Daily Archives: July 19, 2014

eldre – ikke så stakkarslige som du tror

Eldrebølgen kommer snart for fullt, og Statistisk sentralbyrå har beregnet at antallet innbyggere over 67 år i Norge vil øke fra cirka 600 000 i dag til 1,5 millioner i 2060.

Samtidig blir andelen innbyggere over 80 år antakelig tredoblet.

Lys i gammel tunnel

– Det betyr at vi nærmer oss et veiskille i helsetjenestene, sier sjefforsker Arne Henning Eide ved Sintef.

– Selv om de kommende generasjoner eldre er friskere enn tidligere, og mange vil klare seg uten hjelp, vil økningen likevel føre til at flere eldre vil få behov for tjeneste.

Denne trenden vil i utgangspunktet forsterke ressursmangelen i eldreomsorgen, men nå ser en gruppe forskere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Sintef et lys i den andre enden av tunnelen.

Den gode nyheten er nemlig at de eldre ikke er så elendige som mange tror.

Undersøkelser i hjemmetjenesten

I prosjektet som forskerne nylig har gjennomført, har de blant annet intervjuet eldre hjemmetjenestemottakere. Mange viste seg å være svært ressurssterke, selv om de hadde behov for ulike typer tjenester.

Hvis de eldres egne ressurser kan brukes på en bedre måte, er det kanskje ikke sikkert at fremtidens eldretjenester må bli like ressurskrevende som i dag?

Ikke så ensomme som man tror

Forskerne fikk mange overraskelser i løpet av prosjektet. I studien deltok både eldre som trengte moderat hjelp og eldre som hadde behov for mye hjelp.

Et av utvalgskriteriene var at hjemmehjelperne oppfattet dem som ensomme. Men forskerne fant fort ut at dette ikke stemte for manges vedkommende. De gamle informantene beskrev nemlig en hverdag som består av mye mer enn besøkene av hjemmetjenesten.

– De kunne nok kjede seg og føle savn, men mange hadde fortsatt et nettverk med både slekt, venner og naboer, forteller førsteamanuensis Kjersti Vik ved HiST.

Positivt med nye hjemmehjelpere

Det har vært mye klaging på at eldre tjenestemottakere må forholde seg til stadig nye mennesker. Men mange eldre i Sør-Trøndelag syntes dette var helt i orden.

– Noen syntes til og med det var litt spennende at det kom mange ulike personer på besøk, forteller Vik.

Forskerne oppdaget også at de eldre hjemmetjenestemottakere fant plass til personalet og tjenestene i sitt dagligliv, slik at de fortsatt kunne leve sitt hverdagsliv på egne premisser.

Vertskap

Mange eldre synes det er viktig å utøve godt vertskap, også når gjesten er en hjemmehjelper.

– Det gode vertskapet kan arte seg på ulike måter, og en eldre mann pleide for eksempel å tilby bamsemums til ansatte i hjemmetjenesten, forteller Vik.

– De ansatte trodde dette var et uttrykk for at den gamle var ensom og kontaktsøkende, men hans motiv var at hjelperne så slitne ut og fortjente en oppmuntring! Han hadde rett og slett omsorg for dem.

Men forskerne mener ikke at alle eldre og hjelpetrengende mennesker har det veldig kjekt.

– Det vi isteden sier, er at bildet er veldig nyansert, sier Vik.

Forskerne mener derfor at de som leverer tjenester til de eldre, bør legge mer vekt på å undersøke hva slags tjenester hver enkelt trenger.

For mye snakk om omsorg

Vik mener det er for mye snakk om omsorg når det gjelder de eldre.

– Når tjenestene omtales som omsorg, ligger det i kortene at det er snille mennesker som skal gjøre noe for deg. Men våre resultater viser at de eldre ønsker deltakelse heller enn omsorg, påpeker Vik.

Aud Elisabeth Witsø er nå førsteamanuensis ved HiSt, men var forskningsstipendiat mens prosjektet pågikk. Intervjuene hennes med de eldre kunne av og til by på morsomme overraskelser, som den gangen en eldre herre myste skarpt på Witsø over brilleglassene og forlangte å få vite mer om denne doktorgraden hun holdt på med. Hjemmehjelpsmottakeren var nemlig en sylskarp professor emeritus, ikke en ensom og småsenil gamling. 

I prosjektet intervjuet forskerne også de ansatte i hjemmetjenestene. Mange mente at de eldre i for stor grad får tilbud om det kommunen kan tilby, og ikke nødvendigvis det de selv mener at de trenger.

– I dag er det en tendens til at en gammel mann som trenger hjelp til den ukentlige husvasken, også får tilbud om trygghetsalarm og dagsenter. Våre eldre informanter etterspurte faktisk ikke dagsenter, men derimot mulighet for flere drosjekuponger og bedre bussforbindelse, forteller Witsø. 

– Da kan det bli mulig for dem å fortsette med kjente aktiviteter.

Passiviserende tjenester

Både dette og tidligere forskningsprosjekter ved HiST viser at dagens eldretjenester virker mer passiviserende enn aktiviserende, blant annet fordi fokuset ligger på omsorg istedenfor på deltakelse.

