Daily Archives: August 14, 2014

overvekt gir økt kreftrisiko

Britiske forskere konkluderer med at overvekt har skyld i 12 000 krefttilfeller i året i Storbritannia, og flere kommer det til å bli dersom britene fortsetter å legge på seg.

– Dersom dagens utvikling fortsetter vil resultatet bli 3 500 flere krefttilfeller i året, konstaterer forskerne ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, som presenterer sine funn i siste utgave av legetidsskriftet The Lancet.

Høy BMI

Forskerne har tatt utgangspunkt i folks kroppsmasseindeks (BMI), som er forholdet mellom høyde og vekt.

BMI på 25 til 29,9 regnes som overvekt, mens BMI på over 30 regnes som ekstrem overvekt.

Ved å sammenholde BMI med pasientjournaler har forskerne fastslått hvor mye risikoen for kreft øker når man er overvektig.

Dersom BMI øker med 5, øker risikoen for livmorkreft med hele 62 prosent. Risikoen for kreft i galleblæren øker med 31 prosent, mens risikoen for kreft i nyre øker med 25 prosent.

Også risikoen for andre vanlige kreftformer øker, om enn noe mindre, viser undersøkelsen.

Enkle grep

Peter Campbell ved American Cancer Society mener at politikerne med enkle grep kan hindre at stadig flere blir overvektige.

Økt skattlegging av sukkerholdige drikker, og subsidiering av sunn mat og drikke, er noen av tiltakene som ville ha virket, mener han.

Tidligere i uka publiserte The Lancet en undersøkelse som viser at 40 prosent av amerikanske menn og 39 prosent av amerikanske kvinner kommer til å utvikle diabetes type 2.

Dette vil de i stor grad ha seg selv å takke for ettersom sykdommen først og fremst rammer overvektige og de som er lite fysisk aktive. (NTB)

14 Aug 2014

mors blodsukkerkurve påvirker barnets fødselsvekt

Hvor høyt eller lavt blodsukkernivået er hos gravide kvinner, samt hvordan det utvikler seg i svangerskapet, kan gi viktig informasjon om helsa til både mor og barn. 

Til nå har det vært vanlig å analysere data om blodsukker ved å se på enkeltmålinger på gitte tidspunkt.

Problemet er at dette ikke viser variasjonen i kvinnenes blodsukkerkurve, ifølge biostatistiker Kathrine Frey Frøslie ved Universitetet i Oslo. 

Hun har testet ut en ny måte å måle blodsukkernivået hos gravide på, som gjør det mulig å kontinuerlig overvåke blodsukkeret, og dermed avdekke risiko. Blant annet om risiko for svangerskapsdiabetes og høy fødselsvekt.

Det er nemlig stor variasjon i kurveforløpene, og viktig informasjon å hente. Hos noen kvinner når blodsukkeret toppen seint, hos andre tidlig.

- Damene med en sein blodsukkertopp tidlig i svangerskapet er de som ligger dårligst an, også når det gjelder å få svangerskapsdiabetes, forteller forskeren, og legger til:

- Dette hjelper oss til å forstå hva som foregår. Kurver som avviker tydelig, tidlig i svangerskapet, forteller oss at her er det allerede noe som er galt, selv om enkeltverdier ikke nødvendigvis ser så ekstreme ut, påpeker Frøslie.

Bølgete blodsukkerkurver

Blodsukkermålinger forteller hvor mye sukker, i form av glukose, som fraktes rundt i blodårene til enhver tid.

Vi kan tenke på blodsukkernivået som en sammenhengende kurve som svinger opp og ned i løpet av dagen. Når vi spiser, stiger blodsukkeret. Etter maten synker det gradvis igjen.

Svingningene gir et bilde av hvordan kroppen omdanner næringen vi tar til oss til energi. Hos noen mennesker stiger blodsukkeret raskt etter et måltid, og går raskt ned igjen, mens andre får blodsukkertoppen litt seinere.

 

Risiko for høy fødselsvekt

I studien fant hun og kollegaene at kvinner med sene blodsukkertopper, som får høyt blodsukker sent i svangerskapet, bærer frem barn med høy fødselsvekt. 

En sen blodsukkertopp vil si at kvinnen når sitt maksimale blodsukkernivå sent etter et måltid. Kombinert med høye blodsukkerverdier påvirker dette barnets fettprosent.

Kvinner med lite svingning i blodsukkerkurvene tidlig i svangerskapet, men høyt blodsukkernivå nær termin, får barn med høyt insulinnivå. 

Studien er en del av STORK-studien ved Oslo universitetssykehus, der forskerne har fulgt over 1000 friske kvinner gjennom svangerskap og fødsel. Foruten blodsukkerregulering, har forskerne også målt kroppsmasseindeks og betennelsesmarkører i blodet. 

