Daily Archives: July 4, 2014

lever eldre mødre lenger?

Dersom en kvinne får barn seint i livet, kan det tyde på at hun kommer til å leve lenger. Det har flere studier vist, også en norsk undersøkelse fra noen år tilbake.

Årsakene kan være mange, men kvinnene blir neppe gamle fordi de får barn seint. Bakenforliggende faktorer som helse, gener, sosiale muligheter og egne valg kan påvirke.

Ifølge en fersk amerikansk studie har kvinner som får barn etter at de har fylt 33 år dobbelt så høy sannsynlighet for å leve til de er mer enn 95 år gamle, sammenlignet med kvinner som fikk siste barn før de var 30.

Studien har de siste dagene blitt omtalt i en rekke medier, deriblant amerikanske TIME Magazine og britiske The Guardian.

Men denne forskningen har store svakheter, mener Per Magnus, professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og strategirådgiver ved Folkehelseinstituttet.

Han er kritisk til både metode og hvordan forskerne tolker resultatene sine.

– Kvaliteten på studien er for lav, sier Magnus til forskning.no.

– Svært usikre funn

Det er vanskelig å si at det er dobbelt så høy sannsynlighet for å leve lenger om du får barn etter 33 år, for statistikken viser at det kan være alt fra like stor sjanse til nesten fire ganger så stor sjanse.

– Det betyr at funnene blir svært usikre, sier Magnus.

De amerikanske forskerne undersøkte levealderen til 311 kvinner fra familier der mange levde uvanlig lenge, og sammenlignet dem med en gruppe på 151 som ikke levde fullt så lenge. Kvinnene var danske og amerikanske, og altså født for en god stund siden.

Slik fant de ut at kvinnens alder ved siste barnefødsel til dels kunne forutsi hvor lenge hun kom til å leve. Men viktigere enn tidspunktet for siste svangerskap, var det om hun tilhørte en familie der folk levde lenge.

Snever studie

De amerikanske forskerne skriver selv at det vil være en fordel å gjenta studien med flere mennesker for å få mindre sprikende resultatene. Magnus mener de ikke kan slå fast noe som helst før de har gjort det.

Han mener gruppa med kvinner fra de lengstlevende familiene er altfor spesiell til å kunne si noe om folk flest. Dette er de amerikanske forskerne klar over, men de viser til at andre studier har fått lignende resultater.

Gruppa «vanlige folk» som de lengstlevende skal sammenlignes med er også for liten og snever til å være en god kontrollgruppe, ifølge Magnus.

– De burde inkludert alle menneskene de hadde data om, sier han.

Det avviser en av forskerne bak studien, Thomas Perls ved Boston University. Han skriver i en e-post til forskning.no at resultatene er statistisk signifikante, altså sannsynligvis ikke tilfeldige, og at det derfor ikke er nødvendig å ha med flere personer i kontrollgruppa.

Mener gener bremser alder

Sammenhengen mellom siste barn og lang levealder betyr ikke at det å få barn seint påvirker levealderen, understreker forskerne bak studien. Det viser bare at du kommer til å leve lenger.

De tror det er bakenforliggende faktorer som påvirker begge deler; en arvelig komponent som gjør at kroppens aldringsprosesser setter inn seinere i livet hos noen.

– Det at en kvinne kan få barn i høyere alder, kan indikere at det reproduktive systemet eldes saktere. Det gjør dermed også resten av kroppen hennes, sier Perls i en pressemelding.

Han vil ikke oppfordre kvinner til å vente med å få barn av den grunn.

Denne studien viser ikke om det er gener som avgjør når kvinnene får barn. I en tidligere studie fant de samme forskerne genetiske komponenter som skilte seg ut hos dem som lever veldig lenge. Om disse genene også påvirker hvor lenge man kan få barn, viser den nye studien altså ikke.

– Dette blir rene spekulasjoner, sier Magnus.

– Dersom de vil vise det, får de komme med noen data, understreker han.

Perls skriver til forskning.no at de er i ferd med å undersøke om gener kan spille en rolle for når overgangsalderen setter inn.

