er det de som stresser mest over det som får minst igjen for å sitte foran TV-en, viser ny studie.

Underholdning mot stress

Flere studier tyder på at underholdende media hjelper oss å håndtere stress. Når man for eksempel ser en episode av Game of Thrones, trekkes bevisstheten vår bort og gir oss mer avstand til virkeligheten.

Vi distraheres og får tid til å slappe av. Dermed blir det enklere å komme seg etter en lang dag på jobb.

– Som et resultat blir man mer opplagt og man får høyere kognitive prestasjoner. I helhet viser dette oss at underholdende media-bruk, som TV og spill, er en gunstig og effektiv mental helbrednings-strategi, skriver Leonard Reinecke i en epost til forskning.no

Reinecke har forsket på hvordan vi håndterer stress gjennom mediabruk. Men i hans nyeste studie viser han at det finnes de av oss som ikke drar fordeler fra sofasittingen.

Viljestyrke og dårlig samvittighet

Reinecke og hans forskerteam har tatt utgangspunkt i en teori som baserer seg på at viljestyrke er en begrenset ressurs som kan brukes opp i løpet av en dag.

Har man en stressende jobb hvor man konstant må bruke viljestyrken for å unngå feil og ta vanskelige avgjørelser, vil det tære på even til å utøve viljestyrke senere på dagen.

Da er ofte TV-en mer fristende, fordi den krever lite og gir enkel glede og avslapning. Men i Reineckes undersøkelser, viste det seg at å bruke medier til avslapning ikke bestandig hadde en god effekt.

Bortkastet tid

I et forsøk med 471 deltakere, kartla Reinecke hvordan forsøkspersonene hadde opplevd arbeidsdagen, hva de følte etter jobb og hvilke typer medier de brukte.

Det viste seg at de som var spesielt slitne etter jobb eller skole, hadde en tendens til å oppleve mediabruken sin som bortkastet tid.

Som konsekvens hadde de dårlig samvittighet for tiden de hadde brukt foran TV-en.

Denne skyldfølelsen reduserte dermed fordelene de kunne ha fått fra et par bekymringsfrie timer med TV.

Slapp av med måte

Altså kan det se ut som om TV-titting er bra for deg, så lenge du ikke sitter med dårlig samvittighet når du ser på.

Men Reinecke understreker at selv om TV kan være en god ressurs mot stress,er det likevel ikke grunn til å parkere foran skjermen for godt.

– Vi begynner å se på mediabruk som en årsak til svekket viljestyrke. Med den konstante tilgangen på smarttelefoner, internett og kommunikasjon, virker det som om det er mer en byrde og en stressfaktor, enn en helbredende ressurs, sier Reinecke i en pressemelding.

– Overdreven mediabruk er selvfølgelig også en årsak for stress. En balansert helbredelsesmeny som kombinerer mediabruk med andre sosiale, kulturelle og sportslige aktiviteter gir optimal velvære, konkluderer han.

Referanse:

Reinecke, Hartmann og Eden (2014) The Guilty Couch Potato: The role of Ego Depletion in Reducin REcovery Through Media Use. Journal of Communication.  

29 Jul 2014

kan man ha dårlig retningssans?

Det kan virke som noen navigerer seg enkelt frem til dit de skal, uten særlig anstrengelse. Mens andre sliter med å finne veien tilbake til hotellet etter en lang dag med sightseeing i en fremmed by.

Da kategoriserer vi dem ofte som mennesker med god eller dårlig retningssans.

Men hva er egentlig retningssans?

En liten del av en stor helhet

Ifølge May-Britt Moser, nevrofysiolog på Kavliinstituttet i Trondheim, er evnen vår til å navigere oss frem, en sammensatt prosess som skjer flere steder hjernen vår, i forskjellige nerveceller.

Retningssansen er bare en del av en større mekanisme: stedsansen. Du må vite hvilken retning du skal i, men du må jo også vite hvor du er, hvor langt du har gått, hvilken fart du har, hvilke grenser det er der du beveger seg, og mye mer.

Når vi snakker om retningssans i dagligtale, mener vi mest sannsynlig stedsans.

Tar rottehjerner til hjelp

For å vise hvordan hjernen oppfører seg når du benytter stedsansen din, beskriver Moser en undersøkelse av rotter hvor nervecellene deres i ulike deler av hjernen ble kartlagt i sammenheng med hvor i rommet rottene befant seg.

Kartleggingen foregikk ved å lese av ørsmå elektriske pulser, som viste aktiviteten til nervecellene som ble registrert.

