Daily Archives: August 12, 2014

mors antibiotika gir ikke astma

For halvannet år siden viste en stor studie fra Dansk BørneAstma Center at barns risiko for å utvikle astma var omkring 20 prosent høyere hvis moren hadde brukt antibiotika under graviditeten.

Jo mer antibiotika mødrene brukte, jo større var risikoen. Forskerne mente det forstyrret den naturlige bakteriefloraen i kroppen.

Konklusjonene vakte stor oppsikt og anerkjennelse over hele verden.

Nå viser en ny studie fra det samme senteret at fortolkningen av resultatene var feil.

Antibiotika fører ikke til økt risiko for astma. Risikoen stammer derimot fra årsaken til antibiotikabruket: et dårlig immunforsvar hos moren.

– Vi velter vår egen teori med et brak. Det er et eksempel på at forskningen fungerer som den skal – nemlig å forsøke å motbevise sine egne konklusjoner, sier Danmarks ledende ekspert på barneastma og leder av senteret, Hans Bisgaard.

Antibiotikainntak etter fødsel øker også risiko

Formålet med den nye studien var å undersøke om astmarisikoen økte bare hvis moren hadde fått antibiotika under selve graviditeten.

Derfor undersøkte forskerne mødre som ikke bare hadde tatt antibiotika under graviditeten, men også før og etter.

Det viste seg at bruken av antibiotika i alle tre perioder var forbundet med økt risiko for at barnet utviklet astma.

– Derfor kan ikke risikoen være forbundet med antibiotikaens innflytelse på fostret, sier Hans Bisgaard.

Den nye studien viser også at det er en direkte sammenheng mellom antallet antibiotikabehandlinger og risikoen for astma.

– Antibiotikabruk er koblet til antallet infeksjoner, men er ikke årsaken til utvikling av astma, forklarer Bisgaard.

Han slår imidlertid fast at resultatet av den forrige studien ligger fast:

– De to studiene er strider ikke mot hverandre. Begge viser sammenhengen mellom antibiotikainntak og risikoen for astma. Det bekrefter vårt tidligere funn, men fører også til en ny tolkning av resultatene, sier han.

Risiko skyldes gener

Ifølge Bisgaard viser den nye studien at sammenhengen skyldes morens immunforsvar. Hvis moren har et svakt immunforsvar, vil hun få flere infeksjoner og dermed ha et større forbruk av antibiotika.

Det kan forklare sammenhengen mellom astma og antibiotika.

Samtidig har immunforsvaret en viktig genetisk komponent som blir arvet fra mor til barn. Derfor vil en mor med et svakt immunforsvar ha risiko for å få barn som også har det.

– Det er konklusjonen vi må trekke på bakgrunn av disse nye resultatene, sier Bisgaard.

Han forteller at forskerne vil følge opp med flere studier, der de skal undersøke antibiotikabruk hos far og søsken.

– Alt tyder på at det er en klar genetisk komponent i dette, utdyper han.

Fortsatt et problem

Den nye studien frikjenner ikke antibiotika helt.

Antibiotika forstyrrer ifølge Bisgaard den naturlige bakteriefloraen i kroppen og kan føre til forskjellige lidelser, deriblant astma og allergi.

– Antibiotika er nok involvert i utviklingen av en lang rekke sykdommer. Men antibiotika under graviditeten fører ikke til astma, sier Bisgaard.

Undersøkt mer enn 900 000 barn

Forskerne studerte et register over 900 000 barn født mellom 1997 og 2010. Her fant de både sykehusinnleggelser og bruk av inhalatorer.

Det kunne de koble til morens inntak av antibiotika under graviditeten samt 80 uker før graviditeten og 80 uker etter fødselen.

De tok høyde for blant annet fødselsvekt, kjønn og fødselstidspunkt og morens alder, røyking, sosiale forhold og astma.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

12 Aug 2014

aggressive ungdommer drikker mer

Mens norske studier tyder på at drikking blant ungdommer har gått ned de siste årene, har en ny finsk undersøkelse avdekket overraskende høyt alkoholkonsum.

Studien tar for seg over 4000 ungdommer mellom 13 og 18, og forskerne fokuserer på forbindelsen mellom psykososiale problemer og alkoholinntak.

Seksti prosent av deltakerne i undersøkelsen meldte om at de drakk alkohol. Selv blant 15-åringene var det over halvparten som drakk. Forskerne fant ingen forskjell mellom gutter og jenter i alkoholinntak.

