Daily Archives: July 23, 2014

pass på ørene dine på festival i sommer

Sommertid er festivaltid. I år som i fjor strømmer tusenvis av oss til Øya, Hove, Roskilde og Pstereo for å nyte stemninga og musikken.

Men hva skjer egentlig med ørene våre når vi står midt i larmen?

Forsker og akustiker Tron Vedul Tronstad er blant dem som er over gjennomsnittet opptatt av hva som skjer med øret når vi utsetter det for støy og høye lyder.

Målet med forskningen hans er å avdekke hva som faktisk gir hørselsskade. I fjor var han på plass med sitt måleutstyr under UKA-festivalen i Trondheim. I sommer samler han data ved to musikkfestivaler.

Nylig var han på Hovefestivalen utenfor Arendal, og i august står Øyafestivalen i Oslo for tur. Og det er deltakerne som er forskningsobjekter.

Bomull i ørene?

Utstyrt med små, men supersensitive mikrofoner festet på skuldrene, blir et knippe festivaldeltakere sendt ut på oppdrag: Jobben er å overvære konsertene, og å levere utstyret til avlesning i en bobil etterpå.

I tillegg skal de gjennomføre hørselstester både før og etter konsertene.

Informasjonen fra eksperimentet vil vise hvordan øret faktisk reagerer på denne type eksponering. Flere dager med konserter, som det er på disse festivalene, kan gjøre at hørselen ikke klarer å restituere seg helt.

Dette kan føre til større hørselsendringer enn bare én konsert.

– De fleste har opplevd følelsen av å ha “bomull i ørene” etter konserter. Disse dottene er egentlig en midlertidig hørselsendring som går bort hvis man lar hørselen hvile etterpå, sier Tron Vedul Tronstad.

– Spørsmålet er om mengden bomull kan bli større hvis man ikke lar hørselen hvile helt før man eksponerer den igjen.

Følger festivaldeltakerne

Forhåpentligvis klarer hørselen fortsatt å kvitte seg med all bomullen, men det kan ta lengre tid.

Dette skal forskerne får klarhet i ved å følge festivaldeltakere tett med eksponerings- og hørselsmålinger.

Etter at festivalsommeren er over og høstsemesterets alvor har begynt å innta Skole-Norge kommer studiedeltakerne igjen til å bli hørselstestet for å se om hørselen har tatt permanent skade av festivallivet.

– Men vi forventer ikke å finne noen permanente skader, legger han til.

Døende gresshopper

– Men hvorfor er du så interessert i hvordan ørene våre har det på en konsert som ikke varer mer enn et par timer?

– Det vi vet er at vi faktisk skades av høy lyd, men ikke hvordan dette skjer. I jakten på mer kunnskap om det har vi gjort målinger av hørselen til 13 funksjonærer før og etter alle konsertene under UKA i Trondheim fjor, sier forskeren.

– Det vi så er at hørselen til alle påvirkes i negativ retning, men at det er snakk om midlertidige skader. De fleste fikk bare dotter i ørene etter konsertene.

Noe som bekymrer forskerne mest er imidlertid ikke konserter alene, men ungdommens musikk- og dataspillvaner.

Mange går konstant med lyd på ørene. I dag vet vi for lite om hva det gjør med hørselen vår.

– Det blir jo sagt at når vi blir eldre dør gresshoppene – underforstått at vi ikke lenger klarer å høre lyden av dem. Det vi er redde for er at gresshoppene skal dø før tida, som et resultat av våre moderne musikk- og lydvaner, sier Tronstad.

– Det vi ser at stadig flere får skader som for eksempel tinnitus – som best er kjent som øresus.

Tinnitus oppleves som en konstant pipelyd i øregangen. Men lyden er ikke reell. Det er rett og slett nervene som spiller hjernen et puss: De fyrer av signaler som hjernen oppfatter som lyd, forklarer Tronstad.

En generasjon av hørselsskadde?

Med hørselsskader følger store kostnader, både for de som rammes og for samfunnet. Faktisk så er samfunnskostnadene forbundet med støy og hørselsskader beregnet til ni milliarder kroner per år, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Derfor er det er nødvendig å forske mer på hva vi faktisk tåler av lyd, mener Tronstad.

–Er retningslinjene som i dag brukes i arbeidsmiljøsammenheng gode nok? Hvorfor er det store individuelle forskjeller på hva vi tåler eller ikke? Og kan vi gjøre noe for å forebygge eller bidra til raskere restitusjon, etter å ha blitt utsatt for høy lyd?, spør forskeren.

Øret er til en viss grad som en muskel. Det kan reparere seg selv om det får hvile. Såfremt lydeksponeringen ikke har vært så kraftig at skaden blir permanent.