Forskerne observerte blant annet at nerveceller i den delen av hjernen som heter hippocampus, bare var aktive i spesielle deler av rommet. Dersom rotten befant seg i det nordøstlige hjørnet, var én nervecelle aktiv. Mens om det gikk til det sørvestlige hjørnet, slukket den første cellen, mens en annen ble aktiv.

Slik er det også i menneskehjernen. Det har blitt målt hos pasienter som sjekkes for epileptiske anfall.

Retninger og koordinater

Men for å navigere deg frem, bør du også vite noe om hvilken retning du skal. 

– Alt har med hvor du er hen, og om du kjenner deg igjen i miljøet du er i. Du må også vite om du skal gå nordover eller sørover, påpeker Moser.

Derfor har vi også nerveceller som kartlegger hvilken retning vi går i. Hos en forsøksrotte kan cellene demonstreres ved at den løftes forsiktig opp og vendes i forskjellige retninger. Da er det mulig å se hvordan de ulike nervecellene blir aktive og slukker igjen, alt etter hvilken retning hodet peker i.

Gitter med koordinater

Nå vet vi altså hvor vi er i rommet og hvilken retning vi går i. Men hvordan vet vi hvor langt vi har gått og hvor langt vi skal gå?

Dette er gittercellenes jobb. Gittercellene danner et rutenett av aktivitet når rotten går rundt. Forskerne tror det er dette rutenettet som som måler avstandene rotten har gått, og lager et kart på grunnlag av disse målene.

– Disse cellene fungerer som et koordinatsystem, eller lengdemålere, som forteller hvor langt du har gått, forteller Moser.

Dette aktivitetsmønsteret kan legges over et hvilket som helst miljø – det fungerer som en universell målestav.

Celler som setter grenser

Men hva om du er ute og går på fjellet? Du vet jo innmari godt at det finnes en fjellskrent du absolutt ikke burde gå utfor, men hvordan vet du det?

– Da tar vi i bruk grensecellene, som signaliserer grenser i miljøet, sier hun.

Vender vi tilbake til rottene igjen, kan vi se at en grensecellene blir aktiv når rotten går langs den østlige veggen av rommet, mens en annen celle lyser opp når rotten går langs den nordlige veggen.

Til sammen gir disse fire celletypene oss mye av det vi trenger å vite for å komme oss opp og frem her i verden.

– Nå kan du begynne å sette sammen informasjonen fra alle disse celletypene og begynne å navigere, sier Moser.

Men hvorfor er noen dårligere enn andre, da?

Disse cellene har vi alle mann på plass. Så tilbake til det innledende spørsmålet, går det da an å ha dårlig stedssans?

Skal man tro Moser, er vi utgangspunktet selv ansvarlige for hvordan vi tar i bruk stedssansen og hvor observante vi er på omgivelsene våre.

Vi alle er utstyrt med de samme redskapene for navigering, men noen er flinkere enn andre til å finne frem. Det kan skyldes arv.

– Normale mennesker har alle disse nervecellene intakte, men for å kunne kartlegge omgivelsene, må du kunne bruke dem effektivt, og du må ha god hukommelse for det. Og for å ha god hukommelse for et miljø, må du være oppmerksom. Er du ikke det, kan du ikke kartlegge det heller.

– Noen er kanskje mer opptatt av å se på folk rundt seg enn å følge med på gatekryss eller hvor sola står på himmelen, konkluderer hun.

28 Jul 2014

målte bakterier i tarmen med smarttelefoner

Kan trening, endring i kosthold, nedstemthet eller lite søvn forstyrre den sunne tarmfloraen vår? 

For å få et innblikk i hvordan våre tarmbakterier lar seg påvirke av hva vi foretar oss, utstyrte forskere deltagerne med egne app-er til smarttelefoner.

Så ble de bedt om å angi seg selv i detalj daglig, gjennom et helt år. 

Forskerne ved Massachusetts Institute of Technology og Harvard ville se hvordan tarmbakteriene våre lar seg påvirke av hva vi foretar oss. 

Forbausende stabile

- Det var imponerende hvor raskt tarmfloraen endres ved magesykdom og utenlandsreiser, sier professor Lawrence David ved Duke University i North Carolina, USA, medforfatter av studien. 

Men det skal mye til før våre bittesmå, livsnødvendige følgesvenner svikter oss. Bakteriefloraen forbausende lite av trening, kosthold og søvn, viser studien som nettopp er publisert i tidsskriftet Genome Biology. 

Digital dagbok

Forskerne ba deltakerne om å plotte inn sine daglige gjøremål i en digital dagbok, via en mobil-app. Studien pågikk gjennom et helt år. 