Høyt utdannede har bedre helse

Det er mye annet enn gener som kan påvirke levealder. Forskerne sjekket noen av dem, blant annet hvilken utdanning kvinnene hadde og om de hadde røyket. Folk med høy utdanning har i gjennomsnitt bedre helse og lavere dødelighet, det samme har ikke-røykere sammenlignet med røykere.

Selv da de tok disse faktorene med i betraktning, var sammenhengen mellom kvinnens alder ved siste barnefødsel og levealder der.

Men utdanning og røyking er bare to av flere faktorer som kan være av betydning.

Vet ikke om kvinnene kan få barn seint

Dessuten vet ikke forskerne om kvinnene som fikk barn tidlig, ikke var i stand til å få barn seint, eller om de rett og slett valgte å bli ferdig med barnefødslene på et tidlig tidspunkt.

Skulle de undersøkt de unge mødrenes mulighet til å få barn seint, kunne de sett på når kvinnene kom i overgangsalderen, eller om de prøvde å få barn seinere, men hadde problemer med det.

– Det er mye som påvirker når folk velger å få barn. Jeg vil tro det har mye med kvinnenes sosiale bakgrunn å gjøre, for eksempel hvilket yrke du har, hvor mye penger du har til å klare deg, og hvilke muligheter du har til å ta vare på barn i ulike faser av livet, sier Magnus.

– Overvurderer egne funn

Også Merethe Holm Kumle mener at sosiale årsaker sannsynligvis har mye å si for når folk får barn. Hun gjorde en lignende studie i forbindelse med sin doktorgrad i 2000, og fant at kvinner som fødte sitt siste barn etter 35 år, levde lenger enn de som fødte før 25 år.

Hun kjenner til forskningen til amerikanske Perls, selv om hun ikke har lest den nye studien. I motsetning til ham, vil hun ikke konkludere med hva sammenhengen skyldes.

– Forskergruppa til Perls har lenge vært interessert i genetikk, men jeg mener de overvurderer sine egne funn. Når man får barn påvirkes av veldig mye annet enn genetikk, sier Kumle, som nå er forsker ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Skilte 70-tallskvinner levde lengst

Sammen med forskerkolleger gikk Kumle gjennom folketellingen fra 1970. De så på alle kvinner over 40 år som ble gift før de var 40, og fulgte denne delen av befolkningen fram til 1990. Her var altså deltakerne langt flere enn i den amerikanske studien, og resultatene kunne si noe om større deler av befolkningen.

De norske forskerne ville undersøke svangerskapsalder og levealder fordi de visste at faren for brystkreft er større hos kvinner som får sitt første barn seint. Det å få barn seint viste seg å veie opp for risikoen, disse kvinnene levde uansett lenger.

– Vi må alltid spørre hva som ligger bak sammenhenger. Kvinnene som får barn seint lever kanskje lenger fordi de har en bedre livsstil, sier Kumle til forskning.no.

– Et morsomt eksempel er en detalj fra vår studie: Skilte kvinner som var over 90 år i 1970 levde lengst. Dersom det stemmer statistisk sett, har det nok mest å gjøre med hvem som skilte seg i 1970, da det ikke var så vanlig å skille seg. De var sannsynligvis økonomisk selvstendige kvinner med høy utdanning, som dermed hadde bedre helse.

Det er ingen grunn til å tro at sammenhengen mellom alder ved svangerskap og levealder er feil. Men det ligger altså mye imellom som kan forklare hvorfor.

Det er uansett vanskelig å bruke tallene fra den amerikanske undersøkelsen på dagens Norge. I 2012 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 28,5 år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mange ville dermed havnet i kategorien eldre mødre når de får sitt siste barn etter 33 år.

Referanse:

Sun, F.: Extended maternal age at birth of last child and women’s longevity in the Long Life Family Study. Menopause, online juni 2014

04 Jul 2014

- gravide bør dra på bondegård for å piffe opp immunsystemet

– Gravide kvinner bør dra ut til en bondegård og få fart på barnets immunsystemet, mener den svenske forskeren Anna-Carin Lundell.

