Daily Archives: July 21, 2014

blir gravide, men røyker videre

Det er ingen tvil om at mors røyking er svært uheldig for fosteret. Mange av de tusenvis av stoffene i røyken kan påvirke det. Og i tillegg binder karbonmonoksid seg til de røde blodcellene slik at fosteret får lite oksygen og dårlige vekstvilkår.

Forskning viser at sigarettene øker risikoen for både spontanabort, misdannelser, lav fødselsvekt, pusteproblemer og for tidlig fødsel.

Likevel viser en ny norsk studie at 26 prosent av europeiske kvinner som røkte fra før, fortsetter å røyke under svangerskapet.

Spurte 8000 kvinner

Studien er bygd på svarene til over 8000 gravide kvinner som har fylt inn en nettbasert, anonym spørreundersøkelse. Damene var fra 15 ulike land i Europa.

Og forskjellene var store, både når det gjaldt hvor mange i befolkningen som brukte sigaretter til vanlig og hva de gjorde under graviditeten.

Ifølge undersøkelsen røkte for eksempel halvparten av alle kvinner i Kroatia daglig eller av og til, og nesten 20 prosent av alle kvinner røkte mens de var gravide. På Island var det også mange damer som røkte før graviditeten – hele 41 prosent – men her var det bare fire prosent som røkte under svangerskapet.

I Norge røkte nær 34 prosent av alle kvinner fast eller innimellom, mens nesten sju prosent gjorde det samme mens de var gravide.

– Urovekkende

Resultatene er ikke helt uventede, og i flere land var andelen gravide røykere relativt lav. Men det samlede antallet europeiske kvinner som røkte i svangerskapet er likevel urovekkende stort, mener forskerne. 

– Dette er et rødt flagg. En viktig påminnelse om at svært mange tusen barn blir utsatt for tobakk i mors mage. Dette er fortsatt er et stort problem i Europa, sier Janne Smedberg fra Universitetet i Oslo, som har gjort analysene i studien.

Lav utdannelse

Siden undersøkelsen omfattet kvinner fra 15 ulike land, kunne Smedberg og kollegaene sammenligne forholdene i ulike deler av Europa.

Resultatene blant gravide speiler i stor grad det generelle røykemønster blant kvinner i de ulike landene. I mange av de nordeuropeiske landene har antall røykere gått ned, og antallet røykende gravide er ganske lavt. I østeuropeiske land er røyking derimot langt vanligere, også under svangerskapet.

Det er imidlertid flere fellesnevnere mellom de gravide røykerne i hele Europa, sier Smedberg.

– De har typisk lav utdannelse. Mange lever alene, men det er også en relativt høy andel hjemmeværende kvinner blant dem som røyker i svangerskapet. Ofte har de barn fra før, sier hun.

– Mange av disse kvinnene har lav evne til å forstå helseinformasjon. I tillegg er svangerskapene oftere ikke planlagte, og færre tar folsyretabletter, som vi vet forebygger alvorlige misdannelser hos fosteret.

Mer akseptert noen steder

Smedberg og kollegaene har ikke forsket på hvorfor noen vordende mødre velger å ikke stumpe røyken, men de har flere forslag til hvilke årsaker som kan spille inn. 

I noen land er det kanskje ikke like stort fokus på farene ved å røyke i svangerskapet som i Norge, sier professor Hedvig Nordeng fra Universitetet i Oslo, som er hovedansvarlig for undersøkelsen.

– I Norge har helsemyndighetene satset stort på røykesluttkampanjer spesielt rettet mot gravide, og generelt er det lite akseptert i befolkningen å røyke hvis du er gravid.

Men det kan være kulturelle forskjeller mellom Nord-Europa og Øst-Europa i hvor akseptert det er å røyke med svulmende mage.

– Hvis moren din sier at hun røkte med deg i magen, at det gikk helt fint og at det sikkert ikke er så farlig, så kan det prege holdningene dine. Du lytter gjerne til dem du stoler på, sier Nordeng.

En lignende mekanisme kan virke inn for flerbarnsmødrene som fortsetter å røyke under svangerskapene. 

– Kanskje røkte de under en tidligere graviditet og opplevde å få et friskt barn. Da føler de kanskje at forskningen som viser at tobakk er skadelig, er motbevist, sier Smedberg.

Vanskelig livssituasjon

En annen mulighet er at informasjonen fra helsemyndighetene kan bli for komplisert.

Blir det for mange tall, navn på kjemiske stoffer og abstrakte begreper som «risiko», kan det være vanskelig å ta opplysningene inn over seg.

Dessuten er det svært viktig å ta livssituasjonen til disse kvinnene med i betraktningen, mener Smedberg.

