Daily Archives: August 18, 2014

finner raskt ut av hva du liker best

Det er mange faktorer som påvirker oss som forbrukere når vi velger å kjøpe et produkt om igjen.

Det gjelder blant annet smak, emballasje, holdbarhet, hvor produktet kommer fra og plassering i butikk.

Forskere ved Nofima har nå utviklet en ny programvare som gir produsenter mulighet til å samle all kunnskap om hva forbrukerne vil ha i én og samme modell.

Programvaren, som kalles ConsumerCheck, kan bli brukt i alle typer bransjer.

– Datamodelleringen er den samme enten du skal selge en bil, elektronikk eller mat. Tenk hvor mye produktutvikling og forbrukerkunnskap det ligger for eksempel i lukten inne i en ny bil, sier forsker Tormod Næs.

Mer treffsikker produktutvikling

– Hensikten med ConsumerCheck er å gjøre det enklere for produsentene å tolke komplekse og sammensatte resultater, slik at de blir mer treffsikre i sin produktutvikling, forteller Tormod Næs.

Den kan for eksempel koble sanselige egenskaper som lukt, smak og utseende med kjemiske egenskaper.

Den tar også med de egenskapene forbrukerne selv setter pris på, hvilke holdninger og vaner forbrukerne har, og med demografiske forhold.

Testet lettyoghurt

Hos Nofima er det blant annet gjennomført en undersøkelse av lettyoghurt med unge forbrukere. De testet smak, lukt og utseende på ulike varianter av lettyoghurt og plasserte dem på et smakskart.

Kjemiske analyser viste fordelingen av innholdsstoffene i de ulike yoghurtene.

Og forbrukerundersøkelsene ga svar på hvordan yoghurtene falt i smak, og hvilke egenskaper ulike forbrukergrupper satte pris på og hvilke de mislikte.

Det viste seg at unge, norske forbrukere smaksmessig prefererer søt yoghurt i blindtest, men informasjon om et lavere sukkerinnhold kan trekke smaksopplevelsen i positiv retning for lav-sukker yoghurter.

18 Aug 2014

- sykepleiere må ikke være spesielt omsorgsfulle for å være engasjert i jobben

Den viktigste grunnen til at sykepleiere velger dette yrket, er ønsket om å hjelpe andre. 

Denne sterke motivasjonen – for noen oppfattet som et kall – gjør at sykepleierne føler seg sterkt knyttet til profesjonen, som igjen øker sannsynligheten for at de blir i yrket.

Men motivasjonen for å hjelpe andre er ikke like fremtredende når sykepleierne møter virkeligheten i det daglige arbeidet.

En ny studie viser at ønsket om å hjelpe andre ikke gjør sykepleierne mer engasjert i jobben. Det er med andre ord ingen forutsetning for å være engasjert i jobben som sykepleier at du har et sterkt ønske om å hjelpe andre. 

Kjersti Nesje, som står bak undersøkelsen, mener at studien utfordrer myten om sykepleieren som en engel i hvitt. Hun mener det er et innlegg mot forestillingen om at du må være en spesielt omsorgsfull person for å kunne trives som sykepleier. 

- Undervurderer utdanningen

– Den tradisjonelle forestillingen om sykepleiere som engler i hvitt, som ofrer litt av seg selv for å hjelpe andre, undervurderer betydningen av utdanningen, da den sier at det å være omsorgsfull er en egenskap en allerede har og som ikke kan læres, sier Nesje, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akerhus.

Det som undervurderes er ifølge Nesje den medisinske og tekniske fagkunnskapen, kompetansen som læres gjennom sykepleiestudiet og utviklingen av praktiske ferdigheter.

På spørsmålet om det er andre sider ved yrket som bør vektlegges og promoteres tydeligere enn omsorgsdelen, er hun usikker. 

- Jeg har ingen konkrete forslag på dette. Hovedpoenget er at jeg stikker litt hull på myten om engler i hvitt ved at ønsket om å hjelpe ikke er nært knyttet til å være engasjert i jobben, sier hun. 

I studien brukte hun databasen StudData og så på sykepleieres motivasjon i tredje studieår for så å sammenligne hva de har oppgitt når de har vært i yrket i tre år.

Risiko for slitasje og stress

– Jeg ble overrasket over å finne at motivasjonen for å hjelpe andre – det vi kaller prososial motivasjon – ikke er knyttet til hvordan sykepleierne opplever sitt daglige arbeid, sier hun, og påpeker hvilke negative effekter det kan få for den enkelte dersom engasjementet uteblir.

Nesje viser til tidligere forskning på jobbengasjement som viser at lite engasjement blant annet kan gjøre sykepleierne mer disponert for slitasje.

– Det å jobbe i såkalte hjelpeyrker kan utløse utbrenthet og opplevelse av stress. Dermed er sannsynligheten større for å bli sykmeldt, sier hun.

– Vi må ta med i beregningen hvordan sykepleierne i undersøkelsen vurderer engasjement i jobben. Mange opplever nok at det idealistiske arbeidet må vike for det daglige arbeidet med tidspress, rutiner og hverdagsstress, sier hun.