De to deltagerne tastet inn data om sine daglige aktiviteter, inkludert kosthold, mosjon, avføring og hvilket humør de var i.

På forhånd hadde forskerne tatt prøver av deltakernes tarminnhold. Underveis i forsøket sendte deltakerne også forløpende inn både spytt- og avføringsprøver.

Sammenlignet dagbok med tarminnhold

Dataene fra dagbøkene ble sammenholdt med genetisk analyse av bakterieprøvene, for å se hva som hadde størst innvirkning på sammensetningen av bakteriefloraen.

Resultatene viste at deltakerne hadde en standard bakterieflora, som var upåvirket av søvnmengde, trening og humør.

Utenlandsreise og magesjau

Forskerne registrerte betydelige endringer i tarmfloraen bare ved to tilfeller.

En av deltagerne flyttet utenlands og den andre fikk en betydelig matforgiftning. Effekten av ny diett på spesifikke grupper av bakterier inntraff i løpet av en enkelt dag.

- Jeg ble forbauset over å se hvor mye en eneste matforgiftning påvirket tarmbakteriene. Sykdommen førte til en umiddelbar, betydelig nedgang av de fleste eksisterende bakteriene i magen, sier Lawrence David. 

Bakteriefloraen unik

Vår bakterieflora er fellesskapet av bakterier vi bærer med oss, og er individuell for hver person.

Bakteriene lever stort sett i harmoni med oss, men det er antatt at sammensetningen av vår bakterieflora har innvirkning på helsen vår.

Forstyrrelser av tarmfloraen kan føre til en rekke sykdommer. 

Likevel vet vi for lite om hvordan livsstil kan påvirke dynamikken i tarmfloraen, understreker forskerne. 

Smittsomme sykdommer

På forhånd ble deltakerne nøye informert og spurt om sin villighet til å avsløre et så bredt utvalg av sine personlige, daglige handlinger. 

- Studien har gitt oss mange nye ideer for å følge opp studier og analyser av mikrobiell økologi i tarmen, samt smittsomme sykdommer hos mennesker, sier David.

Referanse:

Lawrence David m. fl: Host lifestyle affects human microbiota on daily timescales, Genome Biology, juli 2014

28 Jul 2014

rus gir mer partnervold

Partnervold er et stort problem i mange land, og i Norge blir anslagsvis hver fjerde kvinne utsatt for partnervold minst én gang i løpet av livet.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) la tidligere i sommer fram en studie som viser sammenhengen mellom rusmiddelbruk hos overgripere og partnervold, rapportert av kvinner på krisesentre i Norge.

Resultatene viser store forskjeller mellom ulike kvinnegrupper.

Undersøkelsen avdekker at nærmere 60 prosent av de norskættede kvinnene kom til krisesenter etter at de var blitt utsatt for vold begått av en partner i rus. Blant innvandrerkvinnene var det bare 26 prosent av kvinnene som oppga at partneren hadde vært ruset.

Til gjengjeld var andelen som svarte «vet ikke» mye høyere blant innvandrerkvinnene. Nesten 50 prosent oppga at de var usikre på om partneren var ruset da angrepet skjedde.

– Når vi ser bort fra andelen som svarer «vet ikke», viser undersøkelsen likevel at fysisk vold forekommer oftere når partneren er ruset, både blant etnisk norske kvinner og innvandrerkvinner, kommenterer  SIRUS-forskerne Ingunn Olea Lund og Hilde Pape.

– Den høye andelen som svarer «vet ikke» er kanskje et uttrykk for at rus er et mer sensitivt tema blant innvandrere enn i resten av befolkningen.

Har brukt krisesentrenes egne data

Norge har i dag nærmere 50 krisesentre som tar imot personer, vanligvis kvinner og barn, som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesentrene registrerer ulike typer data når kvinner kommer til krisesentrene.

Forskerne har brukt disse dataene til å beskrive krisesenterbeboere som har vært utsatt for partnervold, til å undersøke hva slags overgrep de har blitt utsatt for, og om det finnes forskjeller mellom norskættede kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn.

- Vi fant overraskende store forskjeller mellom disse to gruppene, forteller Lund

Innvandrerkvinner er sterkt overrepresentert

Undersøkelsen avdekker blant annet at innvandrerkvinnene er overrepresentert ved krisesentrene og utgjør hele 62 prosent av belegget, til tross for at de bare utgjør 14 prosent av befolkningen.

Innvandrerkvinnene har også gjennomsnittlig lengre oppholdstid ved krisesentrene.