– Kanskje er de i en så sårbar situasjon at røyking ikke fortoner seg som så viktig. Opplever de mye stress, kan det også bli enda vanskeligere å gi slipp på vaner som røyking, sier forskeren, som i tillegg påpeker at helsepersonell skal være forsiktige med moralisering.

– Når man går til jordmor under svangerskapet, er fokuset på barnets helse. Innrømmer mamma da at hun røyker, blir mamma den slemme, selv om hun ønsker å slutte.

– Noen mener at det da er bedre å fokusere på mor og på det positive: Jeg forstår at det er vanskelig, men hva kan vi gjøre for å hjelpe deg å slutte, og å fortsette å være ikke-røyker etter svangerskapet? Dette skal vi klare!

Det er imidlertid viktig at vi tar tak i problemene både på et individuelt og på et overordnet nivå, mener forskerne.

– Bør ha felles europeisk innsats

– Europeiske helsemyndigheter bør ha et samlet fokus på røykeslutt i svangerskapet. De bør se på erfaringer med hva som virker og ikke, og lage en felles plan for hele Europa, med særlig fokus på landene der røyking i svangerskapet er vanlig, sier Nordeng.

Hun tror tallene fra spørreundersøkelsen er relativt representative for befolkningen av gravide kvinner. I hvert fall i de landene der folk flest har god tilgang til internett.

– Det at undersøkelsen er anonym, gjør det lettere for kvinnene å svare sant på om de røyker eller ikke.

– Riktignok er dette en nettbasert undersøkelse. I Norge vet vi at 99 prosent av kvinner i fruktbar alder har tilgang til internett. Men i noen østeuropeiske land er det nok den ressurssterke delen av befolkningen som har tilgang og kan svare.

Derfor har forskerne sammenlignet informasjonen om alder, utdanning og andre faktorer knyttet til kvinnene i spørreundersøkelsen, med nasjonal fødselsstatistikk fra de ulike landene. Slik kunne de kontrollere om utvalget i studien speilet hele befolkningen i landene.

– Og det gjør det, i det store og hele, med unntak av at de som svarer har litt høyere utdanning enn gjennomsnittet, sier Nordeng.

Når man tar med i betraktningen at de med høyere utdanning sjeldnere røyker i svangerskapet, er det grunn til å tro at røyketallene fra undersøkelsen i hvert fall ikke er for høye.

Kanskje er det til og med flere gravide som røyker i virkeligheten.

– Med de strenge røykelovene i mange land kan man kanskje få inntrykk av at røyking i svangerskapet ikke lenger er et problem, sier Smedberg.

– Men det er det.

Referanse:

J. Smedberg, A. Lupattelli, A. C. Mårdby & H. Nordeng, Characteristics of women who continue smoking during pregnancy: a cross-sectional study of pregnant women and new mothers in 15 European countries, BMC Pregnancy and Childbirth 2014, 14:213.
 

21 Jul 2014

spiser mer søtt når vi tror at vi trener

Har du noen gang tenkt at du fortjener en belønning etter trening? Gjerne noe søtt å spise? Du har jo svettet bort kalorier, gjort en innsats?

Noen av oss spiser mer søtsaker etter trening nettopp fordi vi vil belønne oss selv.

Det tror i hvert fall forskerne bak en ny studie at kan være én av årsakene til at mange har problemer med vekten selv om de trener.

Forskerne ville undersøke om det kunne hjelpe å tenke på fysisk aktivitet som noe annet enn trening. Dersom folk ikke tenker over at de trener, trenger de kanskje heller ikke belønning for strevet?

Grådigere på godteriet

To eksperimenter ble satt i gang.

De amerikanske deltakerne ble delt inn i to grupper som skulle gå en runde på 1,2 kilometer, og bruke 30 minutter.

I det ene eksperimentet fikk én gruppe vite at de skulle gå runden for å høre på musikk, mens den andre gruppa fikk beskjed om at dette var en treningsøkt.

Etterpå spiste de lunsj hver for seg mens de så på TV.

Forskerne veide i all hemmelighet maten deres før og etter, for å se hvor mye de spiste.

Og ganske riktig: De som trodde de var på treningstur, spiste 35 prosent mer kalorier, i form av sjokoladepudding til dessert, enn de som hadde hørt på musikk.

I det andre eksperimentet gikk deltakerne rett på godteriet uten lunsj. Her forsynte de som tilsynelatende hadde trent, seg med dobbelt så mange kalorier i form av sjokolade som de som hadde fått beskjed om å gå på sightseeing.

Gøy på tur?

Det var først da de kom til desserten at forskjellene viste seg. De som hadde tenkt trening, spiste nemlig ikke mer av hovedretten enn de som trodde de hadde drevet med noe annet.

