Daily Archives: July 3, 2014

innleide arbeidstakere har lite innflytelse

Trenden i Norge og internasjonalt er stadig mer outsourcing av tjenester. For eksempel er det stadig færre som ansetter en vaktmester, i stedet blir vaktmestertjenester leid inn.

På samme måte blir renhold satt ut til rengjøringsfirma. På byggeplasser blir håndverkere leid inn på prosjektbasis.

– I noen bransjer er det så mange leverandører og underleverandører inne at det blir snakk om et leverandørhierarki. Jo lavere i hierarkiet du er, desto dårligere er ofte arbeidsbetingelsene dine, sier seniorforsker Kari Skarholt ved Sintef.

– Det går utover trivselen og helsa.

I et treårig forskningsprosjekt har hun og kollegaene studert hvordan outsourcing påvirker arbeidsvilkårene til den innleide arbeidskraften. Målet er økt kunnskap om hva som påvirker sykefravær i norsk arbeidsliv.

– Som innleid arbeidstaker har du ofte lite innflytelse på egen arbeidssituasjon. Det er negativt siden kontroll over egen arbeidssituasjon er en av de viktigste faktorene for å trives på jobben, sier Skarholt.

Tidspress og dårlige kontrakter

 Hun peker på at arbeidsgivere kan ha mer makt over innleide enn egne ansatte.

– Arbeidskontrakten til innleide er mer spesifikk på arbeidsoppgaver enn for de ansatte. Det gjør det lettere å kontrollere og finne feil hos innleide. Oppdragsgiver kan også si opp kontrakten, mens det er vanskeligere å si opp fast ansatte, sier Skarholt.

I tillegg er dårlige arbeidskontrakter en utfordring for innleide arbeidstakere, mener hun. Arbeidskontrakten som er fremforhandlet mellom oppdragsgiver og leverandør, stiller ofte økte krav til effektivitet og produktivitet, som ofte er selve målet med å sette ut tjenesten.

– Det er viktig å ha nok tid til å utføre oppgavene man er leid inn til å gjøre, for eksempel at renholdsarbeideren faktisk rekker å gjøre rent. Hvis ikke skapes misnøye hos både arbeidstakeren og oppdragsgiveren. Særlig i byggenæringen ser vi at dårlige kontrakter svekker så vel sikkerheten som arbeidsmiljøet til de innleide, ofte utenlandske, arbeidstakerne.

Trivsel mot sykefravær

Forskerne har studert fire bransjer som har ulik grad av tjenesteutsetting:

Helsesektoren som i liten grad leier inn arbeidskraft, og renhold, byggenæringen og olje og gass, som har høy grad av outsourcing.

De har blant annet gjennomført 80 dybdeintervju blant både ledelsen, ansatte og innleide i disse fire bransjene.

– Mye forskning på sykefravær er problemorientert og leter etter årsaker til at sykefraværet er så høyt. Vi har fokus på hva som skaper godt arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Trivsel antas å ha positiv effekt på helsa og kan dermed forebygge eller redusere sykefraværet, sier Skarholt.

Forskerne har også analysert sykefraværsstatistikken for de fire bransjene for 4. kvartal 2010. Sykefraværet varierer fra 3 til 11 prosent bransjene imellom.

Høyest fravær hadde renholderne, mens tømrerne lå lavest. Noe av variasjonen i sykefraværet skyldes arbeidsbetingelser, ifølge forskeren.

– Vi ser at sykefraværet er forskjellig for samme yrkesgruppe avhengig av ansettelsesforhold. Blant annet har renholdere som er ansatt i store rengjøringsbedrifter høyere fravær enn de som er ansatt direkte i bedrifter, der de inngår som en naturlig del av arbeidsmiljøet, sier hun.

Trenger gode kollegaer

Arbeidstakerne i alle de fire bransjene trekker frem betydningen av gode kollegaer og sosial støtte for et godt arbeidsmiljø – uavhengig av om de er fast ansatt eller innleid, utenlandske eller norske.

– God støtte fra kolleger og nærmeste leder ser ut til å gjøre arbeidstakerne mer robuste til å takle endringer og økte krav til effektivitet, sier Skarholt. Dette gjelder uansett grad av tjenesteutsetting og plass i leverandørhierarkiet.

– Det psykososiale miljøet på arbeidsplassen er viktig for jobbtrivselen. Alle mener at det er viktig å bli hørt og inkludert på arbeidsplassen. Her ser vi at er sjefens lederstil kan gjøre en stor forskjell.

