Daily Archives: July 27, 2014

rus gir mer partnervold

Partnervold er et stort problem i mange land, og i Norge blir anslagsvis hver fjerde kvinne utsatt for partnervold minst én gang i løpet av livet.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) la tidligere i sommer fram en studie som viser sammenhengen mellom rusmiddelbruk hos overgripere og partnervold, rapportert av kvinner på krisesentre i Norge.

Resultatene viser store forskjeller mellom ulike kvinnegrupper.

Undersøkelsen avdekker at nærmere 60 prosent av de norskættede kvinnene kom til krisesenter etter at de var blitt utsatt for vold begått av en partner i rus. Blant innvandrerkvinnene var det bare 26 prosent av kvinnene som oppga at partneren hadde vært ruset.

Til gjengjeld var andelen som svarte «vet ikke» mye høyere blant innvandrerkvinnene. Nesten 50 prosent oppga at de var usikre på om partneren var ruset da angrepet skjedde.

– Når vi ser bort fra andelen som svarer «vet ikke», viser undersøkelsen likevel at fysisk vold forekommer oftere når partneren er ruset, både blant etnisk norske kvinner og innvandrerkvinner, kommenterer  SIRUS-forskerne Ingunn Olea Lund og Hilde Pape.

– Den høye andelen som svarer «vet ikke» er kanskje et uttrykk for at rus er et mer sensitivt tema blant innvandrere enn i resten av befolkningen.

Har brukt krisesentrenes egne data

Norge har i dag nærmere 50 krisesentre som tar imot personer, vanligvis kvinner og barn, som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesentrene registrerer ulike typer data når kvinner kommer til krisesentrene.

Forskerne har brukt disse dataene til å beskrive krisesenterbeboere som har vært utsatt for partnervold, til å undersøke hva slags overgrep de har blitt utsatt for, og om det finnes forskjeller mellom norskættede kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn.

- Vi fant overraskende store forskjeller mellom disse to gruppene, forteller Lund

Innvandrerkvinner er sterkt overrepresentert

Undersøkelsen avdekker blant annet at innvandrerkvinnene er overrepresentert ved krisesentrene og utgjør hele 62 prosent av belegget, til tross for at de bare utgjør 14 prosent av befolkningen.

Innvandrerkvinnene har også gjennomsnittlig lengre oppholdstid ved krisesentrene.

– Vi kjenner ikke årsaken til denne forskjellen, men vi vet fra før at en høy andel av innvandrerkvinnene ved krisesentrene har dårlige norskkunnskaper. Det kan tyde på at de ikke har vært lenge i landet. En norsk kvinne som opplever partnervold kan ofte søke tilflukt hos familie eller venner, men dette kan være vanskeligere for innvandrerkvinner som nylig har kommet hit, antyder Lund.

Forskjeller i sosial status

De norske kvinnene og innvandrerkvinnene var også forskjellige med hensyn til sosial status.

Andelen norske kvinner som mottok trygd eller sosialhjelp var betydelig større enn blant innvandrerkvinnene (55 mot 37 prosent). Andelen som var i jobb var omtrent lik (henholdsvis 33 og 37 prosent).

For å oppsummere: studien viste at kvinner med innvandrerbakgrunn og trygdemottakere er overrepresentert ved krisesentrene. Rus hos overgriper er assosiert med forekomst av fysisk partnervold både blant norske kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn, men sammenhengen er tydeligere for det norske utvalget.

Den høye andelen kvinner med innvandrerbakgrunn som svarer «vet ikke» når de blir spurt om overgriper var ruspåvirket under overgrepene, understreker viktigheten av at slike spørsmål blir stilt på en kulturelt sensitiv måte.