Forskere ved Gøteborgs universitet har fulgt 65 friske, nyfødte barn i tre år. Alle barna bor på landsbygda, og halvparten bor på gårder med kyr og melkeproduksjon.

Det viste seg at de barna som ble født på en gård hvor Dagros og Litago også bodde, bare hadde en tiendedel så stor risiko for å utvikle allergi, sammenliknet med de andre barna i Västra Götaland.

Nærmere et svar

Nå er det ikke en revolusjonerende nyhet at barn som vokser opp på bondegård har lavere risiko for å få astma og allergi. Det har forskere diskutert i femten år. 

Men de svenske forskerne mener de har kommet langt i å forstå hvorfor dette skjer.

For første gang er det vist at barn som blir allergiske har en høyere andel umodne B-celler som nyfødte enn de som forblir friske.

B-celler er koblet til utviklingen av allergi.

Bakterier beskytter

Forskere som jobber med allergier har lenge sett at umodne immunceller kan være forklaringen på den store forekomsten av astma og allergi i den vestlige verden, men ingen har klart å påvise dette tidligere, sier Lundell.

Men den norske professoren Karin C. Lødrup Carlsen vil ikke være med på at den nye svenske studien revolusjonerer fagfeltet. Den støtter allikevel godt opp under kunnskapen forskerne har om immunologiske modningsprosesser og allergi.

Carlsen leder en forskergruppe ved Universitetet i Oslo (UiO) som studerer astma og allergiske sykdommer hos barn og unge.

Hun forteller at det foregår mye forskning på dette nå, både i Norge og internasjonalt.

Flere andre studier har vist at det er positivt å vokse opp på gård med fjøs og stall, for å bli beskyttet mot allergi. 

Hygienehypotesen, som går ut på at barn har godt av å bli utsatt for ulike bakterier, får stadig større gyldighet, mener Carlsen.

– På en gård blir man utsatt for et stort mangfold av bakterier og andre mikroorganismer. Vi vet at folk som lever tett på der dyr bor, for eksempel de som tilhører kirkesamfunnet Amish, har mindre astma og allergi enn andre. 

Ingen takk til dyra

Det er ikke nødvendigvis bakterier og virus fra dyra i seg selv som gir den gunstige effekten, sier Carlsen. Hun mener det like gjerne kan dreie seg om miljøet som dyr og mennesker lever i på gården.

I motsetning til den svenske forskeren, vil ikke Carlsen anbefale gårdsturer.

– Vi vet ikke om det er noen hjelp for gravide og foreldre med nyfødte å ta seg en tur til en gård en gang i blant, eller om du faktisk må bo på gården for å bli utsatt for disse mikroorganismene.

Norske allergiforskere ved UiO og Helse Sør-Øst skal i høst starte opp en stor studie sammen med internasjonale samarbeidspartnere. Her håper de å få svar på disse spørsmålene.

Har melka betydning?

Den svenske studien er gjort på barn som er født på gård med melkeproduksjon. Det er ikke helt tilfeldig.

Det har lenge har vært diskusjoner i forskerkretser om upasteurisert melk gir mindre risiko for astma og allergi.

I 2001 undersøkte forskere flere tusen barn i Østerrike, Tyskland og Sveits som drakk upasteurisert melk og bodde på gård. Studien viste at denne melka ga en sterk beskyttelse mot allergi.

Forskerne i Gøteborg  har spurt deltakerne i sin undersøkelse om kosthold, blant annet om de drakk upasteurisert melk.

– Våre data på melkebøndenes kosthold og inntak av upasteurisert melk er ikke analysert ennå. Men fordi svenske helsestasjoner advarer foreldre å gi barna denne melka, kan det være for få barn i denne studien som drukket slik melk, sier Lundell.

De får kanskje derfor ikke noe godt svar på om melka kan ha betydning.

Anbefaler ikke rå melk

Upasteurisert melk, eller rå melk som den også kalles, har vært forbudt å selge i Norge siden 1951. Diskusjonen har gått om dette er et riktig forbud.

