Daily Archives: August 19, 2014

nytt middel hindrer motstandsdyktige bakterier

En gruppe forskere fra Queen´s University Belfast i Nord-Irland utviklet en gele som kan hindre bakterier i å feste seg til for eksempel hofteimplantater og katetere.

Bakteriene produserer ofte et seigt slimlag som hjelper dem å feste seg. Den kalles biofilm.

Geleen inneholder proteiner som bryter ned biofilmen og dreper bakteriene som er omsluttet av biofilmen, opplyser lederen av forskerteamet, Garry Laverty, til forskning.no.

Viktig forskning

- En bakterie kan ikke gi sykdom hvis den ikke kan feste seg til kroppen.  Dette er  viktig forskning, kommenterer Ulf R. Dahle.

Dahle er direktør for Avdeling for næringsmiddelbårne infeksjoner ved Folkehelseinstituttet.

- En viktig grunn til at implantater kan mislykkes, er nettopp at det kan oppstå infeksjoner. Det ville være suverent hvis bakteriene ikke kunne feste seg eller danne biofilm på slike og andre overflater, fortsetter han.

Fri bane for medikamenter

Biofilmen beskytter også bakteriene, slik at for eksempel antibiotika ikke når fram og kan drepe bakteriene.

- Hvis biofilmen ikke oppstår eller brytes ned, vil bakteriene bli mye mer sårbare for både medikamenter og vårt eget immunforsvar, sier Dahle til forskning.no.

De nordirske forskerne har prøvet ut geleen spesielt på bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Slike bakterier er spesielt farlige i sykehus, og kan blant annet gi blodforgiftning hvis de fester seg til implantater.

Dahle understreker likevel at den nye geleen ikke løser problemet med at multiresistente bakterier motstår antibiotika.

- Slike superresistente bakterier er den store skrekken i helsevesenet. EU trapper opp sin finansiering av forskning på resistens fra 2015, og gjør det til ett av sine satsningsområder, forteller Dahle.

Skader ikke friske celler

Proteinene i geleen er av en type som kalles peptider. De finnes normalt også i menneskekroppen.

Peptidene i geleen er likevel endret, slik at de bryter ned biofilmen. Samtidig skader de ikke friske celler i kroppen, ifølge en nyhetsmelding fra universitetet.

Ulf Dahle understreker likevel at geleen må gjennom langvarig utprøving med dyreforsøk og forsøk på mennesker før den kan regnes som trygg og tas i bruk.

Likevel mener han at denne forskningen er et spennende og viktig bidrag i kampen mot stadig mer motstandsdyktige bakterier.

- Vi trenger nye behandlingsalternativ, og dette er ett eksempel på at muligheter finnes. Jeg håper videre utprøvinger er like lovende, og at dette kan bli ett fremtidig infeksjonsforebyggende produkt, avslutter Dahle.

Referanse:

Garry Laverty et. al: Ultrashort Cationic Naphthalene-Derived Self-Assembled Peptides as Antimicrobial Nanomaterials, BioMacromolecules, 28. juli 2014, DOI: 10.1021/bm500981y.

19 Aug 2014

tidlig antibiotika ga fedme

Ideen er ikke helt ny.

I de siste åra har flere studier pekt mot en mulig sammenheng mellom fedme og antibiotika, skriver Laura Cox fra New York University og kollegaene hennes i siste utgave av Cell.

Nå publiserer de imidlertid sine egne resultater. Og de bygger opp under den tidligere mistanken:

Mus som fikk antibiotika i barndommen ble fetere som voksne, spesielt når de hadde tilgang til kaloririk mat.

Nå tror forskerne det kan finnes et kritisk vindu i barndommen hvor selv kortvarig inntak av antibiotika kan føre til en permanent reprogrammering av stoffskiftet i kroppen.

Det er tarmfloraen – altså milliardene av bakterier som lever i fordøyelsessystemet – som er nøkkelen til mekanismen, tror forskerne. Men foreløpig vet de ikke om det samme gjelder for mennesker.

- Veldig, veldig fete

Forskergruppa ved New York University har brukt fem år på å undersøke hva som skjer med mus på antibiotika.

De sammenlignet dyr som fikk lave doser antibiotika hele livet, dyr som fikk antibiotika deler av livet og dyr som ikke fikk midlet i det hele tatt.

Resultatene viste at gruppene som fikk antibiotika hadde mer fett som voksne, sammenlignet med de ubehandlede dyra. Og mus som fikk antibiotika tidlig i livet la på seg mer.

Resultatene ble dessuten ekstra tydelige da forskerne ga musene tilgang på fettrik mat.