– Vi kjenner ikke årsaken til denne forskjellen, men vi vet fra før at en høy andel av innvandrerkvinnene ved krisesentrene har dårlige norskkunnskaper. Det kan tyde på at de ikke har vært lenge i landet. En norsk kvinne som opplever partnervold kan ofte søke tilflukt hos familie eller venner, men dette kan være vanskeligere for innvandrerkvinner som nylig har kommet hit, antyder Lund.

Forskjeller i sosial status

De norske kvinnene og innvandrerkvinnene var også forskjellige med hensyn til sosial status.

Andelen norske kvinner som mottok trygd eller sosialhjelp var betydelig større enn blant innvandrerkvinnene (55 mot 37 prosent). Andelen som var i jobb var omtrent lik (henholdsvis 33 og 37 prosent).

For å oppsummere: studien viste at kvinner med innvandrerbakgrunn og trygdemottakere er overrepresentert ved krisesentrene. Rus hos overgriper er assosiert med forekomst av fysisk partnervold både blant norske kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn, men sammenhengen er tydeligere for det norske utvalget.

Den høye andelen kvinner med innvandrerbakgrunn som svarer «vet ikke» når de blir spurt om overgriper var ruspåvirket under overgrepene, understreker viktigheten av at slike spørsmål blir stilt på en kulturelt sensitiv måte.

Referanse:

Lund, Ingunn Olea; Characteristics of a national sample of intimate partner violence (IPV) victims: Associations between perpetrator substance use and physical IPV, Nordic Studies on Alcohol and Drugs. Volume 31, Issue 3, Pages 261–270, ISSN (Online) 1458-6126, DOI: 10.2478/nsad-2014-0021, June 2014

27 Jul 2014

– smarttelefonen er en del av bevisstheten din

En kontroversiell teori om hvordan bevisstheten vår fungerer vekker for tiden oppsikt blant kognisjonsforskere.

Vi tror bevisstheten vår finnes i hjernene våre. Men Extended Mind Theory påstår noe annet:

I virkeligheten henger bevissthet og kognisjon veldig nøye sammen med omgivelsene våre. Redskaper som blyanter, papir, huskelapper, kalendere, datamaskiner, kalkulatorer, nettbrett og smarttelefoner – ja, alle de redskapene vi bruker – fungerer i praksis som en del av bevisstheten vår.

Ytre hukommelse

Tradisjonelt har man ment at bevisstheten vår oppstår ved at prosesser i hjernen behandler de inntrykkene og den kunnskapen vi får fra omgivelsene. Extended Mind Theory tar et oppgjør med den oppfatningen, forteller kognisjonsforsker Thomas Wiben Jensen fra Centre for Human Interactivity, Syddansk Universitet.

– Ifølge denne teorien er det ikke slik at vi bare bruker de fysiske omgivelsene som hjelpemidler når vi skal tenke og handle – de kan også ses som en del av tenkningen vår. For eksempel innfører du en ytre hukommelse hvis du skriver en handleliste, sier Jensen.

Når du har med en handleliste til butikken, gjør den mer enn å hjelpe deg å huske de varene du vil ha. Den avgjør kanskje også den ruten du beveger deg rundt i supermarkedet fordi du finner ting i den rekkefølgen de står på listen – først grøntavdelingen, så kjøttavdelingen og til slutt avdeling for meierivarer. Slik blir den en del av den måten du tenker på når du er i butikken.

Å skrive er å tenke

En skolestil er også en såkalt ytre hukommelse.

– På et mer komplekst nivå er det å skrive f. eks. en skolestil også en form for forlenget bevissthet. På forhånd har man kanskje noen litt rotete tanker om hva man mener om emnet man skal skrive om. Men det er først i det øyeblikket man får ned tankene på papiret at de blir samlet til en sammenhengende og gjennomtenkt holdning, og man vet hva man mener, forklarer Jensen.

– Å skrive er altså en særskilt strukturert måte å tenke på, påpeker han.

De fysiske tegnene på papiret eller skjermen gjør at du kan se tankene dine fysisk, og dermed endre, omstrukturere og videreutvikle dem på en helt andre måte enn ved bare å tenke over dem. Slik kan skriften og skriveprosessen, ifølge Extended Mind Theory, også betraktes som en del av tenkning og kognisjon.

– Det betyr selvfølgelig ikke at en kulepenn og et papirark har en bevissthet selv. Det vil være absurd å påstå. Men kognisjonen er ikke bare en mental prosess som finner sted i hjernen. Derimot oppstår den i samspillet med omverdenen – persepsjon, handling og kognisjon henger sammen, sier Jensen.

Den indre og ytre verden kan ikke skilles

Extended Mind Theory utvider bevissthetsprosessene til å omfatte mer enn bare menneskets hjerne og kropp. Den er basert på et oppgjør med noen av de mest grunnleggende ideene innen bevissthetsfilosofi.

