Daily Archives: August 5, 2014

ny skjermteknologi kan gjøre lesebrillene overflødige

Svært mange trenger lesebriller eller linser for å kunne lese det som står på skjermen problemfritt.

Slik trenger det ikke å være om noen år, skal vi tro forskere.

Et samarbeid mellom Massachusetts Institute of Technology (MIT), Berkley-universitetet og Microsoft, kan føre til en virkelighet der slike hjelpemidler ikke lenger vil være nødvendig. I hvert fall når det gjelder brillebruk foran elektroniske skjermer.

Dette skriver MIT Technology Review.

Bedre skjermer, ikke bedre briller

Aktørene har tatt tak i synsproblematikken litt i motsatt ende, sammenlignet med dagens synshjelpemidler. I stedet for å utvikle bedre briller eller linser, har de valgt å endre på selve skjermen i stedet.

Ideen går ut på at skjermen skal forutse hvordan brukerens øye forvrenger lyset, slik at de i stedet kan reversere denne forvrengingen før lyset treffer øyet.

I en nylig publisert artikkel har forskerne beskrevet hvordan det hele fungerer.

Skreddersydd for synet ditt

Der kommer det frem at en spesiell algoritme, som baseres på brukernes egen brille/linse-styrke, sørger for å korrigere skjerminnholdet slik at det skreddersys for brukernes øyebehov.

I tillegg til denne algoritmen har forskerne plassert et plastlysfilter bestående av mange tusen små hull foran skjermen. Det algoritmen sørger for, er å endre lyset som kommer fra pikslene slik at når det passerer plastfilteret, treffer det netthinnen til brukeren og lager et skarpt bilde.

Forskerne vil presentere arbeidet sitt under datakonferansen SIGGRAPH i august, men de har allerede utviklet en prototyp ved hjelp av en Ipod Touch.

– Tok litt tid å finne posisjonen

En av dem som har jobbet med teknologien, er Fu-Chung Huang i Microsoft. Den tidligere Berkley-studenten har selv testet teknologien på sin egen nærsynthet.

– Det krever presis kalibrering mellom øyene og skjermen og det tok litt tid å finne den perfekte posisjonen for øyet, sier Huang til IEEE Spectrum.

– Men med øyesporing-teknologi kan den neste versjonen kompensere for brukerens bevegelser og justere bildet slik at det holder seg i fokus.

Ved hjelp av dette systemet skal altså brukeren kunne, uten å anstrenge seg, lese det som står på skjermen uten noen eksterne hjelpemidler.

– Kan forandre liv

– Vi lever nå i en verden der skjermer er overalt, og vi tar for gitt at vi er i stand til å samhandle med dem.

Ordene tilhører Brian Barsky, Berkley-professoren som har ledet arbeidet med skjermteknologien.

Overfor Science Daily forklarer han hvorfor gjennombruddet kan bli viktig for fremtidens skjermer.

– Folk med større synsavvik har ofte skjevheter i hornhinnen, og dette gjør det ofte svært vanskelig å finne kontaktlinser som passer. I noen tilfeller kan dette være et problem som gjør det vanskelig å bli værende i visse yrker, fordi mange er nødt til å se på en skjerm som en del av sitt arbeid, sier Barsky, og legger til:

– Denne forskningen kan forandre deres liv, og jeg er lidenskapelig opptatt av det potensialet som ligger her.

Potensielle utfordringer

Som Rachel Metz ved MIT Technology Review påpeker er det fortsatt en del utfordringer knyttet til den nye teknologien. Brukeren er blant annet avhengig av å sitte en bestemt lengde fra skjermen for at den skal fungere optimalt.

Alternativet er som nevnt programvare som følger hodebevegelsene og på egen hånd justerer bildet etter disse bevegelsene.

Barsky mener imidlertid at dette ikke blir et så stort problem. Han sier vi allerede med dagens skjermer flytter oss i forhold til skjermens posisjon for å oppnå best leseopplevelse. Han mener derfor at det blir lett å overføre denne vanen til deres fremtidige skjermteknologi.

Men hva med oss som ikke har samme styrke på begge øynene? Forskerne har ikke utdypet denne problematikken i rapporten sin, så her får vi nok bare vente og se.

Det vil trolig ta flere år før teknologien vil være å finne i kommersielle produkter.