Referanse:

Lund, Ingunn Olea; Characteristics of a national sample of intimate partner violence (IPV) victims: Associations between perpetrator substance use and physical IPV, Nordic Studies on Alcohol and Drugs. Volume 31, Issue 3, Pages 261–270, ISSN (Online) 1458-6126, DOI: 10.2478/nsad-2014-0021, June 2014

27 Jul 2014

– smarttelefonen er en del av bevisstheten din

En kontroversiell teori om hvordan bevisstheten vår fungerer vekker for tiden oppsikt blant kognisjonsforskere.

Vi tror bevisstheten vår finnes i hjernene våre. Men Extended Mind Theory påstår noe annet:

I virkeligheten henger bevissthet og kognisjon veldig nøye sammen med omgivelsene våre. Redskaper som blyanter, papir, huskelapper, kalendere, datamaskiner, kalkulatorer, nettbrett og smarttelefoner – ja, alle de redskapene vi bruker – fungerer i praksis som en del av bevisstheten vår.

Ytre hukommelse

Tradisjonelt har man ment at bevisstheten vår oppstår ved at prosesser i hjernen behandler de inntrykkene og den kunnskapen vi får fra omgivelsene. Extended Mind Theory tar et oppgjør med den oppfatningen, forteller kognisjonsforsker Thomas Wiben Jensen fra Centre for Human Interactivity, Syddansk Universitet.

– Ifølge denne teorien er det ikke slik at vi bare bruker de fysiske omgivelsene som hjelpemidler når vi skal tenke og handle – de kan også ses som en del av tenkningen vår. For eksempel innfører du en ytre hukommelse hvis du skriver en handleliste, sier Jensen.

Når du har med en handleliste til butikken, gjør den mer enn å hjelpe deg å huske de varene du vil ha. Den avgjør kanskje også den ruten du beveger deg rundt i supermarkedet fordi du finner ting i den rekkefølgen de står på listen – først grøntavdelingen, så kjøttavdelingen og til slutt avdeling for meierivarer. Slik blir den en del av den måten du tenker på når du er i butikken.

Å skrive er å tenke

En skolestil er også en såkalt ytre hukommelse.

– På et mer komplekst nivå er det å skrive f. eks. en skolestil også en form for forlenget bevissthet. På forhånd har man kanskje noen litt rotete tanker om hva man mener om emnet man skal skrive om. Men det er først i det øyeblikket man får ned tankene på papiret at de blir samlet til en sammenhengende og gjennomtenkt holdning, og man vet hva man mener, forklarer Jensen.

– Å skrive er altså en særskilt strukturert måte å tenke på, påpeker han.

De fysiske tegnene på papiret eller skjermen gjør at du kan se tankene dine fysisk, og dermed endre, omstrukturere og videreutvikle dem på en helt andre måte enn ved bare å tenke over dem. Slik kan skriften og skriveprosessen, ifølge Extended Mind Theory, også betraktes som en del av tenkning og kognisjon.

– Det betyr selvfølgelig ikke at en kulepenn og et papirark har en bevissthet selv. Det vil være absurd å påstå. Men kognisjonen er ikke bare en mental prosess som finner sted i hjernen. Derimot oppstår den i samspillet med omverdenen – persepsjon, handling og kognisjon henger sammen, sier Jensen.

Den indre og ytre verden kan ikke skilles

Extended Mind Theory utvider bevissthetsprosessene til å omfatte mer enn bare menneskets hjerne og kropp. Den er basert på et oppgjør med noen av de mest grunnleggende ideene innen bevissthetsfilosofi.

Den typen filosofi ble grunnlagt på 1600-tallet, da filosofen René Descartes (1596–1650) gjorde seg noen tanker som senere har hatt en enorm innflytelse på synet vårt på bevissthet og tenkning. Filosofen analyserte seg frem til at det er en grunnleggende forskjell på den indre og den ytre verden:

  • Res cogitans – den indre sjelelige verden. Det som er inne i oss, og som ifølge Descartes har tenkning som definerende egenskap.
  • Res extensa – den ytre, materielle verden. Alt det som er utenfor mennesket, og som har utstrekning som definerende egenskap.

