Daily Archives: July 8, 2014

sår tvil om teorien bak mørke og lyse hudfarger

Ultrafiolett stråling fra sollys er viktig for helsen vår.

Når vi får sollys på huden, produserer kroppen D-vitamin, som er viktig forforebygging av sykdommer som beinskjørhet og rakitt, også kjent som engelsk syke.

Ifølge etablerte evolusjonsteorier har behovet for å produsere nok D-vitamin sørget for at huden har blitt lysere og lysere, etter hvert som mennesker flyttet seg lengre og lengre nordover fra Afrika.

Evolusjonen skal ha møtt disse nye forholdene med genetiske mutasjoner i produksjonen av pigmentet melanin, som styrer hva slags hudfarge vi har.

Når huden blir lysere, slipper mer UV-stråling til på huden, og kroppen kan produsere mer D-vitamin.

Mørkere hud, mindre D-vitamin?

Noen amerikanske forskere legger nå fram flere argumenter mot hypotesen om hudfarge og D-vitamin-produksjon.

I de nordlige områdene av Storbritannia, Skandinavia og Baltikum når veldig lite UV-stråling ned til jorda og oss mennesker.

– Selv om det er logisk at lysere hud vil fungere som kompensasjon for mindre sollys, er det flere brister i denne teorien, mener forsker Peter Elias ved Universitetet i San Francisco, i en pressemelding.

Han viser til studier der lys- og mørkhudete ble testet for produksjon av D-vitamin. Gruppene ble utsatt for like mye sol, men det var nesten ingen forskjell i hvor mye D-vitamin de produserte.

Ifølge teorien burde mørkere hud føre til mindre produksjon av D-vitamin, med samme mengde sollys, mener de amerikanske forskerne.

De peker også på flere andre svakheter, som at sykdommer som rakitt ikke var spesielt utbredt i tidsperioder da mennesker spredde seg nordover.

Tidligere studier gjort av den samme forskningsgruppen har vist at melanin i huden er viktig for å hindre dehydrering i varme klimaer.

Når mennesker trakk lengre nord, var ikke denne egenskapen like viktig lengre, men behovet for å få nok UV-stråling var der fortsatt.

Naturlige UV-filtere

Nå foreslår forskere at det er en annen mekanisme enn hudfarge som sørger for at nordboere kan lage nok D-vitamin. 

De mener det handler om mutasjoner i hudproteinet filaggrin. Denne mutasjonen skal ha skjedd for å styrke hudens evne til å beskytte oss mot vær og vind.

Mindre funksjonelle mengder av filaggrin gjør at huden produserer mindre urokansyre, som forskerne hevder er et naturlig UV-filter.

Med mindre filtrering kan kroppen dermed ta i mot mer UV-stråling, og kan produsere mer D-vitamin av mindre sol.

Forskerne mener også at mutasjonene i filaggrin-genet har hatt noen uheldige bivirkninger. Det kan gi tørrere hud, som gjør folk mer sårbare for blant annet atopisk eksem.

Studiet har kartlagt mutasjoner i filaggrin-genet, og mener at det er en sammenheng mellom mutasjonene og hvor langt nord folk bor.

– Det er interessant med nye teorier, men det er mange store svakheter i denne studien, sier Johan Moan, professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Han har jobbet over lang tid med hvordan produksjon av D-vitamin og sollys på menneskehud henger sammen.

– Ikke imponert over studien

Johan Moan er ikke imponert av bevisførselen i denne studien. Han kritiserer både metoden og hva forskerne har valgt å fokusere på.

– For eksempel siterer de ikke gamle, velfunderte artikler som viser at mørkhudete trenger seks ganger mer sol enn lyshudete for produksjon av D-vitamin, sier Moan til forskning.no.

Han mener det også er flere argumenter står for fall.

– Det er for eksempel andre studier som viser at nettopp rakitt faktisk var hyppig blant neandertalerne.

Moan sår tvil om noe helt grunnleggende i studien, og det er hvor mye UV-stråling som faktisk når oss som bor i nord, men også hva som stopper UV-strålingen i huden.