Kvinnene i Frøslie’s studie ble gitt sukkervann tidlig og sent i svangerskapet. Hver halvtime ble blodsukkeret målt – tilsammen fem ganger per undersøkelse.

- Jeg har brukt alle målingene i løpet av testen, og laget sammenhengende, bølgete blodsukkerkurver for hver dame. Så har jeg undersøkt hva slags informasjon som ligger i formen på disse kurvene, forklarer hun.

Relevant for diabetikere

- For å se hvordan reguleringen av blodsukker påvirker barnet i magen, har jeg analysert kurvene både fra tidlig og seint i svangerskapet, forklarer Frøslie.

Metoden kalles funksjonell dataanalyse.

- Den er relativt ny, og har vært brukt blant annet innen nevropsykologi og bevegelsesanalyse. Ingen har brukt funksjonell dataanalyse på blodsukker tidligere, og dette er et område hvor disse metodene bør bli brukt, sier Frøslie.

Såkalt orale sukkertoleransetester med mange målinger krever imidlertid både tid og ressurser, og brukes derfor ikke i klinisk praksis i dag. Dermed er det en vei å gå før det eventuelt blir vanlig å undersøke blodsukkerkurvene til gravide kvinner.

Forskeren mener at metoden for å måle blodsukkerkurver, også kan ha relevans for diabetikere

- Data fra de relativt nye apparatene for kontinuerlig overvåkning av blodsukkeret som dagens diabetikere går med, blir analysert med enkle gjennomsnitt. Men de bør virkelig analyseres ved hjelp av funksjonell dataanalyse, sier forskeren.

Blodsukkeret øker utover i graviditeten

De fleste friske, gravide kvinner utvikler en viss insulinresistens i løpet av graviditeten.

Insulin er det viktigste hormonet for kroppens regulering av blodsukker, fordi det er døråpneren som gjør at sukkeret kan tas opp i cellene. Insulinresistens gir høyere blodsukker, spesielt etter måltider. For noen ender det med diagnosen svangerskapsdiabetes.

Sammenhengene mellom høyt blodsukkernivå og negative helseeffekter gjelder ikke kun for kvinner med en diabetesdiagnose. Økte verdier som er innenfor normalen kan også gi uheldige effekter for mor og barn. Barnet kan bli overforet om mor har for høyt blodsukker.

- Generelt blir blodsukkernivået noe høyere seint i svangerskapet. Toppene kommer litt seinere, og blodsukkeret går ikke like raskt ned, forteller Frøslie.

Hun forklarer at dette kanskje var en fordel i urtida, for å sørge for nok næring til det voksende barnet i magen.

- I perioder hvor det var dårlig med mat, ville fosteret likevel få sitt ved at mors blodsukker var over et visst nivå, forklarer hun. I dag er fedme og høyt blodsukker økende samfunnsproblemer, og utbredt hos kvinner allerede før de blir gravide. Dermed er det flere som ender opp med altfor høyt blodsukker i løpet av graviditeten.

Må etterprøves

Kunnskapen om variasjonen i blodsukkerkurvene, og om hvordan dette påvirker både mor og barn, er et viktig bidrag.

- Når det gjelder barnets fettprosent og insulinnivå har vi ikke så store utvalg. Derfor er dette resultater som må etterprøves, sier Frøslie.

Fra et klinisk ståsted bekrefter funnene at tidsutviklingen for blodsukkerkurvene er viktig, både for den gravide kvinnen og for fosteret hun bærer på.

- Data fra svangerskap og fødsel kan slik gi viktig innsikt i sentrale biologiske mekanismer, forutsatt at tallmaterialet blir analysert med tilstrekkelig avanserte statistiske metoder, sier Frøslie.

Det er de fysiologiske prosessenes kompleksitet som gjør det nødvendig å ta i bruk statistiske analysemetoder som ikke er en del av det tradisjonelle repertoaret i klinisk forskning.

Referanser:

Frøslie KF m.fl; Shape information in repeated glucose curves during pregnancy provided significant physiological information for neonatal outcomes, PLoS One, 9 (3), e90798, mars 2014.

Frøslie KF m.fl; Shape information from glucose curves: Functional data analysis compared with traditional summary measures; BMC Medical Research Methodology 2013, 13:6

14 Aug 2014

eldre mødre har økt risiko for keisersnitt

Stadig flere kvinner venter med å få barn til de er godt modne. Nesten hver femte fødende kvinne var 35 år eller eldre i 2012, viser tall fra Medisinsk Fødselsregister.

Nå viser en omfattende, norsk studie at risikoen for akutt keisersnitt øker drastisk når kvinnen er 40 år eller eldre, selv i lavrisikogrupper.