Blir i jobben

Likevel blir mange værende i yrket. Men hvor får sykepleierne eventuelt engasjementet sitt fra om det ikke er fra ønsket om å hjelpe andre? 

- Min studie viser at motivasjonen for å hjelpe andre ikke er relatert til å være engasjert i jobben. Da er andre faktorer viktige. Jeg har dessverre ikke studert faktorer som øker engasjementet blant sykepleiere, sier hun. 

Nesje har imidlertid sett på om sykepleiernes hjelpe-motivasjon henger sammen med tilhørighet til profesjonen. Og der finnes en sammenheng.  

– Det er ikke overraskende at hjelpe-motivasjonen har sammenheng med sykepleiernes tilhørighet til profesjonen, siden det å hjelpe og vise omsorg er sentrale verdier i profesjonen, sier hun.

Nesje viser til annen forskning som sier at profesjonstilhørighet øker sannsynligheten for at personen blir værende i yrket.

– Med tanke på samfunnets økte behov for helsepersonell, er dette viktig kunnskap, sier hun. Helsedirektoratet har beregnet at Norge vil mangle bortimot 30 000 sykepleiere i 2035.

Referanse:

Nesje, Kjersti (2014): Nursing students’ prosocial motivation: does it predict professional commitment and involvement in the job? Journal of Advanced Nursing. Sammendrag.

18 Aug 2014

kvinnehjernen kan dra mest nytte av utvikling

Når flere tar mer utdanning i et land, øker både menn og kvinner sine mentale ferdigheter.

De presterer bedre når det gjelder hukommelse, tallforståelse og ordforråd.

Men kvinner gjør muligens et større hopp enn menn.

En ny studie av 13 europeiske land antyder at kvinner kan dra mer nytte av et lands utvikling enn menn. Bedre helse, økonomisk velstand og utdanning ser ut til å gagne kvinner mest.

– Overraskende, sier en av forskerne bak studien, Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet.

– Funnene kan tolkes slik: Menn har først et overtak, men i takt med utviklingen blir forskjellene mindre, før kvinnene ender med å gå forbi mennene på noen områder, sier han til forskning.no.

Dårligere utgangspunkt

Kvinner er som regel dårligere stilt enn menn i land der i utdanningsnivået er lavt, dødeligheten høy og økonomien svak. Kvinnene får ofte minst utdanning og mest ansvar for store familier.

Det er derfor kanskje ikke overraskende at de får størst fordeler av en velstandsøkning som gir dem like muligheter som mennene.

Men forskerne hadde ikke ventet at kvinner skulle forbigå mennene i enkelte mentale ferdigheter.

– Vi vet ikke hvorfor det er slik, sier Skirbekk.

Europeisk utvikling

Forskerne har ikke fulgt enkeltpersoner, så de kan ikke si om én person forbedret seg gjennom livsløpet.

De har derimot studert folk som var mellom 50 og 84 år gamle i 2006/07. Dermed kan de beregne hvordan ulike generasjoner har gjort det, sett i forhold til hvilke muligheter de har hatt.

Deltakerne har vokst opp i en periode da mye skjedde i Europas utvikling på 1900-tallet. Forskerne tok hensyn til familiestørrelse, barnedødelighet, forventet levealder, brutto nasjonalprodukt og utdanningsnivået for menn og kvinner i deltakernes land da de var unge.

Men mye annet kan også påvirke mentale ferdigheter, og det kan finnes forskjeller mellom generasjoner og aldersgrupper som ikke har med utviklingen av landet deres å gjøre.

Det er tidligere vist at nye generasjoner scorer gjennomsnittlig bedre enn de forrige på IQ-tester. Dette kalles Flynn-effekten. Kurven flater imidlertid etter hvert ut, og i Norge har unge i dag litt dårligere IQ enn før, ifølge Dagbladet.

Kvinner husker flest ord

17 000 menn og 14 000 kvinner fikk oppgaver som skulle måle hukommelse, tallforståelse og ordforråd.

I oppgaven som skulle måle hukommelse fikk deltakerne lest opp ord, og skulle huske flest mulig av ordene etterpå.

Det viser seg at kvinnene i Nord-Europa, der likestillingen kan sies å ha kommet lengst, har bedre hukommelse enn menn.

Kvinnene i land som Sverige og Danmark husker i snitt et halvt ord mer enn mennene, og de yngre aldersgruppene husker mest. De 50-årige kvinnene husker nesten ett ord mer enn mennene.

– Nordiske land er unike fordi vi ga like muligheter til begge kjønn tidlig. Det kan ha hatt positive effekter, sier Skirbekk.

Mindre kjønnsforskjeller i matte

I Sør-Europa ligger de eldste kvinnene bak mennene når det gjelder hukommelse. Men for de yngste aldersgruppene har kvinnene gått litt forbi mennene også der.

