Daily Archives: July 16, 2014

adhd-medisiner fordobler risiko for hjerteproblemer

Risikoen for å få problemer med hjertet er dobbelt så stor hos barn som får medisiner mot ADHD.

Det viser ny dansk forskning, basert på data fra 714 000 barn født i perioden 1990–1999.

– Det har overrasket meg at effekten var så stor, og at det ikke bare gjaldt barn som allerede var disponert for hjerteproblemer, sier psykiater Søren Dalsgaard, som er ansatt ved Center for Registerstudier ved Aarhus Universitet.

– Det viser at vi leger bør være oppmerksomme på hjerteproblemer når vi skriver ut medisiner til ADHD-pasienter.

Den store undersøkelsen, basert på danske helseregister, er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Adolescent and Psychopharmacology.

Medisiner ligger bak

Dalsgaard fant først et såkalt risikoestimat for forskjellen mellom barn med og uten en ADHD-diagnose. Når barn fikk ADHD-medisiner, steg risikoen for problemer med hjertet fra 0,5 prosent til 1 prosent.

Han understreker at risikoen fortsatt er relativt lav.

Undersøkelsen omfatter alle typer ADHD-medisiner. Metylfenidat-medisiner utgjør 98 prosent av forbruket. Det gjelder produkter som Ritalin, Concerta, Ecuasyn, Motiron og Medikinet.

Andre typer, som Strattera, står for de siste to prosentene. Men forbruket er så lite at Dalsgaard ikke kunne avgjøre effekten.

For å være sikker på at den observerte forskjellen ikke skyldtes ADHD-lidelsen i seg selv, så forskerne også på barn som hadde en ADHD-diagnose, men ikke fikk medisiner.

Risikabelt ved å redusere dosen

Informasjonen om pasientene kommer fra hjerteavdelingene på danske sykehus, hvor barna blir sendt til kontroll hvis det er mistanke om et problem med hjertet.

54 prosent av disse barna fikk diagnosen «uspesifikk hjertelidelse», for eksempel høy puls. 23 prosent fikk diagnosen arytmi og 8 prosent hadde økt blodtrykk.

En annen oppdagelse i undersøkelsen er at det kan være risikabelt å redusere dosen med ritalin.

– Det var svært overraskende. Det er noe som krever ytterligere undersøkelser, sier Søren Dalsgaard. Han mener forklaringen kan være at barn får nedsatt dose ved tegn på problemer med hjertet.

Usikker diagnose

Tine Houmann er psykiatrisk overlege ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk Center i Glostrup i Danmark. Hun mener undersøkelsen er interessant. Likevel mener hun at de 54 prosentene med uspesifikk hjertelidelse gir et litt tvetydig resultat.

– Det er litt uklart hva det betyr. Det er ikke sikkert det er noe galt med dem, sier Houmann. Hun forteller at amerikanske undersøkelser tyder på at barn som tar ADHD-medisiner, oftere havner på akuttmottaket. Sannsynligvis fordi leger og foreldre er ekstra oppmerksomme på bivirkninger, som altså i sjeldne tilfeller kan være hjerteproblemer.

– Det er ikke bare det at de har hatt symptomer. Det er ikke nok til å få en diagnose. Disse finnes i registeret diagnoser som «Undersøkt for hjertesykdom, ikke funnet» og disse diagnosene har vi ikke tatt med, svarer Søren Dalsgaard.

– Viktig ikke å bli skremt

Tine Houmann understreker at leger og foreldre ikke må bli skremt av slike resultater.

– Det er viktig at vi ikke blir så redde for de sjeldne bivirkningene at vi ikke behandler barn med ADHD med medisiner. ADHD øker risikoen for rusmisbruk, kriminalitet og psykisk sykdom, sier hun.

– Ved moderat eller alvorlig ADHD kan medisinsk behandling ha en veldig god effekt på livskvaliteten, for eksempel det å gå på skolen, å være sammen med venner og forholdet til familien.

Men selv om hjerteproblemer er sjeldne, kan de være alvorlige. Derfor er det ifølge Houmann viktig at barn som tar ADHD-medisiner, går til kontroll hvert halvår.

– Bør fortsette

Søren Dalsgaard mener at undersøkelsen hans bekrefter at leger skal tenke seg godt om når de behandler med ADHD-medisiner.

Men han mener ikke at leger bør skrive ut mindre medisiner. Danske leger er forsiktige på dette punktet, sammenlignet med for eksempel USA.

To prosent av danske barn har diagnosen ADHD, og to tredjedeler av disse får medisiner mot lidelsen.

Referanse:

Søren Dalsgaard m.fl.: Cardiovascular Safety of Stimulants in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Nationwide Prospective Cohort Study Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology (2014), DOI: 10.1089/cap.2014.0020.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

16 Jul 2014

røper hemmeligheter etter orgasme

Så du trodde noen glass vin kunne få kjæresten til å åpne seg og hviske ømme ord i øret ditt etter en kosestund? Tro om igjen – det er seksuell tilfredsstillelse som skal til.

Sex er mektige saker, og kan velte regjeringer. Menn med makt kan finne på å fortelle statshemmeligheter til elskerinner, som i Profumo-skandalen fra 1960-tallet.

Den britiske krigsministeren John Profumo måtte gå av da det ble kjent at elskerinnen Christine Keeler også hadde vært til sengs med den sovjetiske matineattachéen Eugene Ivanov. 

Kjærlighetserklæringer

Orgasme fører ikke bare til velvære, det gjør oss også mer snakkesalige på en positiv måte. Spesielt gjelder det for kvinner, ifølge en amerikansk studie.