De tre forskerne understreker at de ikke kritiserer personalet som jobber i eldreomsorgen, men at det isteden er systemet som er skjevt innrettet.

Forskerne har skrevet en rekke vitenskapelige artikler om sine funn. I tillegg blir de ofte invitert til å holde foredrag for de ansatte i hjemmetjenestene, og da kommer forskningen til nytte med én gang.

Trenger ikke sosiale ansatte

Ansatte i hjemmetjenesten får for eksempel høre at de har en tendens til å se på seg selv som viktige personer i eldre folks sosiale liv, men det er de egentlig ikke. De eldre tjenestemottakerne ser mer på dem som personer som skal komme innom og gjøre en jobb.

– Mange ansatte synes det er leit å gå fra en gammel mann eller kvinne etter et kort og travelt besøk med litt stell og vasking. Når vi kan fortelle at eldre ikke alltid er så ensomme som hjelperne tror, blir hjelperne ofte litt lettet, forteller Kjersti Vik.

– Men det hører med til historien at de eldre som ikke har familie og et godt nettverk, også er de som bruker flest hjemmetjenester og kommer fortere på sykehjem. De ansatte i hjemmetjenestene møter derfor ikke et representativt utvalg av de gamle, men kanskje en gruppe eldre uten så mye nettverk som gjennomsnittet, tilføyer Vik.

Uansett: Hvis alt du vet om eldretjenester i Norge, kommer fra mediene, er det lett å få inntrykk av at det står dårligere til enn det gjør.

De tre forskerne synes det er trist at mediene i Norge fokuser så sterkt på de triste og leie tingene i eldreomsorgen, og at elendighetsbeskrivelsen ser ut til å øke i omfang hver gang det går mot valg.

– Dette kan føre til at mange eldre venter i det lengste med å be om tjenester, fordi de tror at de ikke er syke nok til å få hjelp. I mange tilfeller hadde det vært bedre om de tok kontakt med hjelpeapparatet tidligere, for da hadde kanskje utviklingen fått et annet og bedre forløp. Det hører også med til historien at de eldre ofte blir positivt overrasket når de omsider får hjelpetjenester, fordi de viser seg å være mye bedre enn ventet, sier Eide.

Referanse:

Kjersti Vik og Arne Henning Eide: Evaluation of participation in occupations of older adults receiving home-based services. The British Journal of Occupational Therapy, Volume 77, Number 3. 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.4276/030802214X13941036266540. (Sammendrag)

19 Jul 2014

tette fødsler øker risiko for tidlig død for foreldre

Basert på det norske personregisteret har forskere undersøkt om tette fødsler gir langvarige helseeffekter i Norge, skriver Dagens Medisin.

Undersøkelsene viser at både kvinner og menn som fikk barn med mindre enn 18 måneders mellomrom, hadde cirka 10 prosent høyere risiko for å dø tidlig enn foreldre som fikk barn med 2,5 år til 3,5 års mellomrom.

– Kanskje er det i en periode ekstra mye slit og bekymringer knyttet til det å ha to små barn, sier Øystein Kravdal, professor i demografi ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet. Han er en av forskerne bak studien.

Studien viser også at kvinner og menn som ventet mer enn fem år før de fikk sitt neste barn, har noe høyere risiko for tidlig død. (©NTB)

19 Jul 2014

aids-konferanse startet med ett minutts stillhet

Rundt 100 av dem som mistet livet i ulykken i Ukraina, var på vei til den store, internasjonale konferansen Aids 2014 i Australia.

– Dette er et miljø der mange kjenner hverandre. Konferansen går sin gang, men det er sjokk og vantro over det som er skjedd. Dette snakkes det om overalt her, sier Norad-representant Anne Skjelmerud til NTB.

Hun deltar på konferansen sammen med to andre fra Norad.

Markeringer

– Selve hovedkonferansen åpner først søndag og skal pågå i fem dager. Men det har vært flere formøter, som har markert sin sorg og medfølelse med ett minutts stillhet. Det vil bli flere markeringer i dagene som kommer, sier Skjelmerud.

Hun vil ikke gå så langt som å si at hele det globale aidsarbeidet blir satt tilbake på grunn av ulykken, men at mange organisasjoner i Nederland opplever et dramatisk tap.

Nederland har mange sentrale organisasjoner og forskere som jobber med aidsproblematikk, ikke minst den renommerte aidsforskeren Joep Lange, som mistet livet i Ukraina-styrten.

Lange har tidligere vært leder for det internasjonale aidsforbundet, og han skulle ha holdt flere taler under konferansen i Melbourne.

Usikkerhet

Skjelmeruds Norad-kollega Bjørg Sandkjær sier til NRK at flykatastrofen går sterkt inn på alle. Hun legger til at det hersker mye usikkerhet, fordi det ennå ikke er helt klart hvem av konferansedeltakerne som var om bord i det forulykkede flyet.

– Det har vært noen diskusjoner om selve konferansen, men arrangøren har bestemt at den skal holdes som planlagt. De er kommer fram til at det vil være i ånden til mange av dem som nå er gått bort, og som har jobbet lenge for arbeidet mot hiv og aids, sier Sandkjær.