– Våre undersøkelser viser at melanin og proteiner i huden er viktigst for å absorbere UV-strålingen. Så jeg tror ikke urokansyre spiller en så stor rolle.

Det er høyere nivåer av D-vitamin hos folk i nordlige land som Norge og Sverige, enn lengre sør. Moan mener det kan ha andre årsaker enn mutasjoner i filaggrin-genet.

– Vi har i flere studier undret oss over at nordmenn har mer D-vitamin i blodet enn sør-europeerne. Vi har indikasjoner på at forskjellig kosthold kan forklare dette.

– Vi vet at kosthold har mye å si for mengde D-vitamin i blodet. Vi finner ikke noen forskjell i D-vitamin mellom for eksempel Sør- og Nord-Norge.

Les også: Gammel jeger hadde mørk hud og blå øyne

Kan si noe om eksem

Allikevel kan forskerne være inne på noe når det gjelder atopiske sykdommer, mener han.

– Det har jeg mer sansen for, for filaggrin har noe med den typen sykdommer å gjøre, men dette er ikke mitt felt.

Også tidligere studier har vist sammenheng mellom mutasjoner i fillagren-genet og atopiske sykdommer.

I en studie fra 2006 om atopisk eksem og filaggrin undersøkte forskere mange familier i Tyskland, og fant en klar sammenheng mellom mutasjonene og atopisk eksem.

Moan mener den amerikanske studien knapt rokker ved den etablerte hypotesen om hudfarge og D-vitamin.

– Sammenhengen mellom hudpigmentering og D-vitamin er en så god hypotese at den står støtt, avslutter Moan.

Referanser:

P. Elias, m. fl.: Evidence That Loss-of-Function Filaggrin Gene Mutations Evolved in Northern Europeans to Favor Intracutaneous Vitamin D3 Production DOI:10.1007/s11692-014-9282-7

S. Weidinger m. fl. Loss-of-function variations within the filaggrin gene predispose for atopic dermatitis with allergic sensitizations. http://dx.doi.org/10.1016/j.jaci.2006.05.004 

08 Jul 2014

defekt gen kan forårsake adhd

Barn og unge med adhd har problemer med å sitte stille og konsentrere seg. Forskere er fortsatt i tvil om hva som er årsaken.

Nå viser en ny studie, publisert i tidsskriftet Neuron, at en adhd-lignende tilstand hos mus er forårsaket av en defekt i et bestemt gen.

– Hvis genet er defekt, er det 100 prosent sikkert at det fører til adhd-lignende symptomer hos mus. Vi mennesker har også dette genet, sier Anders Nykjær, professor ved Institutt for biomedisin ved Aarhus Universitet og hovedforskerebak undersøkelsen.

Feil på genet gjør at nervecellene i hjernens belønningssystem ikke danner de riktige kontaktene.

Forstyrrelse i belønningssystemet

Det virker veldig sannsynlig at denne effekten i mus også vil gjelde for mennesker, mener Albert Gjedde, professor ved Institutt for nevrovitenskap og farmakologi ved Københavns Universitet.

– Man har lenge antatt at adhd er forbundet med en forstyrrelse i dopamin-systemet hos mennesker. Det at vi også har dette genet, som er relatert til belønningssystemet, bekrefter dette, sier Gjedde.

Han forsker også på hjernens belønningssystem, men har ikke vært med på denne studien.

Motiverer atferden vår

Dopamin er et belønningsstoff som motiverer oss til en spesiell atferd. Det belønner oss når vi lykkes med noe.

– Uten dette stoffet har vi problemer med å ta lærdom fra omgivelsene. Det er vanskelig å skjønne hva som er meningsfull atferd. Samtidig gir et fravær av dopamin en mer spredt og sporadisk oppmerksomhet. Og det er det forskerne ser hos musene med det defekte genet, sier Gjedde.

Genet det dreier seg om, kalles sorcs2. Hvis det er defekt, danner ikke hjernecellene et protein som lar dopamincellene kommunisere.

–  En defekt i sorcs2-genet gir store utslag i dopamin-systemet og dermed atferden vår, sier Nykjær.

