Daily Archives: July 31, 2014

nå kommer en eldrebølge full av amalgam

– Når det blir flere eldre i befolkningen, og de har egne tenner i behold, genererer det behov for tannhelsetjenester. Jo flere tenner i munnen, jo større er behandlingsbehovet, sier Anne Nordrehaug Åstrøm.

Hun er instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen og leder et forskningsprosjekt om munnhelse hos eldre i Norge og Sverige.

Dagens gjennomsnittlige 70-åring har mange av sine egne tenner, viser funn fra prosjektet. Bare 2–3 prosent er helt tannløse. Tennene er imidlertid preget av mange fyllinger og har derfor et stort behandlingsbehov.

– Fyllinger varer ikke hele livet. Tenner som er behandlet, vil fortsette å trenge behandling. Det er et tankekors, sier Nordrehaug Åstrøm.

Færre fyllinger i fremtiden

Riktig nok har dagens 70-åringer fått tennene boret opp mer enn det som er praksis på dagens tannlegekontorer. Det ble fylt mye mer før. Man boret ved små angrep og fylte igjen med amalgam. I dag har tannlegene skjønt at de ikke trenger å bore bare fordi de ser et lite hull. Kariesangrep kan gå tilbake med god hygiene og fluor.

Fremtidens eldregenerasjoner vil derfor ha færre fyllinger. Det veier likevel ikke opp for den kommende bølgen med gamle som har egne tenner, ifølge Nordrehaug Åstrøm.

Den politiske målsetningen er at befolkningen skal beholde sine naturlige tenner hele livet. Det finnes også en forventning i befolkningen om å beholde tennene.

– Det blir med andre ord en stor økonomisk utfordring for samfunnet å sørge for at alle disse tennene er i en bra tilstand, sier Nordrehaug Åstrøm.

Viktig for helsa

For helsa er det bra å beholde tanngarden. Munnhelse har nemlig konsekvenser langt ut over selve munnhulen.

- Det er forsket mye på sammenhengen med vanlige kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom og revmatiske sykdommer. Tannhelse betyr mye for kroppen og velvære generelt, sier forskeren.

– Å trekke tenner fører til negative forandringer i det orale området. Derfor vil du aldri være like godt tjent med erstatninger, enten det er snakk om de som kan tas av, eller de som er fast forankret i munnen, fortsetter hun.

Ønsker seg tilbake til gratis undersøkelser

Forutsetningen er at egne tenner er holdt i god stand. For å få til det, er det nødvendig å redusere kostnadene på tannhelsetjenester for eldre mennesker, og lage mer universelle ordninger, mener Nordrehaug Åstrøm.

Utviklingen går i motsatt retning. En liten stund fantes en ordning med gratis undersøkelse annethvert år til de over 75. Den ble erstattet av en refusjonsordning for tenner som kan kneppes fast på proteser.

– Folk opplever det som bedre å bære en protese som sitter fast – sammenlignet med en klassisk løs protese, sier hun.

Nordrehaug Åstrøm mener likevel at vi rent folkehelsemessig var mest tjent med den første ordningen, som betydde gratis undersøkelser.

- Den kom mange flere til gode, men kostnadene for staten ble nok mindre med den nye ordningen, sier hun.

Tannpuss som barn henger ved

Forskningsprosjektets hovedmål er å skaffe ny informasjon om sosiale forskjeller i munnhelse, livskvalitet og bruk av tannhelsetjenester blant middelaldrende og eldre i Sverige og Norge.

Forskningen har et såkalt livsløpsperspektiv, og ser etter risikofaktorer i ulike stadier av livet som påvirker munnhelsen i godt voksen alder.

Eksempler på slike risikofaktorer er fødeland, kjønn, utdannelse, størrelsen på det sosiale nettverket og tilknytningen til arbeidsmarkedet.

– Vi bekreftet hypotesen om at faktorer som henger ved fra barndommen kan bety like mye for tannhelsen til voksne og eldre mennesker enn faktorer som er nærmere i tid, sier Nordrehaug Åstrøm.

Det som skjer tidlig i livet har altså innflytelse på tannhelsa seinere. Om du ble født inn i en fattig familie, for deretter å ta noen trinn opp på den sosiale stigen, kan den tidlige fasen likevel ha betydning.

Ikke-vestlige har større risiko for tanntap

De som ble født i ikke-vestlige land kommer klart dårligere ut.

– Det gjelder for eksempel antall gjenværende tenner, bruk av tannhelsetjenester og bruk av sukker og tobakk, sier instituttlederen.

Hun forteller at denne gruppen også har andre holdninger til tannhelse, og i mindre grad forventer å beholde egne tenner inn i alderdommen.

I 2007 fylte de som omfattes av undersøkelsen 65 år. De svenske dataene viser at 65-åringene som ble født i utlandet hadde dobbelt så stor risiko for et stort tanntap som de som ble født i Sverige.

Sosialt nettverk gir utslag på tannhelsen

Et annet funn i prosjektet er at sosiale forskjeller i tannhelse ser ut til å minke med økende alder.

Forskerne bruker også sosiale relasjoner som en indikator på sosiale forskjeller, i tillegg til arbeid og økonomi. 

– Når befolkningen blir eldre er det kanskje andre typer sosial kapital som gir utslag, sier forskeren.

Ved 65 år oppgir nesten 40 prosent at de har et bredt sosialt nettverk. Ved 70 år har denne andelen falt til like over 20 prosent.

– Sånn sett blir man fattigere med økende alder. Vi ser på hvordan tannhelsen fordeler seg i forhold til disse sosiale faktorene. Men vi har ennå langt igjen før vi er ferdige med disse analysene, sier Nordrehaug Åstrøm.

Ulike tannhelsetjenester

Forskerne samler inn data hvert femte år. I Sverige startet de innsamlingen i 1992, mens den norske delen av undersøkelsen startet i 2007. I begge land ser forskerne på folk som ble født i 1942.

– Norge og Sverige er like land, men organisering og funksjon i tannhelsetjenesten er forskjellig. I Sverige er refusjonsordningene mer universelle, slik at det er mulig for flere å få redusert kostnadene sine. I Norge har ikke det vært vanlig. Derfor har vi en hypotese om at det er større sosiale forskjeller i Norge enn i Sverige, og den holder vi på med å undersøke nå, sier instituttlederen.

Ved 65 år var det 78 prosent av de norske i undersøkelsen som hadde alle eller nesten alle tennene sine. Bare 22 prosent hadde mistet mange eller alle tennene.

Tilsvarende tall for Sverige var 70 prosent med alle eller nesten alle tenner, og 27 prosent som hadde mistet mange eller alle.

Studiedeltagerne rapporterer om bedret oral livskvalitet fra 65- til 70-årsalderen, selv om andelen med stort tanntap økte i samme periode.

– Det er litt paradoksalt siden den orale livskvaliteten blir dårligere jo færre tenner du har. Men jo eldre man blir, jo større kan også aksepten bli for å tape en tann, sier forskeren.

Hun satser på å følge studiedeltagerne i enda flere år, og gjerne til de er 80 år.

– Med dagens forventede levealder bør det være mulig. Problemet er frafallet og at man må justere for det med statistiske metoder, sier Nordrehaug Åstrøm.

 

31 Jul 2014