Carlsen sier at det ikke er holdepunkter i forskningen for å si at det er bra for barn å få upasteurisert melk.

– Hvor mye bakteriene fra melka betyr for beskyttelse mot allergi, framfor andre miljøfaktorer i livet på en bondegård, er så langt et ubesvart spørsmål, sier hun

Referanse:

Anna-Carin Lundell mfl: High Proportion of CD5+ B Cells in Infants Predicts Development of Allergic Disease. The Journal of Immunology, 13. juni 2014. Sammendrag

 

04 Jul 2014

slik kan aspirin forebygge kreft

Risikoen for å utvikle kreft øker med alder fordi gen-materialet forfaller. Faktorer som røyking og regelmessig bruk av aspirin påvirker kreftrisikoen – i hver sin retning.

Nå har sveitsiske forskere trolig funnet ut hvordan. Både aspirin og røyking påvirker aldringsprosessen i cellene.

Reduserer tarmkreftrisiko 

Allerede i 1990-årene oppdaget forskerne at regelmessig inntak av aspirin over en lang periode, beskytter mot kreft. Inntak av aspirin reduserer risikoen for å utvikle tykktarmskreft med 40 prosent. Nøyaktig hvordan stoffet påvirker kreftrisikoen har imidlertid ikke vært kjent.

Sveitsiske forskere har påvist en mulig mekanisme: Regelmessig inntak av aspirin bremser det aldersrelaterte forfallet i det genetiske materialet. Dette er endringer som spiller en rolle i utviklingen av svulster.

Tok vevsprøver fra kvinners tarmer

Forskerne undersøkte vevsprøver fra tarmen til 546 friske kvinner over 50 år. De registrerte aldersspesifikke endringer i visse genetiske kjennetegn på DNAet.

Så sammenlignet de funnene med detaljer om kvinnenes livsstil når det gjaldt bruk av aspirin, røyking, kroppsmasseindeks og eventuell hormonbehandling.

De tydeligste effektene ble sett ved aspirininntak og hos røykere.

Bokmerker i biblioteket

- Det genetiske materialet i hver celle er lik et bibliotek som er fylt med bokmerker, forklarer professor i molekylær genetikk, Primo Schär ved Faktultet for biomedisin, Universitetet i Basel i Sveits.

Takket være disse bokmerkene vet cellene hvilke gener de skal lese, slik at de kan utføre sine spesialiserte oppgave som hud-, muskel- eller tarmvegg-celler. Men disse merkene er ustabile, de endrer seg med alderen.

Blir genomet – cellens totale mengde av genetisk materiale – drastisk endret, kan en svulst oppstå.

Forsinker forfallet

Forskerteamet i Sveits påviste at aspirin kan forsinke dette forfallet. Røyking på den anndre siden akselererer aldringsprosessen. Spesielt påvirket er gener som spiller en rolle i utviklingen av kreft.

Studien er publisert i Journal of the National Cancer Institute.

Men det er for tidlig å ta aspirin kun for å forebygge kreft uten tilråding fra legen, understreker forskerne. Det er fordi aspirin kan gi bivirkninger som tykktarmsblødning. 

Referanse: 

Noreen F., Röösli M., med fler: Modulation of Age- and Cancer Associated DNA Methylation Change in the Healthy Colon by Aspirin and Lifestyle. Journal of the National Cancer Institute.

04 Jul 2014

gjør beinskjøre tøffere

Beinskjørhet er en lidelse som gjør folk redde for å falle og skade seg. Det kan igjen føre til at de bruker kroppen mindre og dermed får dårligere balanse.

– Tro på egen mestring knyttet til aktiviteter er derfor svært viktig for å redusere risikoen for fall, sier fysioterapeut og tidligere masterstudent Cecilie Fromholt Olsen.

Hun avsluttet nylig masterstudiet sitt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og resultatene av prosjektet hennes om beinskjøre kvinner og frykten for å falle, har blitt publisert i tidsskriftet Osteoporosis International.