Hun viser til en bedrift i byggenæringen hvor anleggslederen var tett på i alle ledd, fra sine egne ansatte til de ansatte i norske innleide håndverkerfirma og ned til innleide polske arbeidere.

– Når lederen er ute på byggeplassen hver dag, og følger opp rutiner for HMS og snakker med fagarbeiderne, så fører det til god integrering av alle som jobber på byggeplassen. God ledelse skaper et inkluderende arbeidsmiljø, fremmer helsa og sikrer effektivitet, sier hun.

Anbefaler tett ledelse

I byggebransjen kan arbeidsforholdene variere fra byggeplass til byggeplass, og de lokale forholdene påvirker trivselen og helsa.

På en annen byggeplass så forskerne at noen av de norske ansatte ekskluderte de polske håndverkerne som var innleid via et polsk snekkerfirma.

– Det kan skyldes alt fra frykt for å miste jobben til frykt for at yrket mister status. Resultatet er uansett negativ konkurranse, konflikter og dårlig arbeidsmiljø for alle. Det trengs en bevisst strategi og oppfølging fra den lokale ledelsen for å unngå slike effekter ved outsourcing.

Rådet fra Skarholt til ledere i alle bransjer, er å være synlige og tilgjengelige, og lytte til arbeidstakerne.

– Tett på ledelse vil bidra til å fremme trivsel og god helse på arbeidsplassen, sier hun.

Referanser:

Kari Skarholt m.fl.:Health promoting leadership practice in four Norwegian Sectors, Health Promotion International. Kommer i 2014.

Kari Skarholt og Stian Antonsen: Inside outsourcing: The effects of outsourcing on work conditions within cleaning and construction. Sintef, 2012

03 Jul 2014

er tatoveringer farlig?

Ildsprutende drager, filmhelter, pinup-jenter eller det klassiske hjertet med mor i midten. Tatoveringer kommer i mange motiver og fasonger, men hva mener hudlegene?

Vi har spurt Jørgen Serup, professor i hudsykdommer ved Bispebjerg Hospital i Danmark.

Du får ikke hudkreft

Tatoveringer består av blekk, som faktisk inneholder de samme nikotinstoffene som i tobakk.

Det kan være årsaken til at noen tror tatoveringene øker faren for kreft. 

Men det foreligger ingen dokumentasjon på noen sammenheng mellom tatoveringer og kreft. Snarere tvert imot, forteller Jørgen Serup:

– Svarte tatoveringer absorberer faktisk de farlige UV-strålene som kan forårsake hudkreft. Så i teorien fungerer disse tatoveringene som en solblokk.

Det betyr ikke at tatoveringer er fremtidens solkrem.

Hver femte person med tatoveringer må nemlig dekke dem til når de oppholder seg i direkte sollys. Hudområdet der tatoveringen sitter, utvikler ofte overfølsomhet overfor solen.

Hold deg unna rødt

Det finnes mange argumenter mot å tatovere seg, mener hudlegen.

– Det finnes noen skrekkargumenter: infeksjoner, byller, sår, høy feber og blodforgiftning, også kalt sepsis, forteller Serup.

Spesielt røde tatoveringer bør få alarmklokkene til å ringe. Du bør holde seg unna rødfargen – særlig hvis du har tendens til allergi.

– Røde tatoveringer og blandingsfarger med rødt er spesielt allergifremkallende. Det røde blekket inneholder azo-fargestoff, som også finnes i for eksempel ballonger. Det er ekstremt allergifremkallende, forteller Serup.

Om du vil vite hva blekket ellers inneholder, kan ikke Serup gi deg svar.

– Man får ikke vite hva som er i blekket, og man kan ikke stole på det som står på merkelappen. Å tatovere seg er et sjansespill, fastslår han.

Tatoveringsblekk inneholder både kjemiske stoffer og partikler. Noen av stoffene beveger seg over i blodet i løpet av få dager og vil alltid søke mot den nærmeste lymfen.

Tar du en grønn tatovering på underarmen, kan lymfen i armhulen bli grønn.

Argumenter for?

Men finnes det argumenter for tatoveringer?

–  Veldig mange liker tatoveringer ganske enkelt, og det er jo et personlig valg. Du må bestemme det selv, slik du må bestemme deg om du vil kjøre på rødt lys, sier hudlegen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

03 Jul 2014

barn som sluker sukker

Barna i en europeisk undersøkelse fikk i seg nærmere 100 gram sukker hver dag. Det tilsvarer 33 sukkerbiter, eller mer enn én liter brus om dagen. Men sukkeret kan også komme fra sunnere matvarer, som frukt og melk.