Drakk mer enn risikonivå

Flere av funnene fra undersøkelsen er overraskende, særlig hvor mye alkohol ungdommene drikker, ifølge professor Eila Laukkanen, overlege i ungdomspsykiatri ved Kuopio Universitetssykehus, Østre Finland Universitet.

Hun var del av forskergruppa som også omfattet forskere fra Tampere Universitet og Päijät-Häme Sentralsykehus.

- Andelen ungdommer som drikker alkohol har ikke økt i forhold til tidligere studier, men mange ungdommer konsumerer store mengder alkohol – selv i overkant av risikonivåer, konstaterer forskerne i rapporten.

Hvis man begynner å drikke tidlig i tenårene kan det hemme hjerneutvikling og øke risikoen for å bli avhengig eller få mentale helseproblemer.

Aggressivitet og drikking

Undersøkelsen avdekker også en sammenheng mellom aggressivitet og drikking.

- Aggressiv oppførsel var assosiert med alkoholbruk og høyt alkoholinntak, mens internalisering av problemer ikke var assosiert med alkoholbruk, skriver forskerne.

Med internalisering mener de innadvendt reaksjonsmønster, som for eksempel depresjon og angst.

- Aggressiviteten handler ikke om brutal vold, men andre ting som krangling, mobbing eller å bryte regler, forklarer professor Laukkanen i en pressemelding.

Men selv om forskningen viser en kobling mellom aggressivitet og alkoholbruk, er det uklart hva som fører til hva, tilføyer hun.

- Vi vet ikke ut fra undersøkelsen hvorvidt alkoholbruk fører til aggressiv oppførsel, eller om atferdsforstyrrelser fører til større alkoholbruk.

Mer aggressive jenter enn gutter

Et av funnene i studien er at den aggressive oppførselen er mer utbredt blant jenter enn gutter.

- Funnene setter søkelys på mulige atferdsendringer hos tenåringsjenter og sårbarhet når det gjelder sosial og følelsesmessig utvikling, sier Laukkanen.

Andre faktorer som øker sannsynligheten for alkoholbruk er røyking og konsentrasjonsvansker, og for jenter også skilte foreldre og tidlig første menstruasjon.

Mer drikking blant de populære

Resultatene fra undersøkelsen tyder på at ungdommer med et stort sosialt nettverk generelt drikker mer enn de som er mindre sosiale. Dette er i tråd med tidligere forskning på effekten av vennepress på drikking, og funn som viser at alkoholbruk kan øke status og popularitet i vennegjengen.

For de med  sosiale problemer er derimot alkoholkonsumet lavere, konstaterer forskerne i rapporten.

Neste steg i undersøkelsen blir å se på hvilke utslag det store alkoholkonsumet gir.

- Det nye prosjektet vil undersøke effekten av stordrikking på hjernen, forteller Eila Laukkanen.

Referanse:

Petri Kivimäki m.fl: Alcohol use among adolescents, aggressive behaviour, and internalizing problems, Journal of Adolescence, Volume 37, Issue 6, August 2014

12 Aug 2014

kunstig hjernelignende vev kan erstatte dyreforsøk

 

Drømmen – eller marerittet – fra science-fictionfilmer om den levende hjernen tilkoblet ledninger i en glassbeholder er et skritt nærmere virkelighet. Men bare et lite skritt.

Det forskere fra Tufts University i Boston har laget, er nemlig ikke en komplett hjerne. De har likevel klart å dyrke fram hjerneceller fra rotte slik at de vokser i alle retninger, altså i tre dimensjoner.

Dette er viktig for at hjernecellene skal utvikle seg naturlig, slik at de kan brukes til å etterligne forholdene i levende hjerner.

- Dette er en spennende kombinasjon av eksisterende teknikker til en svært lovende og vel gjennomtenkt eksperimentell design, skriver Menno Witter til forskning.no.

Witter er professor i nevrovitenskap ved Kavli Institute for Systems Neuroscience & Centre for Neural Computation ved NTNU.

- Hvis flere celletyper kunne legges til, kunne mer realistiske nettverk i forskjellige deler av hjernen modelleres, legger han til.

Reagerer som ekte hjernevev

Forskerne har allerede lært noe av dette kunstige hjernevevet. De har sluppet vekter ned på vevet for å se hvordan ytre skader påvirker det.