05 Aug 2014

helsetjenestene er under press

Hvor mye kapasitet trenger egentlig helse Norge i fremtiden?

Det har forskere ved Sintef forsøkt å svare på ved å se på hvor mye spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst har vokst de siste åene.

De fant at behovet for helsetjenester har økt kraftig.

Mens befolkningen i Helse Sør-Øst økte med ti prosent i tiårsperioden, økte antallet av øyeblikkelig hjelp med hele 88 prosent i samme periode.

Ønsker en diagnose

Forskerne Marte Lauvsnes og Asmund Myrbostad mener tallene skyldes flere forhold, blant annet at terskelen for å oppsøke spesialisthelsetjenesten er lavere enn tidligere, og at folk forventer at ting skal skje raskt.

– Øyeblikkelig hjelp er jo tradisjonelt koblet opp til akutte fysiske lidelser, og man skulle tro at dette tallet ville ligge stabilt i forhold til folketallet, sier Marte Lauvsnes.

– Men det vi ser er en sterk økning av utskrevne pasienter uten diagnose.

Bekymringer skaper forventninger

Hun mener mye av fenomenet skyldes et økt bekymringsnivå hos folk og at dette til dels er skapt av media som hele tiden påpeker farene ved å leve.

Men hun tror også det kommer av at det nå er viktigere for folk flest og for fastleger at pasienter komme tidlig i gang med behandling. Dette er positivt og kan avverge alvorlige sykdommer, eller gjør sykdomsforløpene enklere.

Forskerne kaller det en forventningsvekst. Det betyr at befolkningen forventer en rask avklaring på plagene sine, og dermed etterspør mer hjelp enn tidligere. Det skaper vekst fordi systemet vil svare på forventningene.

– Dette er en trend vi også finner igjen i andre land, sier Myrbostad.

Referanse: 

Asmund Myrbostad m.fl.: Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst. Sintef 2014

05 Aug 2014

lettere å forutsi for tidlig fødsel

I Norge fødes fem til seks prosent av alle nyfødte for tidlig. Det vil si før 37 uker, og i mange land er tallene høyere.

For tidlig fødte barn dør oftere i nyfødtperioden og dersom de overlever, er det større sjanse for at de får skader på blant annet hørsel, syn og nervesystem.

Jo lenger moren er kommet i svangerskapet, dess bedre er altså utsikten for barnet.

Unødvendig mange sykehusinnleggelser

For å finne ut av om det er fare for at barnet blir født for tidlig, har forskere lagt vekt på symptomer hos moren og målt lengden på livmorhalsen, altså ”utgangen” fra livmoren som babyen fødes gjennom.

Dersom livmorhalsen er kortere enn to en halv centimeter er det større sjanse for at moren føder for tidlig. Gravide med kort livmorhals og symptomer på for tidlig fødsel blir derfor innlagt på sykehus som har kapasitet til å behandle for tidlig fødte barn.

De aller fleste av disse gravide føder imidlertid ikke i løpet av den første uken de er innlagt. Og halvparten av dem fortsetter svangerskapet helt til termin.

Mange utsettes derfor for unødige tiltak slik som kortisonbehandling av mor for å fremskynde lungemodningen hos fosteret og for en sykehusinnleggelse som kan skape bekymring og engstelse og som også koster penger.

Protein som sier ifra

Hvordan kan man finne fram til de gravide som ikke kommer til å føde innen den første uka og som derfor ikke trenger innleggelse og behandling?

De siste årene har det kommet en test som undersøker hvor mye fibronektin som er i skjeden. Fibronektin er et protein som finnes i fostervann og som forskerne tror virker som et slags lim mellom livmorslimhinnen og fosterets årehinne.

Fibronektinet skilles ut i skjeden når den nære kontakten mellom fosteret og mor er i ferd med å brytes, og kan derfor være et tegn på at fødsel snart vil skje.

Hvis fibronektintesten er negativ er risikoen for å føde for tidlig lav.

Fibronektintest sparer innleggelser og penger

Forskere i Nederland undersøkte om de kunne forutsi hvilke gravide som faktisk gikk i fødsel den første uken etter innleggelsen ved å måle lengden av livmorhalsen og i tillegg bruke fibronektintesten.
Blant 714 gravide med symptomer på for tidlig fødsel, var det bare tolv prosent som fødte i løpet av den første uken.

