Daily Archives: August 10, 2014

hvor sunt er egentlig latter?

Stein Tyrdal er overlege, albueekspert, humordoktor og forfatter av blant annet humorslankeboka Fettet sitter mellom ørene.

- Hva er egentlig latter?

-Latter er så innmari mye! Mange forbinner det med lyd, men man kan godt le en stille latter. Først og fremst er det et signal om at: “Nå har jeg det ålreit”.

Torshovbeboerne i videoen over mener latter er knyttet til glede og humor, men dette forklarer Tyrdal at ikke alltid er tilfelle.

- Utfordringen med humor og latter er at det alltid kan være det motsatte. Latter kan også være et uttrykk for at du er aggressiv og sinna.

Latter kan altså være knyttet til mange følelser, som for eksempel de motstridende følelsene lykke og aggresjon. Legen kan også berolige meg med  at min nervøse latter er et vanlig fenomen.

Helseeffekten av latter

Er latter den beste medisin?

-Sånn allmennmedisinsk, og til bruk i en hver sammenheng er jeg definitivt  enig i det.

Latter virker stressdempende på kroppen, mens stress forverrer sykdom.

-Det er klart at du ikke kurerer kreft eller alvorlige infeksjoner med latter, men for å overleve den behandlingen skolemedisinen gir oss psykologisk, er humor og latter viktig.

Å få redusert stress i en stressa verden er helsebringende. Men hva om man ikke har anlegg for å le? Psykolog Görel Kristina Näslund mener at det å presse fram en falsk latter har samme positive helseeffekt som naturlig latter. Tyrdal er kritisk til såkalt latteryoga.

-Her er den store diskusjonen mellom humorforskningen og den, av seriøse forskere, uglesette  latterbevegelsen. Personlig tror jeg ikke at en falsk latter har samme effekten, men poenget med  latteryoga er å begynne å le falsk for så å gli over i ekte latter. På den måten, og på grunnen av placebo kan nok dette funke.

Du har skrevet boka Fettet sitter mellom ørene  der du sier at humor er et viktig våpen når man skal slanke seg. Hvordan funker det?

-Det funker veldig bra, haha. For de aller aller fleste er slanking forbunnet med ubehag, tålmodighet, og langsiktig pining. Skal man klare å opprettholde motivasjonen, så må du gjøre det litt morsomt!

Overlegen mener det å sette lidelser inn i et humoristisk perspektiv gjør det levelig.

Farlig latter

Som oftest er latter bare et behagelig innslag i hverdagen, men dette er ikke alltid tilfelle. Mange norskforedrag i min klasse har blitt ødelagt av et fniseannfall eller to. Pinlig berørte fjortiser er dessverre ikke de eneste som får kjenne på latterens ulemper. Stein Tyrdal forteller at latter i noen tilfeller kan være direkte farlig. 

- Det finnes ikke ett bivirkningsfritt medikament. Dersom det er bivrikningfritt så er det mest sannsynlig også virkningsfritt. Jeg vet om folk som har dødd under ei latterkule, og latter kombinert med inntak av for eksempel store kjøttbiter kan man jo kveles av.

Man kan dø av intens kjærlighetssorg, fordi det er en sterk følelse som kommer som et sjokk på kroppen. Kan latter for eksempel utløse hjerteinfarkt?

- Det er klart at har du ikke ledd på 40 år og så ler du plutselig masse, så kan det hende det løsner ett lite plakk som kan sette seg i kransearteriet og du får et hjerteinnfarkt.

Det finnes flere former for latter. En av de sjeldnere er en sykdomsprosess der den som er rammet ler hver gang noe forandrer seg. Går du på bussen, så ler du. Mens du sitter stille ler du ikke, men når du går av igjen ler du fordi det er en forandring.

Det kan være rart for de som står og ser på, og det er i hvertfall ikke morsomt for offeret. Forskere mener at denne formen for latter henger sammen med at overraskelse utløser latter.

Dette og mer om helseeffektene ved latter kan du se Hank Green forklare i videoen under.

10 Aug 2014

autisme kan komme av helt normale genvarianter

Den direkte årsaken til autisme er fortsatt ukjent, men studier tyder på at arvelighet er en viktig faktor.

Autisme og relaterte tilstander på det såkalte autisme-spekteret er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd.

Tidligere funn tyder på at genomet hos mennesker med autisme er spesielt utsatt for uvanlige mutasjoner som kan medføre tilstanden. Men nå viser en ny, omfattende undersøkelse at vanlig forekommende genvarianter, hver for seg med liten effekt, tilsammen skaper større risiko for autisme enn disse mutasjonene.

- Vanlige genvarianter utgjør størsteparten av den genetiske strukturen, forklarer Joseph Buxbaum ved Icahn School of Medicine at Mount Sinai (ISMMS) i New York.

- Selv om hver av dem bare utøver en ørliten påvirkning, har disse normale variasjonene i den genetiske koden samlet sett en stor effekt.

Enorme svenske datasett

Forskere fra ISMMS og Karolinska Institutet i Sverige står bak undersøkelsen, som dro nytte av et unikt svensk datamateriale. Forskerteamet hadde tilgang til et stort datasett med 3046 individer, hvorav 466 hadde autisme-diagnose og 2580 var kontrollpersoner.

Forskerne kombinerte disse dataene med en annen svensk studie som følger 1,6 millioner familier med mer enn 14 000 tilfeller av autisme. Siden familiemedlemmer var inkludert, kunne man også fange opp opplysninger om tvillinger, søskenbarn, foreldrenes psykiatriske historie og andre relevante forhold.

Arv utgjør over halve risikoen

Basert på dette enorme datatilfanget kunne forskerne utvikle en pålitelig statistisk modell som best klaffet med de observerte dataene. Analysen viste at arvelige anlegg for autisme utgjør rundt 54 prosent av risikoen for å utvikle tilstanden.

Rundt 52 prosent av risikoen kom fra nedarvete genvarianter, mens spontante mutasjoner bare utgjorde 2,6 prosent av den totale risikoen.

- Våre viktigste resultater er at de vanlig forekommende risikogenene utgjør en betydelig risikofaktor for autisme, mens de mer sjeldne mutasjonene utgjør en mindre risiko, sier Christina Hultman, professor ved Karolinska Institutet.

Gjennombrudd med store data

Uten de store datasettene kunne ikke forskerne ha analysert den svake effekten fra normale genvariasjoner. Dette gjennombruddet følger lignende framskritt i forskning på schizofreni, der storskala-analyser av genomet har avdekket over 100 genvarianter involvert i sykdommen.

- Takket være kraftig økning av den statistiske styrken i materialet, på grunn av de store prøvesettene, kan genetikere nå spore både vanlige og sjeldne genetiske variasjoner som er knyttet til risiko for autisme, sier Thomas R. Insel, direktør for det amerikanske National Institute of Mental Health.

- Å avdekke mer om den genetiske risikoen vil gi en pekepinn om den molekylære bakgrunnen for tilstanden. Vanlige variasjoner i genet kan være viktigere enn vi tror, tilføyer han.

Mer forskning med store datasett

Professor Hultman mener det trengs mer forskning med store datasett for å avdekke årsakene til autisme i detalj.

- Det er åpenbart at vi, akkurat som i schizofreni-forskningen, trenger et større tilfang av autisme-materiale for å kunne kartlegge mer detaljert og med større sikkerhet gener som har svak effekt, sier hun.

Referanse:

Trent Gaugler m.fl: Most genetic risk for autism resides with common variation, Nature Genetics, juli 2014

10 Aug 2014