– Teorien kan ved første øyekast virke latterlig, siden den pirker i noe av det mest fundamentale i forståelsen vår av oss selv og verden. Vi er vant til å se det indre og det ytre som prinsipielt atskilt. Men hva hvis det ikke er så enkelt? spør Jensen.

Alzheimerspasienter beviste teorien

Mannen som utviklet Extended Mind Theory heter Andy Clark, og han er professor i filosofi ved Universitetet i Edinburgh. Han har blant annet studert enslige eldre mennesker i byen St. Louis i USA. Eldre med Alzheimers sykdom, som fører til dårlig hukommelse. 

Studiene viste at noen av dem klarte seg utmerket i sitt eget hjem, selv om sykdommen var veldig fremskreden. Når legene testet de gamle, var hukommelsen svært dårlig. Hvordan kunne de klare hverdagen?

Svaret var at de brukte huskelapper. Og de hadde skrevet navn på familiebildene. De hadde også skrevet ned hvordan de var i familie med menneskene på bildene.

Dermed hadde de brukt den ytre verden til å fylle ut hullene i sine biologiske kognisjonsevner. Med andre ord hadde huskelappene sine blitt en slags ekstra harddisk – en del av kognisjon og hukommelse. Omgivelsene ble integrert i tenkningen sin.

– Du vil kanskje si at det er forskjell på en lapp og et minne. For eksempel kan man miste lappen. Men minner kan også forsvinne. Og kanskje er det nettopp noe «ytre» – en lukt, et ansikt, et navn – som gjør at man finner tilbake til det, sier Jensen.

Et større system 

Ifølge Extended Mind Theory så begrenser altså bevissthet og kognisjon seg til det indre, men noe som skjer i et system som består av både individ og omverden.  

– Det høres kanskje litt merkelig ut. Men bare tenk på hvordan dyktige fotballspillere behandler ballen som om den var en forlengelse av dem selv, sier Jensen.

– Den fotballmessige kognisjonen og intelligensen kan ikke skilles fra ballen eller med- og motspillere. Den er en del av et større kognitivt og kroppslig system.

Ikke selvstendig kognisjon

Et annet eksempel er når man alltid har smarttelefonen innen rekkevidde. Man bruker den til å snakke, skrive, ta bilder, ta opp og se videoer, spille, høre musikk, kjøpe klær, lage utregninger og alt mulig annet.

– Kognitivt sett blir telefonen en forlengelse av oss selv. Den blir som et ekstra bein eller en større sosial bevissthet.

– Igjen er det viktig å understreke at verken en fotball eller en telefon er kognitive i seg selv, men de kan inngå som komponenter i et kognitivt system, sier Jensen.

Analyserer ny teknologi

Som alle andre vitenskapelige teorier åpner Extended Mind Theory for å undersøke verden på nye måter.

Vi kan undersøke de kognitive prosessene som ligger til grunn for handling i verden. Det gjelder særlig ny teknologi.

– Verden blir i høyere og høyre grad styrt av avansert teknologi. Den gjør sitt inntog på sykehus, skoler, pleiehjem, i transportsektoren og i hjemmet. Men hvis vi skal bli flinkere til å utvikle disse redskapene og systemene, er det viktig at vi lærer å tenke over interaksjonen vår med dem, sier Thomas Wiben Jensen.

Det er en komplisert oppgave. Men Extended Mind Theory gir oss muligheter for å løse den.

– Teorien gir oss muligheter for å se på interaksjonen vår med teknologi som systemer hvor vi inngår som komponenter. Systemer som også kan produsere intelligente løsninger vi ikke selv i isolasjon ville ha kommet frem til.

– Menneskets tenkning utvikler seg i vekselvirkning med den tekniske utviklingen. Mennesker utvikler ny teknologi – som for eksempel trykkekunsten eller datamaskinen – men denne teknologien påvirker også tilbake på våre kognitive kapasiteter, sier Jensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Jul 2014