- Også tidligere studier har vist at risiko for keisersnitt øker med mors alder, men der har høyrisikogrupper vært med. Denne studien viser at risikoen øker hos kvinner som i utgangspunktet er friske, sier gynekolog og forsker Lina Herstad.

Med høyrisikogrupper menes kvinner med for eksempel diabetes, svangerskapsdiabetes og høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning, som har høyere risiko for å måtte ta akutt keisersnitt.

Tidligere studier har også vist økt blødningsrisiko hos mor, og keisersnittbarn er mer utsatt for en rekke sykdommer, som allergi, astma, fedme, og diabetes.

Over 169 500 fødsler blant norske lavrisiko-kvinner er med i studien. Den inngår i Herstads doktorgradsarbeid ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo Universitetssykehus.

Over hver femte må ta keisersnitt

Akutt keisesnitt måtte foretas hos 22 prosent av lavrisiko-kvinnene som var 40 år eller eldre da de ventet barn. Dette er tre ganger mer enn i kontrollgruppen.

For gravide kvinner mellom 20 og 24 år, var akutt keisersnitt nødvendig bare i syv prosent av tilfellene. Hovedårsaken til at akutt keisersnitt ble nødvendig, var at fødselen tok lang tid. Nest vanligste årsak var dårlig fosterlyd, som lav eller svak puls hos fosteret.

Av alle fødsler i Norge i denne perioden endte knappe 16 prosent med akutt keisersnitt.

Mer tang og vakuum

Selv når eldre kvinner føder vaginalt, har de oftere behov for operativ hjelp. Dobbelt så mange av lavrisiko-kvinnene på 40 år eller mer måtte ha hjelp i form av vakuum-pumpe og tang ved forløsning, sammenlignet med de mellom 20 og 24 år.

Bruk av epiduralbedøvelse og oxytocin (et hormon som stimulerer rier), samt igangsetting av fødsel, økte når mødrene ble eldre.

Tidligere studier fra blant annet Storbritannia har også vist økt risiko for keisersnitt og annen nødhjelp under fødsler hos eldre fødende. Men disse har inkludert undergrupper med høyrisiko-mødre.

- De fleste eldre mødre er imidlertid friske, har høyere sosialøkonomisk status og har lav risiko for komplikasjoner, sier Herstad.

Langt svangerskap og store barn

Det er uklart om det er alderen i seg selv, eller behovet for inngrep med medisinske komplikasjoner som uansett øker med alderen, som er årsaken til den økte forekomsten av keisersnitt.

Herstad så på om bruk av epidural, store barn, langt svangerskap eller igangsettelse av fødsel kunne forklare økt bruk av akutt keisersnitt.

Hun fant at svangerskap som hadde vart i 42 uker eller mer, mer enn doblet risikoen for keisersnitt. Her endte fødselen med akutt keisersnitt hos 20 prosent, mot bare 8 prosent ved de kortere svangerskapene.

Der barnets fødselsvekt var 4 kilo eller mer, økte også risikoen. Dobbelt så mange av deres mødre måtte ha keisersnitt. 16 prosent med store barn fikk keisersnitt,  mot bare 8 prosent med lettere barn.

- Det kan se ut som eldre fødende oftere går over tiden, uten at vi vet hvorfor. Men nå blir fødsel satt igang på et tidligere tidspunkt for eldre kvinner, påpeker Herstad.

Igangsatt fødsel øker risiko

Spesielt dersom fødselen ble igangsatt, økte risikoen for akutt keisersnitt. Tre ganger fler av disse kvinnene fikk barnet hentet ut via et snitt i magen, i forhold til om fødselen begynte naturlig.

Også bruk av epidural mer enn doblet risikoen.

Risikoen for alle disse faktorene økte med morens alder, og risikoen for keisersnitt var høyere for eldre kvinner som fikk igangsatt eller epidural enn for de yngre.

Halvparten føder normalt

Selv om de fleste studier tyder på at det er best å få barn tidlig, mener Herstad det ikke er grunn til å advare mot å føde i voksen alder.

- Alder er ingen hindring. Halvparten av friske kvinner over 40 føder helt naturlig, og forekomsten av komplikasjoner er lav, understreker Herstad.

Overvekt mulig feilkilde

Graden av overvekt var ikke tilgjengelig i dataene i denne studien. Siden risikoen for overvekt øker med alderen, og risikoen for keisersnitt øker ved overvekt, poengterer Herstad at overvekt blant de eldre mødrene kan være en medvirkende årsak.

Tidligere studier har vist at høy alder hos fødende har sammenheng med økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet og sykdommer. Dette gjelder særlig diabetes og høyt blodtrykk, men også forlengede svangerskap.

Kilde:

L. Herstad m.fl: Maternal age and emergency operative deliveries at term: a population−based registry study among low-risk primiparous women, British Journal of Obstetrics & Gynaecology, august 2014

14 Aug 2014

mat påvirker menn og kvinner forskjellig

Gjennom de siste årene har forskere påvist at bakteriene i tarmene våre spiller en avgjørende rolle for vår fysiske og psykiske helse. 