Skjelmerud forteller at aidskonferansen er et gigantisk arrangement med 10 000 deltakere. All verdens spisskompetanse om hiv og aids vil være til stede. Blant årets hovedtalere er USAs tidligere president Bill Clinton og Live Aid-frontfigur Bob Geldof. (©NTB)

19 Jul 2014

slik blir det enklare for eldre å komme seg ut

Dårleg strødde vegar vinterstid, bakkar, lange avstandar til busshaldeplassen, mangel på benkar langs vegen og drosjetenester som ikkje strekk til, hindrar eldre nordmenn i å flytte på seg.

Resultatet er at det sit mange eldre rundt om i landet som ikkje får bli med på det dei har lyst til.

Isolerte om vinteren

– Enkelte kan vere isolerte i fleire veker vinterstid fordi gatene ikkje er strødde, seier forskar Susanne Nordbakke.

Ho har gjennomført ei landsomfattande spørjeundersøking blant 4 723 nordmenn over 67 år.

I tillegg har ho intervjua eldre i grupper. Slik har ho kartlagt barrierane for eldre sin mobilitet. Studien er del av ein doktorgrad ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Ønskjer å gå meir tur

I 2050 vil kvar femte nordmann vere aldrande. Det inneber store kostnader for velferdsstaten, men også mange val: Kva tiltak bør prioriterast for at eldre borgarar skal kunne ha eit godt liv? Forskningsresultata til Nordbakke kan vere nyttige å ta med i vurderinga.

– Eldre er ulike, og dei møter også ulike barrierar. Det mange har til felles, er at dei har problem med å gå. Dette problemet blir forsterka dersom ein manglar bil eller førarkort, eller dersom kollektivtilbodet er dårleg, seier Nordbakke.

Den aktiviteten eldre i størst grad rapporterer at dei gjerne skulle gjort meir av, er å gå tur.

Heile 43 prosent av dei spurte kunne tenkje seg å gjere dette oftare. 38 prosent skulle gjerne besøkt familie og venner oftare, og 30 prosent kunne tenke seg å nytte kulturtilbod i større grad.

Daglege turar i butikken

Nordbakke har sett på korleis eldre utviklar strategiar for gjennomføre dei aktivitetane dei ønskjer. Slike strategiar kan bli brukte til dømes når det er tungt å bruke kollektivtransport, eller dersom ein er redd for å reise om kvelden.

– Nokre vel å overnatte hos venner, og nokre vel også å delta på kulturelle tilbod på dagtid. Dei siste åra har det blitt meir vanleg med eldrekino på dagtid, og dette er eit godt tiltak. På stader der eit slikt tilbod manglar, er det eit sakn, seier Nordbakke.

Den aktiviteten eldre gjer oftast, er å handle daglegvarar. Heile 30 prosent av dei spurte er i matbutikken nesten kvar dag. Også dette kan sjåast på som ein måte å tilpasse seg ein tyngre kvardag: Det er tungt å bere store handleposar, og i intervjua kom det fram at mange difor vel å gå i butikken oftare enn før.

Ei eldre kvinne forklarte også at ho hadde valt å byte kjøpesenter, fordi det gamle kjøpesenteret kravde at ein måtte hente parkeringslapp. Ved det nye var parkeringa gratis, og då slapp ho å gå. «Eg er veldig takksam for kvart steg eg kan spare,» sa ho.

Foreslår eldreknapp på bussen

Nordbakke meiner at styresmaktene kan gjere fleire tiltak for å leggje til rette for at eldre skal kome seg rundt. Nokre av tiltaka ho foreslår er:

  • Benkar å kvile seg på når ein er på veg til bussen
  • Rask moking og strøing etter snøfall om vinteren
  • Ein eigen knapp på bussen som gir eldre lov til å stige av på toppen av bakkar
  • Oppfriskingskurs for bilkøyring slik at eldre føler seg trygge på vegane
  • Eit minimumstal med drosjereiser, såkalla TT-reiser, for alle. I dag varierer dette tilbodet mellom kommunane

Nordbakke meiner i tillegg at ein bør jobbe for å få eit tettare samarbeid mellom ulike sektorar, særleg mellom offentlege og private, slik at lokaliseringa og tidspunkta for ulike aktivitetstilbod kan planleggast betre. Ho trur at slike samarbeid også kan forenkle informasjonen om tilboda og transport til og frå.

Å vite at ein kan

Mange eldre opplever å ha mindre energi enn i sine yngre dagar. Ifølgje Nordbakke synest mange at det er heilt greitt å vere mindre aktive enn før.

– Fleire seier at det viktigaste ikkje er kor ofte dei deltar i aktivitetar, men derimot at dei veit at dei har mulegheita til å komme seg ut når dei ønskjer det. Dette gjev ein grunnleggande fridom,seier  Susanne Nordbakke, som til dagleg er tilsett på Transportøkonomisk institutt.

– Å ha aktivitetar i livet gjev kvardagen struktur og meining, og det er viktig for at vi skal ha det bra.

19 Jul 2014