Den danske forskergruppen fra Aarhus Universitet manipulerte genet da musene var i fosterstadiet. De ble uoppmerksomme, hyperaktive og beveget seg mer ustrukturert enn kontrollgruppen.

Det er typiske tegn på en forstyrrelse i dopamin-systemet, noe man også ser hos mennesker med adhd, konstaterer Albert Gjedde.

Gjelder ikke alle adhd-tilfeller

Selv om en defekt i sorcs2-genet fører til adhd, kan ikke alle tilfeller av adhd forklares med gen-defekten, konstaterer Anders Nykjær.

– Adhd er en kompleks lidelse. Noe kan skyldes genetiske disposisjoner, men mye stammer fra miljøet, spesielt i de tidligere årene av barns utvikling. Spørsmålet er hvor mange adhd-pasienter som har en defekt i dette genet. Det er det neste vi skal undersøke, sier Nykjær.

Forskergruppen håper at den nye kunnskapen vil bidra til utvikling av bedre medisiner.

– Hvis vi kjenner de biologiske mekanismene bak adhd, kan vi  utvikle målrettet medisinsk behandling. Hvis adhd i noen tilfeller skyldes et defekt gen, kunne man kanskje tilbakeføre et friskt gen. Visse adhd-pasienter har økt risiko for å utvikle schizofreni og andre psykiatriske lidelser. Vi mistenker at dette er personer med feil i sorcs2-genet. I så fall vil et friskt gen bli spesielt viktig, sier Nykjær.

Referanse:

Simon Glerup m.fl.: SorCS2 Regulates Dopaminergic Wiring and Is Processed into an Apoptotic Two-Chain Receptor in Peripheral Glia DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.neuron.2014.04.022 (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

08 Jul 2014

grønnere ferdigmiddager

Av og til kan det være veldig greit å kjøpe Fjordland ferdigmat til middag.

Men er du en av dem som koker litt ekstra gulrøtter og broccoli eller lager en salat som du kan ha ved siden av?

Nå vil Fjordland putte flere sunne og populære grønnsaker i varmrettene sine.

Det gjør de etter at forskere ved Nofima har testet sous vide-metoden, det vil si skånsom varmebehandling av grønnsaker. Da holder de bedre på næring og smak.

Løs konsistent og dårlig farge

– Grønnsaker er en viktig del i et måltid, og med dette prosjektet ønsker vi å øke andelen  grønnsaker i varmretter, sier Gunnar Bengtsson ved matforskningsinstituttet Nofima. 

– Utfordringen er at tradisjonell tilberedning kan gi grønnsakene løs konsistens og dårlig farge, i tillegg til å ødelegge næringsstoffer.

Det treårige forskningsprosjektet er akkurat avsluttet. Forskningsprosjektet har hatt navnet NorGrønnSousVide og Fjordland har vært prosjekteier, mens selve forskningen er ledet av seniorforsker Bengtsson.

Øker kunnskapen om sous vide

Metoden sous vide som brukes i de nye rettene går ut på at råvarene legges i poser, og så varmebehandles skånsomt i vann eller damp.

På den måten bevares den gode smaken, og alle næringsstoffer tas bedre vare på enn ved koking i kjele.

– De norske rotgrønnsakene blir veldig bra når de tilberedes med sous vide-metoden, forteller prosjektleder og kokk Øivind Fosvold i Fjordland..

Fjorland bruker gulrøtter, purre, hvitkål og kålrot i dag.

– Vi jobber nå med å finne frem til nye arter og sorter som kan bli minst like gode. I tillegg vil vi øke kvaliteten på eksisterende grønnsaker, sier Fosvold.

Hele verdikjeden er med i forskningsprosjektet

Forskningsprosjektet har involvert alle ledd, fra leverandør av frø, til bonde og høsting av grønnsakene, og til slutt produksjon av ferdige retter.

Ved siden av Fjordland og Nofima har Fjordkjøkken, Findus Norge og NORGRO deltatt. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og med egeninnsats av de deltagende bedriftene.

– Flere av forsøkene har gitt gode resultater. Derfor vil det snart komme nye retter fra oss, avslutter Øivind Fosvold.

08 Jul 2014