Daily Archives: August 21, 2014

sang hjelper for tidlig fødte barn

Å synge for sin lille, for tidlig fødte baby kan ha en rekke helsemessige fordeler både for mor og barn, viser ny studie. 

De premature babyene fikk jevnere puls da mødrene sang mykt for dem, mens de holdt dem hud mot hud på brystet – den såkalte kenguru-metoden.

Vibrasjon og lyd

Hjertefrekvensen hos de små sank sammenlignet med når mødrene bare holdt dem på kenguru-metoden, uten at de ble sunget for. Studien ble gjennomført ved en intensivavdeling for for tidlig fødte.

- Mange mødre ville snakke eller synge mens de hadde spedbarna mot brystet, som et naturlig utslag av kjærlighet og omsorg for sine barn, sier hovedforfatter Shmuel Arnon, lege ved Meir Medical Center i Kfar Saba, Israel.

- Selv premature barn kjenner igjen sin mors stemme fra livmoren. Ved å bruke kenguru-omsorg kombinert med synging, nyter babyen godt av mange stimuli i tillegg til kroppsvarme, som vibrasjoner, lyd og lukt, sier Arnon.

En tidligere studie viser at prating forebygger språkproblemer hos for tidlig fødte.

Vuggesang

Studieteamet rekrutterte 86 par mødre og spedbarn for å se om synging under kenguru-omsorg hadde noen påviselig effekt.

Forskere var interessert i å sjekke endringer i barnets hjertefrekvens, som et mål på nervesystemets styrke og helse. De ville også sjekke om det påvirket mødrene.

Mødrene ble bedt om å synge en enkel og repeterende vuggesang på sitt morsmål, helst en de hadde sunget til barnet under svangerskapet.

Fikk jevnere puls

De fant at spedbarnas pulsmålinger var betydelig bedre i løpet av kenguru-omsorg med sang i forhold til kenguru-omsorg alene. Pulsen var også mye jevnere under og etter sangøkter sammenlignet med perioden før moren begynte å synge.

Foruten at de er små, er for tidlig fødte sårbare for en rekke helseproblemer fordi deres organer og nervesystem ikke er fullt utviklet.

Tidligere studier har vist at  hudkontakt mellom for tidlig fødte barn og mor fremmer ammeprosessen samt at tilknytningen mellom barn og foreldre blir styrket.

Bruker kenguru-metoden mye

Ved St.Olavs Hospital i Trondheim har de lenge praktisert kenguru-metoden, og er ifølge seksjonsoverlege ved nyfødtavdelingen det sykehuset som bruker den mest.

De fleste premature de behandler er fra regionen, men Universitetssykehuset behandler syke nyfødte helt fra Stavanger i sør til Kirkenes i nord.

- Vi praktiserer kenguru-metoden på fødestuen til premature barn født så tidlig som i svangerskapsuke 32. Og på nyfødtavdelingen til alle premature der det er medisinsk mulig, sier seksjonsoverlege Ragnhild Støen til forskning.no.

Må være sterke bevis

Hun har hørt om studien som har sett på effekter av synging for barnet, men mener èn slik studie ikke er nok til at St. Olavs Hospital vil innføre syngeoppfordring som tiltak.  

Sykehuset vektlegger at det skal være sterke bevis for at en metode er bedre enn andre, før de endrer rutiner. St. Olavs har flere pågående studier om bruken av kengurumetoden og langtidseffekter av den.

- Vi har en utstrakt bruk av kenguru-metoden, og legger forholdene til rette for at mødrene får gjøre det de føler seg mest komfortable med, sier Støen.

- Noen mødre føler selv for å synge for barna, mens andre ikke gjør det. De får velge dette selv, sier seksjonsoverlegen. 

Dempet angst hos mor

Å holde sitt for tidlig fødte spedbarn for første gang, kan gi foreldrene angst av en rekke grunner. Babyen har slanger og kanyler festet til seg som man kan bli bekymret for å rote til, og babyen er skjør.

Men mødrenes egen sang hjalp også dem selv. Det fant forskerne ut ved å be mødrene fylle ut et skjema over sin egen opplevde angst etter sangøktene, på en skala fra 20 til 80.

Syngende mødre fikk halvert angstnivået. Nivået falt i gjennomsnitt fra 51 poeng på skalaen på forhånd til  26 poeng etter økten.

Mødre som ikke sang under kenguru-omsorgen fikk redusert angsten fra 56 poeng på angstskalaen før økten, til 43 poeng etterpå.

De rapporterte også at de foretrakk å synge, fremfor bare å holde barnet. Tidligere studier har også vist at samspill med foreldrene har stor betydning for for tidlig fødte.