Menn er best i matte i de eldste generasjonene i Sør- og Sentral-Europa. I det forskerne definerer som mer likestilte land er det mindre kjønnsforskjeller når det gjelder tallforståelse, selv om mennene fortsatt ligger litt foran kvinnene.

For ordforråd er det ingen kjønnsforskjeller som er store nok til å være signifikante, gyldige i den statistiske undersøkelsen.

– Holder ikke mål

Førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, Tor Endestad, er kritisk til tolkningene av funnene.

– Jeg synes ikke forskernes konklusjoner holder mål. Det er svært små forskjeller mellom menn og kvinner i alle generasjonene, sier han til forskning.no.

– De argumenterer dessuten ikke særlig overbevisende for at kvinner drar mer nytte av utvikling når de bare finner effekter for ett av tre mål, sier Endestad.

Han mener effektene for tallforståelse er så små at forskerne bare kan ta  hukommelse til inntekt for sine konklusjoner.

– Og det at kvinner i Nord-Europa er litt bedre til å huske ord kan like gjerne skyldes at kvinner her leser mer enn menn, uten at det er et mål på utvikling eller likestilling, sier han.

Biologi eller samfunn

Tilgang til utdanning er bare ett mulig mål på likestilling. Det er mange andre faktorer som kan spille inn, som tilgang til arbeidsmarkedet, kjønnsroller, og diskriminering. Disse har ikke forskerne målt.

Studien kan dessuten bare si noe om sammenhenger, ikke årsaksforhold – altså at sosial utvikling og utdanning skulle føre til bedre mentale ferdigheter. Men årsakssammenhenger har blitt funnet i andre studier, ifølge Skirbekk.

Hvilken betydning har det at kjønnsbalansen endres over tid? Kanskje vi må kaste på båten omdiskuterte teorier om at det at menn er gode i matte og kvinner er gode til å huske skyldes ulikheter i hjernen, utviklet under evolusjonen. Det antyder i hvert fall bladet The Economist, som skriver at den nye studien viser at levestandard og utdanning er viktigere enn gener, ettersom kjønnsforskjellene kan endres.

Men studien gir ingen klare svar på det, understreker Skirbekk.

– Den antyder at når likestilling er oppnådd, er kvinner bedre på en type hukommelse og menn bedre på tallforståelse. Det kan skyldes både biologiske forskjeller og sosiale faktorer, som ulike forventninger til kvinner og menn, sier han.

En påstand er at kvinner er mer orientert mot følelser og empati, noe som henger sammen med den typen hukommelse forskerne har målt, episodisk hukommelse. Vi husker ord lettere om vi klarer å knytte det til et opplevd minne eller et fantasibilde.

– Det kan tenkes at kvinner i større grad blir forventet å legge vekt på slike ferdigheter enn menn, sier Skirbekk.

Likestilling er et relativt nytt fenomen i historien. Vi vet ikke hvordan forskjellene vil utvikle seg dersom samfunn er helt likestilte over tid, og menn og kvinner møter samme forventninger.

– Ikke viktige kjønnsforskjeller

Forskning om kjønnsforskjeller i mentale ferdigheter gir sprikende resultater, og Tor Endestad er blant dem som er skeptisk til å framheve kjønnsforskjellene.

– I lavt utviklede land vil det finnes forskjeller etter hvem som har utdanning. Vi vet fra før at velstandsutvikling, som kosthold og skolegang, har betydning for evner.  Mens når alle får utdanning, vil forskjellene mellom kjønnene være mer tilfeldige, sier han.

– Forskerne har ikke undersøkt om kvinner drar mer nytte av utvikling enn menn. Det er en teoretisk antakelse, legger han til.

Ved å beregne hva som ville skje dersom menn og kvinner fikk samme utdanning, finner forskerne en forventet forskjell i mentale ferdigheter.

Endestad synes at forskerne skulle undersøkt flere mål på både utvikling og andre faktorer som kan vise eventuelle forskjeller mellom kjønnene.

– For å undersøke om kvinner gjør et større hopp i mentale ferdigheter måtte de dessuten ha fulgt personer gjennom livsløpet. Kanskje de da hadde funnet noe helt annet, sier han.

Vil følge folk gjennom livet

Skirbekk har allerede tenkt på å følge personer gjennom livet for å undersøke nærmere hvordan de mentale ferdighetene endrer seg.

Norge er ikke med i undersøkelsen, men Skirbekk tror vi at vi ligner på nabolandene Sverige og Danmark. Nå vil han bidra til å samle inn data for Norge som forhåpentligvis kan gi svar på dette, og også kan si noe om årsakene til kjønnsforskjeller.

– Her i landet har vi unike muligheter til å følge personer over et helt livsløp, sier han.

I Norge har vi skoleresultater, helseundersøkelser og andre data fra flere tiår tilbake, og forskerne kan sammenligne ved å teste folks ferdigheter mange år seinere. Prøver kan si noe om betydningen av genetiske faktorer og helse.

Referanse:

Weber, D., m.fl.: The changing face of cognitive gender differences in Europe. PNAS, 28. Juli 2014.

18 Aug 2014