Resultatene viste at gravide med en livmorhals som målte mellom halvannen og tre centimetere , men der fibronektin-testen var negativ, hadde en lav risiko for å føde den første uken.

Forskerne fant at kombinasjonen av de to undersøkelsene kunne redusere antall  innleggelser med ti prosent sammenlignet med bare å måle lengden av livmorhalsen.

Studien konkluderer derfor med at gravide med symptomer på for tidlig fødsel og med livmorhals mellom halvannen og tre centimetere bør bli undersøkt for fibronektin, slik at de med negativ test kan unngå sykehusinnleggelse samt unødvendig behandling med kortison.

Referanse:

Van Baaren G, Vis J, Wilms, F m. fl.: Predictive Value of Cervical Length Measurement and Fibronectin Testing in Threatened Preterm labour.  Obstet & Gynecol 2014;123(6):1185-1192.

05 Aug 2014

bruker anabole steroider for å bli kvitt narkokroppen

Mange rusavhengige som får plass i behandlingsystemet er både underernærte, feilernærte, har dårlig kondisjon og styrke.

Å bli rusfri innebærer også å forme og tilpasse kroppen etter samfunnets kroppsideal, noe Heid Nøkleby ved Høgskolen i Lillehammer har sett nærmere på. 

- Å forme livet gjennom å forme kroppen var viktig for flere av mine intervjupersoner, sier hun

 Rusbehandling som overgangsrituale

Selve rusbehandlingen kan forstås som en del av et overgangsrituale. Det er en midt-i-mellom-periode, etter bruddet med ruslivet og før en enkelte skal tilbake til et mer eller mindre normalt liv.

- Det er mange forventninger rettet mot denne perioden, både fra en selv og andre, sier Nøkleby, som i tillegg til spørreundersøkelser også observerte og intervjuet pasienter på Tyrili.

Forventningene kan være knyttet til psykisk helse, sosialt liv, økonomi, boligsituasjon, arbeid, skole, familie og fysisk helse.

- Sett som en overgang fra en kultur til en annen, åpnes det for å se kroppsendringen ikke bare som et skjønnhetsprosjekt, men også som et prosjekt der kaoset i en endringsfase tas ut på kroppen, forteller Nøkleby.

Fokuset på endring av kroppen gjenspeiler også sunnhetspraksisen i vår kultur, med stor oppmerksomhet rettet mot kosthold og fysisk aktivitet. Økt interesse for, og ressurser avsatt til helse, kombineres med økt interesse for og ressurser brukt på utseende.

Spiseforstyrrelser blant rusmisbrukere

Eid har tidligere gjort undersøkelser ved Tyrilistiftelsen, blant annet om det å være kvinne i et behandlingsfellesskap med et stort flertall menn.

Da ble hun oppmerksom på hvor mange av kvinnene som også hadde et vanskelig forhold til kroppen, og som mange behandlere hadde strevd mye med hvordan de skulle møte.

Nøklebys undersøkelse viste blant annet at en tredjedel av kvinnene og 8 prosent av mennene hadde symptomer på spiseforstyrrelser.

Videre rapporterte 41 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene å ha brukt dopingmidler i løpet av livet, i hovedsak anabole steroider.

Anabole steroider som uttrykk for sunnhet

Nøklebys nyeste forskningsprosjekt viser at dopingmidler som anabole steroider vel så mye er knyttet til en sunnhetspraksis, som til kriminalitet og rusmiddelbruk.

Dopingmidler brukes for raskt å skape seg en sunn, ikke-narkoman kropp, som utstråler styrke, helse, disiplin, maskulinitet og normalitet, en slags kroppsliggjort nykterhet.

Anbefaler tverrfaglig behandling

Den enkeltes underliggende problemer, som for eksempel evne til å regulere følelser, kan komme til uttrykk på ulike måter. Det kan være å ruse seg, å sulte seg, å overspise, eller å overtrene og bruke dopingmidler.

Symptomuttrykkene er forskjellige, men de bakenforliggende årsakene kan være overlappende.

Nøklebys arbeid understreker betydningen av å se ulike symptomer i sammenheng, og dermed legge til rette for samlede behandlingsinnsatser.