Dette er første gang noen har undersøkt om treningstiltak kan redusere frykten for å falle hos kvinner med beinskjørhet og sammenfallsbrudd i ryggvirvlene.

Ga positiv effekt

Fromholt Olsen har undersøkt om et behandlingsopplegg med tre måneders treningsprogram, gruppetrening og veiledning av fysioterapeut ga mindre frykt for å falle.

I undersøkelsen deltok 89 kvinner med beinskjørhet i alderen 60 til 83 år.

Halvparten mottok behandlingsopplegget, mens den andre halvparten i kontrollgruppen ble oppfordret til å fortsette med sitt vanlige fysiske aktivitetsnivå.

Alle deltakerne i studien hadde påvist beinskjørhet og minst ett brudd i ryggraden, og var hjemmeboende etter endt sykehusopphold.

Funnene tyder på at behandlingsopplegget ga en positiv og langvarig effekt på frykt for å falle, i den forstand at de fikk bedre mobilitet og opplevde mindre frykt knyttet til dagliglivets aktiviteter.

Hos kvinnene som ikke fikk tilbud om opplæring og trening, ble det imidlertid registrert en økt frykt for å falle i løpet av oppfølgingsperioden.

Mosjon forebygger

Professor Astrid Bergland ved HiOA var veileder for Fromholt Olsen. Bergland er leder for forskergruppen Aldring, helse og velferd, hvor Fromholt Olsen var tilknyttet.

– Eldre beinskjøre mennesker bør motiveres til å være fysisk aktive og få tilbud om tilpasset trening, spesielt etter at de blir skrevet ut fra sykehus. De fleste kommer dessverre fort inn i en negativ spiral som det er vanskelig å komme seg ut av, mener Bergland.

– Gangfunksjon og balanse kan forbedres ved trening, og kompetansen finnes, fremhever hun.

Tidligere forskning viser at fysisk aktivitet virker oppbyggende på beinmassen, mens passivitet gjør at skjelettet blir sprøere. 

Referanse:

Cecilie. F. Olsen og Astrid Bergland: The effect of exercise and education on fear of falling in elderly women with osteoporosis and a history of vertebral fracture: results of a randomized controlled trial. Osteoporosis International, 2014 DOI: 10.1007/s00198-014-2724-3

04 Jul 2014

helsesjekker gjør oss ikke mindre syke

Man skulle tro at folk ville bli friskere hvis alle ble invitert til regelmessige legeundersøkelser og veiledende helsesamtaler hos legen. Men en ny og svært omfattende undersøkelse tyder på at det ikke har noen effekt.

– Vi har hatt helsesjekker og gitt råd til tusenvis av mennesker når det gjelder sunn livsstil. Men det hadde ingen effekt på mengden av hjerte- og karsykdommer, sier Torben Jørgensen, som er leder av Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed og professor ved Københavns Universitets Institut for Folkesundhedsvidenskab.

– Resultatene våre bekrefter en lang rekke undersøkelser som siden 1970-tallet har vist akkurat dette. Vi vet nå med stor sikkerhet at helsekontroller ikke virker etter hensikten, fortsetter han.

Fikk både helsesjekk og gode råd

Omkring 61 000 tilfeldig utvalgte dansker mellom 30 og 60 år har deltatt i undersøkelsen, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal.

13 000 av dem ble tilbudt helsesjekk og veiledende helsesamtaler. Omkring halvparten av dem tok imot tilbudet. 

Fire ganger i løpet av fem år ble helsen til deltakerne sjekket av leger, sykepleiere og ernæringsfysiologer. Blant annet målte blodtrykk, tok blodprøver, veide dem og testet dem for type 2-diabetes. Deltakerne fikk også råd om hvordan de kunne endre livsstilen for å forebygge sykdommer. 

De som var overvektige, røykte, hadde for høyt blodtrykk eller på andre måter levde usunt, ble tilbudt seks veiledende kurs i røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet.

Ingen effekt

Ti år senere sammenlignet forskerne mengden hjerte- og karsykdommer hos deltakerne. Det var ingen forskjell sammenlignet med kontrollgruppen.

