Daily Archives: July 5, 2014

nettsamfunn hjelper folk med diabetes

De som er mest aktive i diabetesgrupper på nett er ofte med i flere grupper samtidig, og tar gjerne en nøkkelrolle i nettverket.

- Vi kan se at måten folk deltar i sosiale media på faktisk har sammenheng med helsegevinsten den enkelte oppnår, sier Taridzo Chomutare ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Med helsegevinst mener han for eksempel at brukerne får bedre kontroll på blodsukkeret sitt og at de klarer å endre livsstilen sin.

Liten kunnskap om nettgrupper

- Det er forsket lite på om deltagelse i nettgrupper har betydning for egen sykdom, sier Chomutare, som først kartla hva slags sosiale media og innholdssider som fantes på nettet for folk med diabetes internasjonalt.

Det finnes mange forskjellige helsegrupper på nettet. Det er facebookgrupper, dedikerte diskusjonsforum, blogger, wikier og sosiale media av forskjellig slag. De fleste er såkalte likepersonsgrupper, der pasienter deler erfaringer og råd med hverandre uten styring av helsepersonell.

Chomutare så etter sammenhenger mellom deltagelsen i  nettsamfunnene og graden av mestring av egen sykdom.

- Vi brukte åpen, tilgjengelig informasjon om helsestatus fra diabetesgruppene og prøvde ut algoritmer for å finne forbindelsene i nettverkene.

Mange deltar

Sosiale media og nettgrupper for pasienter har fått stor utbredelse i dagens samfunn. Men vi vet fortsatt lite om hvorfor og hvordan deltagelse i gruppene har effekt.

- Svært mange er med i slike grupper, og bare av den grunn er det viktig å vite mer om fenomenet, sier Chomutare.

- Kunnskapen kan for eksempel være til hjelp når vi skal utforme fremtidens hjelpetiltak.

Referanse:

Taridzo Chomutare: Complex Network Structure Patterns in Open Internet Communities for People with Diabetes. Doktorgradsavhandling ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. 2014.

05 Jul 2014

hvorfor er sommertemperaturer så behagelige?

Det er sommer, og folk strømmer til parker og strender for å kaste klærne og nyte de høye temperaturene.

De fleste av oss synes 20 til 25 grader er passe – mens ti grader mer eller mindre kan bli ubehagelig.

En leser lurer på hvorfor det har seg sånn, for en skulle tro at vi ville trives best ved en temperatur på rundt 37 grader, altså vår egen kroppstemperatur. 

20 grader krever lite

Professor Jan Pravsgaard Christensen fra Institutt for Internasjonal helse, immunologi og mikrobiologi ved Københavns Universitet oppklarer:

– Sommertemperaturene er behagelige fordi de ikke krever mye av kroppene våre i form av verken nedkjøling eller oppvarming.

– Ved 20 til 25 grader produserer vi den samme mengden varme som naturlig forsvinner fra kroppen i hviletilstand, forteller Christensen.

Vi må kvitte oss med varmen

Nettopp det faktum at vi hele tiden produserer varme – selv om vi ligger på sofaen – innebærer at vi kontinuerlig må kvitte oss med overskuddet.

Det gjør vi ved hjelp av direkte varmetap og ved å svette. Noe vi gjør hele tiden.

Med en kroppstemperatur på 37 grader kan vi ikke avgi varme rett til omgivelser når de er varmere enn oss. I stedet vil omgivelsene prøve å avgi varmen til oss.

Vår eneste mulighet er derfor å svette, men også det blir vanskelig.

Når vi svetter, skiller vi ut vann, som blir varmet opp av huden og dermed fjerner varme fra kroppen vår. Men når omgivelsene også er varme, blir svetten varmet opp av omgivelsene. Da tar den ikke lenger av for varmen vår lenger. 

Huden er kaldere

Selv ved temperaturer på 30 grader kan det være vanskelig å kvitte seg med kroppsvarmen.

Det er fordi huden er en god del kaldere enn 37 grader.

– En temperatur på mellom 30 og 37 grader vil også føles veldig varm, siden huden, som skal avgi varme til omgivelsene, godt kan være kaldere, sier Jan Pravsgaard Christensen.

Først ved omkring 25 gradene vil huden ha lett for å avgi varme til omgivelsene.

Varme må også produseres

Det kan naturligvis også bli for kaldt for oss.