- Behandlingen bør være rettet mot flere uttrykk samtidig, sier forskeren. Jeg tror at vi i dag noen steder kan bli mer opptatt av atferden enn å undersøke funksjoner og bakgrunn.

Referanse:

Nøkleby, Heid: Symptomer på spiseforstyrrelser og bruk av dopingmidler blant kvinner og menn i behandling for rusmiddelavhengighet. PhD-programmet Barns og unges kompetanseutvikling, Høgskolen i Lillehammer, 2014.

05 Aug 2014

den første menstruasjonen bestemmes av gener

Tidspunktet for den første menstruasjonen er i høy grad genetisk bestemt, viser en ny studie.

Over 100 forskjellige genvarianter kan være med på å bestemme tidspunktet, konkluderer forskerne.

– Det er en veldig stor studie som gir oss viktig kunnskap om hvordan genene påvirker oss, sier Stig Bojesen, overlege og professor i molekylær onkologi ved Herlev Hospitals avdeling for klinisk biokjemi.

– Det mest oppsiktsvekkende er at den første menstruasjonen er delvis avhengig av om man har bestemte gener fra faren eller moren, fortsetter professoren, som har vært med på å levere data til studien.

Mors og fars gener 

Forskere fra en rekke forskjellige land har analysert DNA-et til 182 416 kvinner. Kvinnene har levert blod i forbindelse med 57 ulike befolkningsstudier.

Forskere fra Cambridge University i England har brukt dataene til å finne 106 steder i genomet som har betydning for når den første menstruasjonen kommer.

I artikkelen sin konkluderer de med at:

  • Det er ikke en enkelt faktor som avgjør, men flere gener og varianter.
  • Morens og farens gener har forskjellig virkning.

– Vi har lenge visst noen gener fungerer slik. Men det er en nyhet at det gjelder når man får menstruasjon. Det er et veldig spennende funn, sier Bojesen.

Har betydning for helsen

Professor Anders Juul leder det danske Rigshospitalets avdeling for vekst og reproduksjon. Han har ikke vært involvert i den nye undersøkelsen, men følger resultatene med interesse.

– Dette er den største studien som ser på dette spørsmålet, forteller han.

– Tidligere har vi bare identifisert noen få involverte gener.

Jenter som får menstruasjon veldig tidlig, har økt risiko for fedme og for sykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og brystkreft.

– Dette er viktig kunnskap, for tidspunktet for første menstruasjon har konsekvenser for helsen resten av livet. Veldig sen menstruasjon kan dessuten ha psykososiale konsekvenser, sier Juul.

– Tidlig første menstruasjon er koblet til dårlig helse. Derfor er det viktig å forstå hva som ligger bak.

Barn kommer tidligere i puberteten

Flere undersøkelser har vist at jenter i dag får menstruasjon tidligere enn for et par tiår siden.

En undersøkelse fra Anders Juuls avdeling viste i 2009 at danske barn kommer i puberteten et år tidligere enn for bare 15 år siden, og jentenes første menstruasjon kommer tre måneder tidligere.

For tiden undersøker forskerne hvilke genetiske og miljømessige faktorer som ligger bak dette.

Selv om den nye studien viser at en rekke gener er involvert, kan de bare forklare 60 prosent av tidspunktet for første menstruasjon. Resten er livsstilsbetinget.

Det gjelder for eksempel overvekt og eksponering for hormonforstyrrende stoffer, forklarer Anders Juul.

Slik har resultatene blitt til

Forskere fra hele verden har spurt tusenvis av kvinner, som har bidratt i forskjellige befolkningsundersøkelser, når de fikk sin første menstruasjon. I noen tilfeller har de også hentet inn opplysninger om kvinnenes mødre.

Forskerne har så brukt to forskjellige metoder til å identifisere de områdene i genomet som har betydning for menstruasjonsalderen:

Først har de gjennomført såkalt «genomewide association analysis» (GWA) ved hjelp av en chip som lynraskt kan analysere hundretusenvis av forskjellige varianter i en persons DNA.

Deretter har de brukt en metode som kalles «custom genotyping», hvor en annen chip har gjennomført detaljerte analyser av de variantene som ble funnet med den første analysen.

Resultatene ble sendt til en epidemiologisk avdeling ved Cambridge University.