– Noen endret livsstilen sin, men når man ser på gruppen som helhet, var det ingen forskjell, sier Jørgensen.

– Fra litteraturen vet vi at det er mulig å endre folks livsstil, men mange faller tilbake til gamle vaner når intervensjonen opphører, legger han til.

Har en sosial slagside

Undersøkelsen tyder også på at systematiske helsekontroller kan ha en sosial slagside. Det viste seg at mange av de om lag 7000 personene som tok imot tilbudet, var ressurssterke folk fra de øverste samfunnsklassene.

– Når man inviterer befolkningen til helsesjekker, fanger man altså særlig den samfunnsgruppen som allerede er svært bevisste på helse og livsstil. De som ofte får livsstilssykdommer, dukker ikke opp, sier Jørgensen.

Skaper overdiagnostisering

Professor Peter Gøtzsche og hans kolleger fra Nordic Cochrane Center publiserte i 2012 en systematisk gjennomgang av undersøkelser av helsekontroller.

De konkluderte med at det ikke har noen effekt på folkehelsen.

Det gjør mer skade enn gagn, skriver Gøtzsche i en kommentar til den siste undersøkelse til Torben Jørgensen og hans kolleger. Kommentaren er publisert som en lederartikkel i det siste nummeret av British Medical Journal – det samme tidsskriftet som har publisert Torben Jørgensens resultater.

«Helsesjekker vil, som andre screeningstester, øke overdiagnostikk og overbehandling, og dermed gi bivirkninger og psykologiske konsekvenser», skriver Gøtzsche i lederen.

Friske blir gjort syke

– Når man gjennomfører helsesjekker på friske mennesker, stiller man flere diagnoser enn nødvendig. Man får flere pasienter som trenger behandling. Det er ikke gratis å gå fra frisk til syk – det koster økonomisk og når det gjelder livskvalitet, sier Gøtzsche til Videnskab.dk.

Gøtzsche henviser blant annet til en undersøkelse fra 2011, som han selv sto i spissen for. Den viser at screening for bryst- og prostatakreft fører til overdiagnostisering fordi de sykeliggjør personer som har harmløse svulster.

På samme måte kan helsesjekker føre til at friske mennesker får en overflødig diagnose som skader dem, sier professoren.

Ikke grunnlag for å droppe helsesjekker

Det er imidlertid fortsatt forskere som tror på helsekontroller – hvis de gjennomføres på riktig måte.

En av dem er Annelli Sandbæk, som er professor i medisin ved Aarhus Universitets Institut for Folkesundhed. Hun arbeider nå med kommunale forskningsprosjekter som forsøker å få spesielt utsatte grupper til å møte opp til helsekontroller og rådgivende livsstilssamtaler.

Hun har lest om den nye danske undersøkelsen, men er fortsatt ikke overbevist om at helsesjekker ikke virker.

– Undersøkelsen bekrefter at det er enormt vanskelig å få folk til å endre livsstil, men jeg synes ikke den gir grunnlag for å forkaste all intervensjon, sier Sandbæk.

Målrettede tilbud skal hjelpe sosialt utsatte

Hun er blant annet involvert i prosjektet Dit Liv – Din Sundhed i Aarhus kommune, med målrettede tilbud til 20 000 borgere som bor i sosialt utsatte boligområder.

– Hvis helseundersøkelser og intervensjon skal hjelpe noe, må programmene ta fatt i høyrisikogrupper og sørge for at livsstilsendringer blir vedlikeholdt. For de som allerede lever sunt, vil det selvfølgelig ikke bli noen særlig effekt, sier Sandbæk.

– Derfor er vi gang med å undersøke effekten av forskjellige tiltak, blant annet sammen med lokale leger, kommunale aktiviteter og andre lokale aktører, fortsetter hun.

Referanse:

Effect of screening and lifestyle counselling on incidence of ischaemic heart disease in general population: Inter99 randomised trial. British Medical Journal 2014:Doi: 10.1136

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

04 Jul 2014