Det kan dermed se ut til at det er søt belønning som gjelder.

Forskerne mener folk kan kontrollere suget etter søtsaker ved å distrahere seg selv under trening, og oppfordrer alle til å høre på musikk, se en film eller snakke i telefonen mens de trener.

Det gjelder å ha det gøy når du trener, skriver de, og mener å finne støtte for det i studien sin.

Forskerne spurte deltakerne etter øvelsen hvordan humøret var. Men det var ikke veldig mye bedre hos dem som hadde fått vite at de gikk tur i stedet for å trene.

På en skala fra én til ni svarte de som hadde tenkt trening at humøret lå litt over sju, mens de andre svarte litt under åtte. De som bare hadde gått tur, likte også øvelsen litt bedre enn de som trodde de hadde trent.

Spesiell gruppe

Studien tok bare for seg en liten gruppe administrativt ansatte ved et universitet i USA. Det vil si at den ikke nødvendigvis kan si noe om folk flest. Studien sier heller ikke noe om hva slags forhold deltakerne hadde til mat i forkant.

De to eksperimentene tok for seg henholdsvis 56 og 46 ansatte med gjennomsnittsalder midt i 40-årene, stort sett kvinner. I den ene studien hadde under halvparten normal kroppsmasseindeks, i den andre sju av ti.

Ifølge forskerne selv er de ganske alene om å undersøke sammenhengen mellom oppfatningen av fysisk aktivitet og matinntak.

Annen forskning gir helt andre forklaringer på hvorfor det er vanskelig å gå ned i vekt, tross trening.

Referanse:

Werle, C., m.fl.: Is it fun or exercise? The framing of physical activity biases subsequent snacking. Marketing Letters, mai 2014.

21 Jul 2014

bakterier gir hverandre jerneføde

Den er nådeløs mot oss, men tar seg av sine egne.

Haemophilus influenzae er en luftveisbakterie som er årsak til en rekke sykdommer, inkludert bronkitt og ørebetennelse, og kan i ekstreme tilfeller forårsake blodforgiftning. Nå har svensk forskning vist at bakteriene hjelper hverandre å overleve ved å etterfylle jern hvis nabo-bakterier er i ferd med å gå tomme.

Trenger jern for å overleve

Som alle andre trenger bakterier jern for å overleve, men det er ikke lett å få tak på i menneskekroppen. En mulighet er å fange det opp fra proteiner som sirkulerer i blodet – men det er lettere sagt enn gjort.

– Jernet er hardt bundet i kroppen, men bakteriene forsøker på forskjellig vis å få tak på det, sier Kristian Riesbeck, overlege og professor ved Lunds universitet.

Tidligere forskning har avdekket et av knepene: bakterien har en form som klaffer med formen til bestemte proteiner i blodet, som dermed festes til bakterien.

Gir jernet

Nå har Riesbeck og kolleger gjennom laboratorieanalyser påvist at bakteriene ikke bare tar opp jern fra proteinene for eget bruk, men faktisk overfører en del av jernoverskuddet til andre Haemophilus-bakterier i nærheten som har lavt jernnivå.

– Ved bruk av et spesielt protein kan Haemophilus-bakteriene fôre hverandre med jern og dermed hjelpe til å overleve i menneskekroppen, sier Riesbeck i en pressemelding. – At bakteriene kan samarbeide på denne måten er en ny oppdagelse som påvirker utviklingen av vaksiner og behandlinger.

Bruker protein som jern-reservoar

Haemophilus influenzae-bakteriene binder jern til det såkalte «protein E». Den spesielle strukturen til protein E gjør det mulig å benytte det som et jern-reservoar, påpeker forskerne.

– Så langt vi vet er dette første gang det er påvist at H. influenzae kan dele hemin (den jernholdige komponenten i blodet) via et protein på utsiden av yttermembranen, skriver de i rapporten.

Potensiell vaksine

Funnene tyder på at protein E er svært viktig for bakterien – og en potensielt effektiv vaksine, påpeker doktorand Tamim Al Jubair i den samme forskergruppa.

– Protein E er en sterk kandidat som vaksine mot infeksjoner som ofte rammer pasienter med kols (kronisk obstruktiv lungesykdom), og er nå i klinisk utprøvning, opplyser han.

Forskerne planlegger nå også å teste om andre bakterier, som for eksempel pneumokokker, benytter seg av protein E i overføring av jern. Sammen med Haemophilus er pneumokokker de vanligste bakteriene i luftveisinfeksjoner.

Referanse:

Al Jubair m.fl.: Haemophilus influenzae stores and distributes hemin by using Protein E, Journal of Medical Microbiology 2014, doi: 10.1016/j.ijmm.2014.04.015. Sammendrag

21 Jul 2014