Kroppstemperaturen vår kan følger ikke temperaturen i omgivelsene, som krypdyr kan. Derfor må vi opprettholde en konstant energiproduksjon i kroppen. Energiproduksjonen tilsvarer det energi- og varmetap som går til omgivelsene.

Jo kaldere det er, jo mer varme avgir vi til omgivelsene; og vi må vi bruke mer energi for å holde kroppstemperaturen oppe.

– Det kan man gjøre ved å skjelve og hakke tenner. Det koster energi, men skaper varme. Det er kroppens naturlige måte å heve temperaturen på, forteller Christensen.

Vind og regn

Det er altså i 20 til 25 grader vi trives best. 

Er temperaturen høyere, må vi bruke energi og væske på å kjøle oss ned; er den lavere, må vi bruke energi på å gjøre oss varme.

Det finnes imidlertid andre faktorer som spiller inn.

Normalt har vi et luftlag rundt oss som er varmere enn omgivelsene. Det holdes fast av de små hårene vi er utstyrt med fra naturens side. Når det blåser, vil det luftlaget forsvinne, og da føles det kaldere. Og når vi blir våte, for eksempel i regnet, vil vannet transportere varme raskere vekk fra kroppen.

Alle kan tilpasse seg

Vi har imidlertid et siste spørsmål: Hvordan har en etiopier eller inuitt det i skandinaviske sommertemperaturer?

Christensen forteller at folk venner seg til å leve tørrere eller kaldere steder.

– Over tid kan man venne kroppen til å produsere eller avgi mer varme. Derfor vil det bare være i starten at det vil føles kaldt eller varmt for etiopieren eller inuitten i Danmark, sier han. 

– Men den psykologisk faktoren kan gjøre at folk fortsatt vil synes at det er litt for varmt eller kaldt, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

05 Jul 2014

venstrehendte er oftere vinterbarn

Det er ikke store forskjeller å snakke om, innrømmer Ulrich Tran og de andre forskerne bak en ny undersøkelse av nesten 13 000 tyskere og østerrikere.

Det viste seg at alt i alt 8,8 prosent av mennene i gruppa var venstrehendte. Men da forskerne fordypet seg i fødselstidspunktet til disse karene, dukket det opp små uregelmessigheter:

Mens 8,2 prosent av guttebarna som ble født i månedene februar til oktober var keivhendte, var 10,5 prosent av november-, desember- og januarguttene det samme.

Det var altså en ørliten, men likevel gyldig forskjell som viser at litt flere venstrehendte fødes midtvinters enn ellers på året.

Men hva så?

Viktig hormon

Resultatene hadde nok ikke vært særlig interessante om det ikke var for den litt støvete ideen til Norman Geschwind og Albert Galaburda.

På 1980-tallet foreslo nemlig disse amerikanske nevrologene at det mannlige kjønnshormonet testosteron spiller en rolle for hvilken hånd som leder, står det i en pressemelding fra Universitetet i Wien, hvor den nye forskningen er utført.

Det kan jo også forklare hvorfor det er litt flere gutter enn jenter som er venstrehendte. Dessuten kan det knytte keivhendthet til lys.

Lys gir testosteron

Hypotesen går som følger: Mye testosteron i livmora sakker modningen av den venstre hjernehalvdelen i fosteret. Og det er nettopp denne hjernehalvdelen som er dominant hos høyrehendte.

Mengden testosteron i livmora er bestemt av flere faktorer, som egen hormonproduksjon i guttefosteret. Men også miljøet kan påvirke.

Mye dagslys kan for eksempel øke nivåene av testosteron, skriver forskerne. De ser for seg at sommerlyset påvirker hormonmiljøet i magen tidlig i svangerskapet. Når guttungene er ferdige til fødsel på vinteren, kommer de altså med en økt sjanse for å være venstrehendt.

Hvorvidt det lille overskuddet av keivhendte blant vinterbarna i studien virkelig er et resultat av en slik mekanisme, er imidlertid en smule usikkert. Konklusjonen blir derfor ikke overraskende:

Her trengs det mer forskning!

Referanse:

U. S. Trana, S. Stieger, M. Voracek, Latent variable analysis indicates that seasonal anisotropy accounts for the higher prevalence of left-handedness in men, Cortex, vol 57, august 2014, s 188–197.

05 Jul 2014