Den viser at testpersonene som fikk orgasme, var mer tilbøyelige til å uttrykke følelser av hengivenhet og at man liker partneren sin. 

Alkohol øker derimot risikoen for at man sier uvesentlige ting eller noe man angrer på, viser studien som er publisert i siste utgave av Communication Monographs.

– Kommunikasjon etter samleie er påvirket av seksuell tilfredshet, uttaler assisterende professor Amanda Denes ved institutt for kommunikasjonsstudier ved Universitet i Connecticut, i en pressemelding.

Oppstemt etter orgasme

Forskerne baserte seg på etter-sex-betroelser fra 253 personer i en nettdagbok.

70 prosent var i et fast forhold, med resten hadde hatt mer tilfeldig sex. Deltagerne var fra 18 til 45 år, de fleste av dem heteroseksuelle. Sexen omfattet både samleie og annen seksuell aktivitet.

Oksytocin flommer ut i hjernen umiddelbart etter orgasme. Dette hormonet gir deg en følelse av oppstemthet og fremmer sosial tilknytning.

Forhøyede nivåer av oksytocin gir større tillitsfølelse og redusert følelse av trussel. I tillegg reduserer det mengden av stresshormonet kortisol.

Kvinner puteprater mest

Spesielt ble kvinner som fikk orgasme, mer tilbøyelige til å betro seg til partneren sin. De kom med flere avsløringer av positiv art enn både menn som hadde fått orgasme og kvinner som ikke hadde nådd høydepunktet i løpet av hyrdestunden.

Avsløringene var av personlig art, og slikt som få eller ingen andre kjente til.

De som hadde fått orgasme, mente de hadde betydelig større fordeler og mindre risiko forbundet med å komme med avsløringer etter den seksuelle aktiviteten, enn de som ikke fikk orgasme. 

Hormoncocktail

– Det er ikke overraskende at orgasme vil påvirke samtalen etter sex positivt: Rent fysiologisk vil det frigjøres en hel cocktail med hormoner som virker avslappende, positivt, helsebringende – og pardannende, sier Anne Loe Kvalberg til forskning.no.

Kvalberg er sexologisk rådgiver i Asker.

Hun mener at om målet er orgasme, og orgasme oppnås, blir det lettere å ha en positiv tilnærming til partneren der og da.

– Vinklingen blir positivt ladet, og det blir time out for det som kanskje ellers er utfordrende eller vanskelig.

Anger etter alkohol

Stikk i strid med hva mange kanskje tror, er ikke alkohol i kombinasjon med sex like heldig. Umiddelbart etter sex, vil folk som har drukket, i større grad si ting som de ikke hadde til hensikt å avsløre.

De som var påvirket av alkohol, ga hovedsakelig mindre viktig og mindre positiv informasjon til partneren enn de som drakk mindre før de hadde sex.

Jo mer alkohol, desto mer angret de på hva de hadde sagt til partneren. 

Orgasme ser ut til å være en buffer mot å si dumme ting i fylla. Hvis man oppnår orgasme når man er på en snurr, motvirkes de negative effektene som alkoholen har på dialogen etter seksuell aktivitet. 

Alkohol og uteblitt orgasme er verst

Alkohol kombinert med manglende orgasme ser ut til å være den verste kombinasjonen. Det resultaterer i enda mer negativitet.

Studien antyder at folk som regelmessig drikker større mengder alkohol før de har sex, ikke får den positive etterspill-kommunikasjonen.

– Når det gjelder alkohol, vet vi at litt kan være positivt avslappende, mye vil ha en negativ effekt også på seksualiteten. Det er et fint samspill mellom hode og kroppslige reaksjoner, og et velfungerende underliv krever en noenlunde klar hjerne, kommenterer Kvalberg.

Kan styrke forholdet

Funnene viser at orgasmen kan påvirke forholdet ut over selve kvaliteten på sexen, ifølge assisterende professor Amanda Denes ved University of Connecticut.

For eksempel kan partnere bruke tiden etter sex til å diskutere seksuelle preferanser og ønsker. Det er tidligere vist at seksuell kommunikasjon bedrer både det seksuelle forholdet og tilfredsheten generelt i forholdet, sier Denes.

Kvalberg synes ikke studien gir mange nye svar, men den bekrefter det vi allerede vet.

Tilbakemelding som forsterker

– Opplever vi å ha det godt med en annen, vil vi heldigvis ofte gi tilbakemelding på det som er bra. og vi vet at positiv tilbakemelding på atferd virker forsterkende.

Forventningene hver enkelt av oss har til sex, er viktige, mener den norske eksperten. Om forventningen er å få orgasme, vil orgasme oppleves som «mission completed». 

– Uteblitt orgasme vil kanskje oppleves som en skuffelse, og praten etterpå vil påvirkes av det. Kanskje vil skuffelsen gjøre at man bare lytter med det «negative» øret?

– Kanskje bør vi også ha større fokus på å snakke om at sex er mer enn orgasme; alt det positive ved nærhet og sex som er viktig og som også frigjør viktige hormoner i oss. Det kan  være berikende og minske forventningspresset for noen og hver, mener Kvalberg.

Referanse:

Amanda Denes, Tamara D. Afifi, Pillow Talk and Cognitive Decision-making Processes: Exploring the Influence of Orgasm and Alcohol on Communication after Sexual Activity, Communication Monographs 2014, doi: 10.1080/03637751.2014.926377

16 Jul 2014