Den typen filosofi ble grunnlagt på 1600-tallet, da filosofen René Descartes (1596–1650) gjorde seg noen tanker som senere har hatt en enorm innflytelse på synet vårt på bevissthet og tenkning. Filosofen analyserte seg frem til at det er en grunnleggende forskjell på den indre og den ytre verden:

  • Res cogitans – den indre sjelelige verden. Det som er inne i oss, og som ifølge Descartes har tenkning som definerende egenskap.
  • Res extensa – den ytre, materielle verden. Alt det som er utenfor mennesket, og som har utstrekning som definerende egenskap.

– Teorien kan ved første øyekast virke latterlig, siden den pirker i noe av det mest fundamentale i forståelsen vår av oss selv og verden. Vi er vant til å se det indre og det ytre som prinsipielt atskilt. Men hva hvis det ikke er så enkelt? spør Jensen.

Alzheimerspasienter beviste teorien

Mannen som utviklet Extended Mind Theory heter Andy Clark, og han er professor i filosofi ved Universitetet i Edinburgh. Han har blant annet studert enslige eldre mennesker i byen St. Louis i USA. Eldre med Alzheimers sykdom, som fører til dårlig hukommelse. 

Studiene viste at noen av dem klarte seg utmerket i sitt eget hjem, selv om sykdommen var veldig fremskreden. Når legene testet de gamle, var hukommelsen svært dårlig. Hvordan kunne de klare hverdagen?

Svaret var at de brukte huskelapper. Og de hadde skrevet navn på familiebildene. De hadde også skrevet ned hvordan de var i familie med menneskene på bildene.

Dermed hadde de brukt den ytre verden til å fylle ut hullene i sine biologiske kognisjonsevner. Med andre ord hadde huskelappene sine blitt en slags ekstra harddisk – en del av kognisjon og hukommelse. Omgivelsene ble integrert i tenkningen sin.

– Du vil kanskje si at det er forskjell på en lapp og et minne. For eksempel kan man miste lappen. Men minner kan også forsvinne. Og kanskje er det nettopp noe «ytre» – en lukt, et ansikt, et navn – som gjør at man finner tilbake til det, sier Jensen.

Et større system 

Ifølge Extended Mind Theory så begrenser altså bevissthet og kognisjon seg til det indre, men noe som skjer i et system som består av både individ og omverden.  

– Det høres kanskje litt merkelig ut. Men bare tenk på hvordan dyktige fotballspillere behandler ballen som om den var en forlengelse av dem selv, sier Jensen.

– Den fotballmessige kognisjonen og intelligensen kan ikke skilles fra ballen eller med- og motspillere. Den er en del av et større kognitivt og kroppslig system.

Ikke selvstendig kognisjon

Et annet eksempel er når man alltid har smarttelefonen innen rekkevidde. Man bruker den til å snakke, skrive, ta bilder, ta opp og se videoer, spille, høre musikk, kjøpe klær, lage utregninger og alt mulig annet.

– Kognitivt sett blir telefonen en forlengelse av oss selv. Den blir som et ekstra bein eller en større sosial bevissthet.

– Igjen er det viktig å understreke at verken en fotball eller en telefon er kognitive i seg selv, men de kan inngå som komponenter i et kognitivt system, sier Jensen.

Analyserer ny teknologi

Som alle andre vitenskapelige teorier åpner Extended Mind Theory for å undersøke verden på nye måter.

Vi kan undersøke de kognitive prosessene som ligger til grunn for handling i verden. Det gjelder særlig ny teknologi.

– Verden blir i høyere og høyre grad styrt av avansert teknologi. Den gjør sitt inntog på sykehus, skoler, pleiehjem, i transportsektoren og i hjemmet. Men hvis vi skal bli flinkere til å utvikle disse redskapene og systemene, er det viktig at vi lærer å tenke over interaksjonen vår med dem, sier Thomas Wiben Jensen.

Det er en komplisert oppgave. Men Extended Mind Theory gir oss muligheter for å løse den.

– Teorien gir oss muligheter for å se på interaksjonen vår med teknologi som systemer hvor vi inngår som komponenter. Systemer som også kan produsere intelligente løsninger vi ikke selv i isolasjon ville ha kommet frem til.

– Menneskets tenkning utvikler seg i vekselvirkning med den tekniske utviklingen. Mennesker utvikler ny teknologi – som for eksempel trykkekunsten eller datamaskinen – men denne teknologien påvirker også tilbake på våre kognitive kapasiteter, sier Jensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Jul 2014