Der har forskerne sammenlignet gendataene med tidspunktet for første menstruasjon. Dermed har de funnet 106 genetiske variasjoner som påvirker dette.

Forskerne fant også ut at en del av disse variantene påvirker risiko for overvekt og forskjellige sykdommer.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

05 Aug 2014

storfe-kjøtt er miljøversting

Er du en av de som elsker smaken av et nygrillet stykke storfekjøtt? Ny forskning kan gi biffen din en bismak.

Det viser seg nemlig at det røde kjøttet krever ti ganger så mye ressurser som andre kjøtt og meieriprodukter.

Det at kjøtt, melk og egg gir utslipp av klimagasser er ikke noe nytt. Men nå har forskere sammenlignet ulike matvarer i lys av ressursbruk og miljøbelastning.

Gidon Eshel, professor ved  Bard College i USA, og hans medarbeidere fant ut at klimagassutslippene ved produksjon av storfekjøtt er fem ganger større enn gjennomsnittet ved produksjon av andre animalske produkter. Dessuten krever det 28 ganger så store landområder og det går med elleve ganger mer vann og seks ganger så mye nitrogen.

I forhold til dyrking av poteter, ris og korn er kontrastene enda større. Kjøtt trenger 160 ganger mer land, åtte ganger mer vann og produserer elleve ganger så mye klimagasser.

Store ressurser for en kalori

I den nye studien delte forskerne landbruksprodukter inn i kategoriene egg, meieriprodukter, kylling, svin og storfe.

De benyttet seg av data samlet inn av landbruksdepartementet i USA for å beregne mengden for som gikk med for å avle opp dyra. Hvor mange kilo korn, gress, silo og soyabønner trenger de forskjellige artene for å legge på seg en kilo?

Men også de miljømessige sidene var med i regnestykket. Produksjonen av fòr krever store arealer av landjorda. For at korn og gress skal kunne gro trengs det også tilgang på vann.  I tillegg er forproduksjonen ofte avhengig av bruk av kunstgjødsel.

Kunstgjødsel kan resultere i forurensning av nitrogen. Overskuddet av næringssaltene lekker ut i vassdrag og kan gi til algeoppblomstring og skader på økosystemet.

De studerte også utslipp av klimagasser både ved fòrproduksjonen, bruk av kunstgjødsel og det dyra selv produserer gjennom fordøyelsesprosesser.

Lite oppmerksomhet

Omtrent en femtedel av de globale klimagassutslippene skyldes husdyrhold. Ny forskning viser at det gjennomsnittlige utslippet fra husdyrhold har økt med 51 prosent i perioden 1961-2010.

Miljødirektoratet skriver på siden miljøstatus.no at norsk jordbruk står for 8,5 prosent av landets totale utslipp av klimagasser, og at det ikke er tiltak rettet direkte mot å redusere utslippene.

- Det har vært liten oppmerksomhet i Norge omkring matproduksjon, særlig med tanke på miljøbelastninger, sier Gunnar Vittersø forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til forskning.no

Han forteller at det først de siste åra er blitt satt søkelys på kjøttets innvirkning på miljøet. Derfor er ikke norske forbrukere gjort oppmerksom på de miljømessige sidene ved kjøttforbruket i samme grad som for eksempel de helsemessige konsekvensene.

Stort kjøttforbruk

De siste årene har kjøttforbruket skutt i været. Tall fra Helsedirektoratet viser at nordmenn i 2012 spiste 75 kilo per innbygger, og det meste av det rødt kjøtt.
Men kommer vi til å endre våre matvaner?

Vittersø sier at de ikke har spurt forbrukere spesifikt om de er villige til bytte ut oksekjøtt med svin eller andre matvarer. Han forteller at det er det få som oppgir at de av miljøhensyn har redusert sitt forbruk av kjøtt.

- Det er langt færre som oppgir at de vil kutte i kjøttforbruket i forhold til de som for eksempel er villige til å redusere bil- eller strømforbruk.

- En endring fra storfe til svin er kontroversielt av landbrukspolitiske hensyn. Derfor går ikke myndighetene ut med denne type anbefalinger, sier han.

Forskjeller i produksjon

Robbie Andrew, ved Cicero – Senter for klimaforskning, synes ikke studien til Eshel og hans medarbeidere kommer med noen store overraskelser. Men han sier den er viktig fordi den gir et bedre sammenligningsgrunnlag.