- Da vi satte mus på en høykaloridiett, ble de fete. Da vi satte mus på antibiotika, ble de fete. Men da vi satte dem på både antibiotika og en høyfettdiett, ble de veldig, veldig fete, sier Martin Blaser, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Handler om tarmflora

Teamet så at behandling med antibiotika ga midlertidige forstyrrelser i tarmfloraen til musene. Men var det disse endringene som lå bak den økte kroppsvekta senere i livet, eller var det selve antibiotikumet?

Forskerne undersøkte også dette spørsmålet. De overførte tarmbakterier fra både antibiotikabehandlede mus og mus uten antibiotika til spesielle bakteriefrie mus som ikke hadde noen tarmflora fra før.

Etter hvert viste det seg at musene som fikk bakterier fra de antibiotikabelandlede musene ble fetere enn de andre.

- Dette viser at det er endrede mikrober som driver fedmeeffekten, ikke antibiotika, sier Cox i en pressemelding fra New York University.

Hun og kollegaene fant fram til fire ulike typer bakterier som så ut til å være viktig for en normal fordøyelse.

Bakterier koblet til fedme hos mennesker

Dette stemmer også overens med de oppsiktsvekkende funnene til Peter Turnbough og Jeff Gordon. Disse forskerne har klart å koble fedme til et knippe ulike bakterier i tarmfloraen, og har vist at det går an å gjøre mus tynne eller fete, bare ved å endre bakteriene deres.

Noen norske forskere har også spekulert på om fedmeeffekten kan skyldes giftige stoffer som bakteriene produserer.

Og en dansk undersøkelse har koblet også menneskelig overvekt til fire vanlige tarmbakterier.

Cox og Blaser mener imidlertid at det er for tidlig å si om eksponering for antibiotika kan føre til fedme hos folk. De understreker at leger ikke må unngå å skrive ut antibiotika til barn når det er nødvendig.

Men de nye resultatene hinter likevel om at vår bruk av antibiotika kan ha kostnader vi ikke har regnet med. Dermed er det grunn til å undersøke saken nærmere hos oss mennesker.

Referanse:

L. M. Cox et al., Altering the Intestinal Microbiota during a Critical Developmental Window Has Lasting Metabolic Consequences, Cell, 158, 705–721, 14. august 2014.

 

19 Aug 2014

bevisste drømmere er smartere

Har det noen gang slått deg, for eksempel mens du sitter i sofaen mellom svigermor og Barack Obama i banankostyme, at dette er en drøm? At du egentlig ligger i senga di og sover?

I så fall har du hatt en bevisst drøm. Noen mennesker har slike opplevelser ofte, kanskje flere ganger i måneden. Og nå mener forsker Patric Bourke fra University of Lincoln at nettopp disse menneskene har bedre evne til å løse problemer også i ordentlig våken tilstand.

Det handler om å ha større innsikt, sier Bourke og kollega Hannah Shaw, etter å ha testet evnene til både bevisste og ubevisste drømmere.

Ordgåter

Forskerne hadde huket inn 68 unge deltagere som dekket hele spekteret av drømmere, fra de som hadde bevisste drømmer flere ganger i måneden til de som aldri hadde hatt en.

Så satte Bourke og Shaw hele gjengen til å løse gåter som testet innsikt og evnen til å finne nye løsninger. Oppgavene bestod av tre ord som kunne kombineres med et felles løsningsord, for eksempel:

Sand, hjørne, alder

Løsningen i dette tilfellet er «stein».

Det viste seg at deltagerne som oftest hadde bevisste drømmer, klarte 25 prosent flere oppgaver enn de som aldri drømte slik.

Oppdager uoverensstemmelser

Forskerne tror at hjernene til bevisste drømmere skjønner at de må være i en drøm, fordi hendelsene ellers ikke ville stemme (hvorfor ellers skulle svigermor ha besøk av den amerikanske presidenten, liksom?).

- Man tror at for at de som drømmer skal bli bevisste mens de sover, så må de se igjennom den overveldende virkeligheten i sin drømmetilstand, og skjønne at de drømmer, sier Bourke i en pressemelding.

Han tror det er den samme evnen som fører til bedre resultater på testene i våken tilstand.

Kollega Shaw beroliger imidlertid folk flest med at bevisst drømming er noe som også kan læres.

- Du kan for eksempel komme inn i vanen med å spørre deg selv «er dette en drøm»? Hvis du gjør dette på dagen mens du er våken og skaper en vane, så kan det bli overført til når du er i en drøm.

Referanse:

P. Bourke, H. Shaw, Spontaneous lucid dreaming frequency and waking insight, Dreaming, vol 24(2), 2014, 152-159.

19 Aug 2014