Den elektriske og kjemiske aktiviteten i hjernecellene endret seg på samme måte som når en dyrehjerne blir utsatt for fysisk skade, ifølge en nyhetsmelding fra universitetet.

På samme måte reagerte det kunstige hjernevevet likt på kjemiske stoffer som ekte hjernevev.

Bedre enn dyreforsøk

Det kunstige hjernevevet har en viktig fordel framfor dyreforsøk når forskerne skal studere slike reaksjoner.

Dyreforsøk krever nemlig at dyrene må forberedes, og det går tid før dyrene kan dissekeres slik at forskerne kan se endringene.

Det kunstige hjernelignende vevet kan derimot studeres hele tida, og endringer kan oppdages øyeblikkelig.

- Dette vil tillate en mye lettere eksperimentell tilgang til vevet, og kan eventuelt redusere drastisk antall dyr som trengs til ekseperimentene. Ikke ennå, men det ser lovende ut, bekrefter Witter.

Viktig for behandling av hjerneskader

- Dette er veldig interessant, skriver også Marianne Løvstad i en epost til forskning.no. Løvstad er nevropsykolog og forsker ved Sunnaas sykehus og Universitetet i Oslo.

Først og fremst ser det ut til at vevet er tenkt brukt til forskning på skader av hjernen.  Denne metoden har potensiale for å gi mer kunnskap om behandling av hjerneskader, noe som er sårt tiltrengt, fortsetter Løvstad.

Trenger fast ramme

Tidligere har forskere brukt gelé for å prøve å lage en slik tredimensjonal klump av hjernevev.

Men forsøkene viste at hjernecellene ikke vokste godt nok i et slikt miljø, og døde etter rundt et døgn.

Det skyldes at hjernecellene trenger en ytre, fast ramme å vokse på. Uten en slik ramme kan ikke de forskjellige delene av hjernecellen utvikle seg riktig, ifølge nyhetsmeldingen.

Silkesmultring med gelé

Rammen som forskerne fra Tufts University brukte, hadde form av en smultring. Den var laget protein fra silke. Smultringen var porøs, omtrent som svamp.

Til denne smultringen festet forskerne hjerneceller fra rotte. Etter bare få dager vokste cellekjernene gjennom den porøse silkesmultringen.

Men for at hjernecellene skulle knytte forbindelser med hverandre, måtte forskerne gjøre mer. De fylte hullet i midten av smultringen med en en gelé.

Koblet seg sammen

Nå strakk cellekjernene ut tynne tråder, det som kalles aksoner, gjennom geléen for å koble seg til cellekjerner på den andre siden av smultringen.

Disse aksonene er som ledningene i et elektronisk apparat. De sprer nerveimpulsene fra hjernecelle til hjernecelle, og er dermed viktige for hjernefunksjonen.

Med denne todelte strukturen av cellekjerner i smultringen og aksoner i geléen i midten klarte forskerne å holde liv i det kunstige hjernelignende vevet i opptil fem uker.

Den lange tida er viktig, fordi noen endringer i hjernevevet først kan sees etter lang tid, ifølge nyhetsmeldingen fra Tufts University.

Bedre enn datamodeller

Menno Witter mener at slike fysiske modeller med virkelige hjerneceller kan ha et større potensiale enn datamodeller av hjernen.

- I slike datamodeller må selve nervronet, eller hjernecellen, med all sin kompleksitet modelleres. Her har vi nevronene på plass, og kan studere til og med hvordan samspillet mellom dem utvikler seg, skriver han.

- Mulighetene for å genetisk endre enkeltnevroner slik at aktiviteten deres kan påvirkes og endres innen nettverket, gjør denne metoden enda mer spennende og lovende, fortsetter Witter.

Enkle hjerner – på sikt

Han tror at metoden på sikt kan brukes til å utvikle enkle, komplette hjerner. Men i første omgang mener Witter at slike fysiske hjernemodeller er et kraftig verktøy for å finne mekanismene bak hjernesykdommer.

- Siden flere og flere hjernesykdommer ser ut til å være forårsaket av opprinnelige små forandringer i hvordan celler samvirker, vil studiene av forandringer i enkle nevrale nettverk, slik som her, bli et kraftig verktøy, skriver Witter.

Referanse:

Min D. Tang-Schomer et. al: Bioengineered functional brain-like cortical tissue, Proceedings of The National Academy of Sciences, doi 10.1073/pnas. 1324214111

12 Aug 2014