Han presiserer at geografiske variasjoner kan virke inn på resultatene. For eksempel er det store forskjeller på måten man avler opp dyra.

I USA er ofte storfe avlet kun for kjøttproduksjon, og de blir fôret så de når slaktevekt så fort som mulig. I Norge brukes kyr i melkeproduksjon gjennom flere år, før de tilslutt havner i kjøttdisken.

Dette har to implikasjoner. På den ene siden må dyra fôres over flere år, samtidig vil de i igjennom hele sin levetid slippe ut oppvarmede gasser gjennom fordøyelsesprosesser.

På den andre siden vil dyra kunne brukes til både melk og kjøtt. Derfor blir totalutslippet av klimagasser frigjort gjennom dyras livsløp fordelt mellom disse to kategoriene.

Andrew peker også på en annen faktor i beregningsmodellen – vann. Hvor mye vann dyra forbruker i løpet av sitt livsløp vil være mindre viktig her til lands. Norge har nok tilgang på vann og er ett av de få landene i verden som ikke er avhengig av kunstige vanningsanlegg.

Andrew sier likevel at hovedtrekket i undersøkelsen vil være like gjeldene her i Norge – nemlig at kjøttproduksjon og særlig produksjon av storfekjøtt, krever store ressurser.

Kan velge annerledes

Robbie Andrew forteller at arealet som er avsatt til landbruk, bare om lag tre prosent, er forsvinnende lite i forhold til arealet i for eksempel USA.  Av dette igjen er det kun en liten del som er avsatt til kjøttproduksjon.

Men vi importerer stadig mer kjøtt. Omtrent en syvendedel av storfekjøttet nordmenn fortærer kommer fra land som Tyskland, Danmark, England og Namibia.

- Landbruket er for mange et pent bilde på melkekartongen eller de fine, hvite traktoreggene langs veien.  Mennesker i Norge befinner seg ofte milevis unna det som foregår i slaktehusene. Og effektene av klimaendringene for den saks skyld, sier Andrew.

Og vi er få. Fem millioner mennesker vil ikke klare å spise så mye kjøtt at det vil ha en særlig stor innvirkning på det globale klimaet.

Han minner oss likevel på at hver og en av oss har et ansvar for miljøet. Vi kan ikke sitte og vente på at regjeringen skal ordne opp for oss.

- Vi lever i et ressurssterkt land hvor vi faktisk har mulighet til å velge mer bærekraftig. Ingen sier at man bør slutte å spise rødt kjøtt, men det å spise litt mindre av det ville ikke gjort noe skade.

Forenklet bilde

I 2010 utarbeidet det daværende Klima og forurensingsdirektoratet en rapport om virkemidler som kunne redusere utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren; Klimakur 2020.  I denne rapporten er en overgang fra rødt til lyst kjøtt nevnt som et tiltak som ikke var utredet i detalj.

Der peker forfatterne på at en økt produksjon av lyst kjøtt vil ha begrensninger fordi store deler av Norges landområder bare er egnet til gressproduksjon for drøvtyggere. De skriver videre at et mulig virkemiddel for å vri folks konsum i retning av lyst kjøtt kan være en økt satsning på informasjon om de positive klimaeffektene det vil kunne gi.

Dette bekrefter Lars Olav Eik, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han legger til at det er et komplisert bilde. Hovedmenyen til fjørfe og gris består av korn som også kan spises av mennesker. Drøvtyggere kan utnytte ressurser som ikke er direkte tilgjengelige for oss. 

- Blant annet kan halm, et biprodukt fra kornproduksjon brukes til fôring av storfe, sier han.

Han trekker frem bønder i Vietnam og Kina som bruker rishalm som fôr. Dyrenes ekskrementer kan videre brukes i produksjon av biogass og til gjødsel og jordforbedring.

- Sist men ikke minst må det legges til at drøvtyggere potensielt kan gi både kjøtt og melk, noe som ikke er mulig ved produksjon av lyst kjøtt, sier Eik.

Referanse:

Gidon Eshel m.fl: Land irrigation water, greenhouse gas, and reactive nitrogen burdens of meat, eggs, and dairy production in the United States, PNAS 21.juli 2014

05 Aug 2014