Skjer det, må vi leve med skaden livet ut.

Vi vet også at lyd påvirker øret selv om den ikke er høy. Jevn lyd over lang tid kan være like skadelig som høy lyd i kort tid, forklarer Tronstad og legger til at amerikanske forskere nå jobber med å utvikle kosttilskudd som skal hjelpe til med restitusjon og forebygging.

Marsvin på superdiett

Ved University of Florida er et knippe forskere opptatt med å teste ut om enkelte typer antioksidanter har gunstig påvirking på hørsel. Så langt har de gjort forsøk med marsvin som virker lovende, og nå er de i gang med forsøk på mennesker.

– Uansett vil aldri kosttilskudd kunne hindre skader som oppstår av ekstrem lyd-påvirkning. Men i framtida kan vi kanskje kjøpe konsertpotetgull tilsatt stoffer som skal virke positivt på de ørsmå hårcellene i sneglehuset innerst i øret for å både forebygge og lette restitusjon, sier Tron med et glis.

Selv har han planer om å få inn spørsmål om kosthold og hørselsskader i den nye helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ( HUNT 4) for å vite mer om nettopp sammenhengen mellom mat og hørselsskader. En tur til forskerne i Florida står også på arbeidslista.

Stress øker faren for skade

Noe forskerne vet kan øke faren for skade på øret, er stress. Når kroppen utsettes for stress øker kroppen produksjonen av såkalte frie radikaler. Dette er molekyler som kan skade cellene i kroppen og som også er knyttet til hørselsskade.

Dette tror forskerne kan gjør at høy lyd kan oppleves forskjellig, og gi ulik skade.

– Om man er på en konsert og er avslappet og nyter musikken, ser det ut til at vi tåler mer enn om vi utsettes for samme lydnivå i form av uønsket høy lyd, forklarer forskeren.

Så når du rusler nynnende ut i sommernatta etter en fantastisk festivalopplevelse og jakten på et nachspiel, er det en viss sannsynlighet for at Tron Vedul Tronstad setter kursen en helt annen vei: Til laben – med ferske lyd-data fra festivalsommeren.

23 Jul 2014

slik svømmer bakterien

Mange bakterier er utstyrt med flageller, små propell-aktige haler som trekker eller skyver bakterien fremover i vannet.

Det har lenge vært trodd at det bare er disse propellene som står for svømmetakene, mens resten av bakteriekroppen henger etter.

Men nye opptak viser at i hvert fall én type bakterieart bruker hele kroppen til å skyve seg fremover i en slags spiralformet linje gjennom vannet.

Avslørt på film

Det vet vi nå, takket være sofistikert mikroskop-teknologi, som tillot forskere å videodokumentere en detaljert oversikt over bakteriens svømmetur.

Man kan nemlig ikke bare bruke vanlige mikroskop når man skal studere bakteriens svømmeteknikk, siden bakteriens raske tak gjør at den forsvinner fra synsfeltet i løpet av et øyeblikk.

Derfor utviklet forskere ved Brown University et mikroskop med muligheten til å følge bakterienes hurtige bevegelser.

Dermed kunne forskerne følge én enkelt bakteriecelle mens den svømte rundt under mikroskopets åsyn.

Bønneformet og svømmedyktig

Den utvalgte enkeltbakterien for dette forsøket var Caulobacter crescentus, en bønneformet bakterie. Den svømmer både forover og bakover, alt ettersom hvordan den posisjonerer propellene sine.

Resultatet fra forsøket overrasket forskerne som stod i den andre enden av mikroskopet.

- Det første resultatet, som vi ikke trodde på i starten, viste at bakterien gikk raskere forover enn den gikk bakover, sier Kenny Breuer i en pressemelding.

- Vi trodde ikke på det, fordi fysikken sier oss at det burde være nøyaktig det samme forover som bakover. Så vi spurte oss selv, “hvordan er dette mulig?” Det var da vi valgte å se nærmere på den, fortsetter han.

Mer kraft fremover

En nærmere titt viste at bakterien tok seg gjennom vannet som om den bevegde seg gjennom en spiralformet tube. Spiralen ble mindre tydelig når den svømte baklengs.

Derfor konkluderte forskerne at bevegelsen fremover hadde mer fremdrift på grunn av måten den brukte kroppen på. Altså er ikke kroppen bare dødvekt når bakterien legger ut på svømmetur.

- Vi sitter igjen med store spørsmål rundt hvorfor visse arter har visse celle-former. Dette kan lede til noen gode svar, forteller Breuer. 

23 Jul 2014