Dersom maten er tilsatt mye sukker, er det usunt for barna. Studien skiller ikke mellom tilsatt sukker, som det er mye av i saft, brus, kaker og godteri, og mat som naturlig inneholder sukker.

Det totale sukkertallet er likevel høyt, mener en av forskerne bak studien.

– Forbruket av kraftig sukrede matvarer, som godteri og brus, er for høyt blant europeiske barn, sier svenske Christel Larsson, professor i ernæringsvitenskap ved Göteborgs universitet.

Verst i Tyskland

Sverige, Belgia, Tyskland, Estland, Ungarn, Spania, Italia og Kypros deltok i studien under det europeiske Idefics-prosjektet.

I overkant av 9000 barn mellom 2 og 9 år ble undersøkt i 2007 og 2008.

For barna i undersøkelsen utgjør sukkeret i gjennomsnitt en fjerdedel av energien de får fra mat.

Verst står det til i Tyskland, der barna får 30 prosent av energien fra sukker. Sverige ligger midt på treet med 22 prosent.

Både i Sverige og i Norge anbefaler helsemyndighetene at tilsatt sukker ikke utgjør mer enn ti prosent av energiinntaket.

Den europeiske studien har ikke tall for andelen tilsatt sukker.

Larsson viser til tall fra Sverige, der andelen tilsatt sukker økte fra 1980-tallet til 2003. Svenske åtteåringer fikk i 2003 minst 12 prosent av energiinntaket sitt fra sukrose, som er en del av det tilsatte sukkeret. Det finnes ikke nyere tall enn dette.

– Brus betyr mest

Norge er ikke med i undersøkelsen. Her var den siste store undersøkelsen av barn UngKost-undersøkelsen i 2000. Den viste at fireåringer fikk 15 prosent av energiinntaket sitt fra tilsatt sukker.

Forbruket av tilsatt sukker hos befolkningen sett under ett har gått ned de siste årene, viser Helsedirektoratets årlige undersøkelser. De anslår at inntaket av sukker har minsket også blant de unge. Det gjelder for eksempel for toåringer fra slutten av 1990-årene fram til 2007.

Norske barn er sannsynligvis ikke særlig annerledes enn svenske, ifølge Christian A. Drevon, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Brus er det som betyr mest for sukkerinntaket i Norge. Selv om inntaket av sukkerholdig brus har blitt mindre, er vi fortsatt blant dem som drikker mest brus i verden. Vi spiser dessuten mye godteri, sier han.

Saft er også en sikker sukkerkilde.

Fest i helgene

Barna i Europa spiser mye sukker gjennom hele uka, men sukkerfesten topper seg i helgene.

Likevel får de ikke i seg mer energi totalt i helgene, viser den europeiske undersøkelsen.

– Det tyder på at sukkerinntaket i helgene skjer på bekostning av energi fra annen mat, sier Larsson.

Hun er bekymret for konsekvensene av ubalansen i kostholdet, om sukkeret kommer fra godteri heller enn frukt og juice.

– Den største helsefaren er at man i tidlig alder venner seg til et høyt inntak av sukkerrik kost som gir mye energi, men lite næring. Det kan føre til negative konsekvenser for tannhelsen, og til en økt risiko for overvekt dersom ubalansen mellom energiinntak og fysisk aktivitet vedvarer, sier Larsson.

Venner seg til søtsmaken

Postdoktor Anne Lene Kristiansen ved Universitetet i Oslo deler bekymringen.

– På kort sikt er det et problem dersom barna får i seg sukker i stedet for de vitaminene og mineralene de trenger. Barn som vokser trenger energiriktig kost mer enn voksne gjør, fordi de skal bygge opp kroppen, sier Kristiansen, som forsker på kosthold blant barn.

– Barna tar med seg vaner videre. Drikker du mye brus, kan du få en preferanse for det søte, og velger søtere mat seinere i livet.

Usikker metode

Den europeiske studien er en spørreundersøkelse der foreldrene til barna ble bedt om å oppgi hva barna hadde fått i seg det siste døgnet. Forskerne samlet også inn data om hva barna spiste og drakk på skole og i barnehage.

Drevon sier at det er umulig å måle sukkerinntaket på en objektiv måte. Derfor er spørreundersøkelser av mange mennesker blant de beste metodene. Men slike undersøkelser er svært usikre fordi folk ofte oppgir å få i seg mindre sukker enn de egentlig gjør.

– De vet det er usunt, og kan sminke virkeligheten, sier Drevon.

Referanse:

Svensson, Å., m.fl.: European children’s sugar intake on weekdays versus weekends: the IDEFICS study. European Journal of Clinical Nutrition, 14. mai 2014.

03 Jul 2014