Tidligere forskning har vist at maten vi spiser, endrer sammensetningen av bakterier i tarmen og den funksjonen bakteriene har. Nå viser en ny undersøkelse utgitt i tidsskriftet Nature Communications at effekten er forskjellig fra menn til kvinner.

– Resultatet er interessant og kan bli avgjørende for fremtidens forskning og de rådene som gis til befolkningen. Det kan altså få betydning for fremtidige forsøk på å forebygge og behandle sykdommer med endringer i kosthold, sier professor Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet.

Han har ikke selv vært med på å utføre undersøkelsen, men forsker på dette feltet til daglig.

De riktige tarmbakteriene kan gjøre oss sunne

– Bakteriene vi har i tarmene er med på å styre mange funksjoner i kroppen, og det er ganske sikkert at tarmbakteriene kan påvirke helsetilstanden vår. Det er koblet til alvorlige lidelser som kronisk tarmbetennelse, diabetes og fedme, sier Pedersen.

Kostholdet endrer både mengden og sammensetningen av bakteriene i tarmen. Det tar ikke mer enn noen dager før man kan spore en endring i kostholdet i sammensetningen av tarmbakteriene.

– Vi vet for eksempel at fett øker mengden bakterier som skaper en mild form for betennelse i kroppen. Mens mye grønnsaker reduserer eller fjerner betennelsestilstanden. Men undersøkelsen peker altså på at menn og kvinner reagerer ulikt, sier Pedersen.

Betennelse i kroppen er forbundet med en økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer.

Kjønnshormoner kan påvirke bakteriene

Forskerne bak undersøkelsen tror forklaringen på at kvinner og menn reagerer ulikt, ligger i kjønnshormonene. Det er rimelig, mener Oluf Borbye Pedersen.

– Mannlige og kvinnelige kjønnshormoner kan påvirke immunceller i tarmen på ulike måter. Og forskjeller i tarmslimhinnens immunfunksjoner kan sannsynligvis påvirke veksten av forskjellige bakteriearter. Det må naturligvis testes i fremtidige studier, sier han.

På vei til et individuelt kosthold

Det ser altså ut til at kjønn påvirker sammensetningen av tarmbakterier.

– Hvis disse resultater kan bekreftes av andre forskere, så vil det påvirke forskningen fremover. For eksempel er vi, sammen med andre danske forskere, i gang med en stor intervensjonsstudie hvor vi undersøker tarmbakteriene i forhold til inntak av gluten. Også her vil vi se om det er et samspill mellom kjønn og påvirkning av tarmbakteriene, sier Pedersen.

Forskerne bak undersøkelsen fremhever at kjønn naturligvis er genetisk bestemt, og at vårt personlige DNA også kan påvirke hvordan bakteriene i tarmen er sammensatt og fungerer.

Det er et viktig poeng, mener Pedersen.

– Faktisk er det allerede vist at hvis man skrur av visse gener, så endrer sammensetningen av tarmbakterier seg markant. Samtidig oppstår forstadier til en rekke sykdommer, sier han.

– Kanskje er vi vitne til de første skrittene i retning av et vitenskapelige grunnlag for et skreddersydd, individuelt kosthold, sier Pedersen.

Effekten rammer flere dyrearter

I undersøkelsen testet forskergruppen fra USA, Sverige og Sveits hvordan sammensetningen av tarmbakterier ble påvirket av kosthold hos mennesker, og om det var forskjell på endringene hos stiklingfisker, karper og mus av begge kjønn.

Når det gjelder fiskene, så forskerne først på tarmbakteriene hos ville hanner og hunner hvor forskerne ikke hadde påvirket fiskenes kosthold. Deretter testet forskerne forskjellige standardiserte matinntak. Både i laboratoriet og i naturen viste resultatet at effekten av matinntak på sammensetningen av tarmbakterier til dels var kjønnsbestemt.

Forskerne ga dessuten to ulike typer kosthold. Også her kunne de se en betydelig forskjell på hvordan tarmbakteriene i hann- og hunnmus reagerte.

Til slutt så forskerne på data fra en tidligere studie der forskerne hadde analysert hvordan forskjeller i menneskers kosthold avspeiler seg i tarmbakteriene til forsøkspersoner. Denne studien så opprinnelig ikke på forskjeller etter kjønn. Forskerne bak den nye undersøkelsen tok disse dataene og så etter slike forskjeller, og det fant de.

Referanse:

Daniel I. Bolnick m. fl.: Individual diet has sex-dependent effects on vertebrate gut microbiota, Nature (2014), DOI: 10.1038/ncomms5500

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

14 Aug 2014