- Jeg trodde at mødre uten veldig musikalsk talent ville bli flaue av å å synge i det offentlige, men tvert imot følte de seg mye mer forent med sine barn, kommenterer Arnon.

Mange mødre følte at det var lettere å synge enn å sitte i kenguruomsorg-stilling uten å gjøre noenting, sier Arnon.

Mors stemme hjelper

Tidligere studier har vist at for tidlig fødte barns pust, hjertefunksjon og matinntak blir bedre når de hører mors stemme, som de kjenner fra tiden i livmoren, skriver Arnon og hans medforfattere i Acta Paediatrica.

Å synge for barna kan redusere barns fremtidige språkproblemer, viser tidligere studie. 

Andre studier har vist at kenguru-omsorg alene kan bedre hjernens utvikling, gi smertelindring og hjelpe for tidlig fødte å holde seg varm.

Både denne metoden og i kombinasjon med synging er enkle å gjennomføre og koster ikke noe ekstra. Samtidig er det et nyttig middel for å gi engstelige mødre noe annet å tenke på, kommenterer forfatterne av studien.

- La mødre være mødre

Studien viser at babyer har det best når mødre får lov til å være mødre, kommenterer Larry Gray, som er barnelege ved Comer Children’s Hospital ved Universitet i Chicago. Han var ikke involvert i studien. 

- Vi lever i en fantastisk verden hvor vi har høyt utviklet teknologi som redder liv. Men babyer trenger sine mødre like mye som de trenger denne medisinske teknologien, og denne studien viser at de kan få begge deler, sier han.

En tidligere amerikansk studie har vist at det er helserisiko knyttet selv til det å bli født litt for tidlig. 

En annen, norsk studie viser at for tidlig fødte har en økt risiko for å utvikle ADHD.

Referanse:

Shmuel Arnon m.fl.: Maternal singing during kangaroo care led to autonomic stability in preterm infants and reduced maternal anxiety. Acta Paediatrica.

21 Aug 2014

liten fare for ebola i norge

– Skandinavia har bra helsestell, vi vet hvordan vi skal forhindre eller bremse smitte og vi har få folk som reiser til de rammede områdene, sier professor Elisabeth Darj.

– Det ingen stor fare for at ebola skal bryte ut her til lands.

Hun er den første professoren i global helse ved Det medisinske fakultet ved NTNU, og har lang erfaring fra blant annet Tanzania og Nepal.

Lokale tiltak er viktigst

Ebola kommer i flere varianter. Dødeligheten variere mellom 50 og over 90 prosent.

Foreløpig ser dødeligheten ut til å ligge i den nedre del av skalaen for den varianten som herjer nå.

Det finnes ingen ferdig utviklet vaksine i dag. Derfor tar folk verden over flere forholdsregler, som for eksempel at flyselskaper instruerer sine ansatte og at prøvevaksiner blir testet ut. Vaksinene blir også testet ut på mennesker.

Men det viktigste er de lokale tiltakene. I de rammede områdene er det nå satt i gang omfattende forordninger som skal forhindre eller forsinke videre spredning.

– Det er innført unntakstilstand i Liberia og Sierra Leone og begrenset adgang til rammede byer, sier Darj.

Begravelsesritualer sprer smitte

Utbruddet i Vest-Afrika i vår har rammet områder som ikke tidligere har vært utsatt for ebolautbrudd. Folk vet derfor ikke nødvendigvis hvordan de skal oppføre seg.

På grunn av lite kunnskap om smittefaren, setter myndighetene inn store ressurser for å informere befolkningen. Forskeren mener at å spre kunnskap om sykdommen er det viktigste. 

For eksempel har begravelsesritualer i enkelte folkegrupper foreløpig bidratt til at utbruddet er det mest alvorlige hittil. Det er fordi de etterlatte steller avdøde selv, og en del av tradisjonene går ut på kroppskontakt.

Dessverre er det nettopp kroppskontakt med ebolasmittede som folk bør unngå. Ebola spres sannsynligvis i all hovedsak ved direkte berøring av kroppsvæsker.

Kan spres med dråpesmitte

Helsepersonell som har adgang til folk som er ebolasmittet, beskytter seg alltid med heldekkende drakter, og sørger for å kle av seg dette utstyret slik at de ikke kommer i kontakt med yttersiden av draktene.

Selv dette er ikke nødvendigvis alltid nok. Det er indikasjoner på at ebola unntaksvis også kan spre seg med dråpesmitte, men dette er i så fall høyst uvanlig.

Mangelen på utstyr for helsepersonell og kunnskaper blant folk flest gjør situasjonen farligere.

Lang inkubasjonstid

Heldigvis er faresignalene mulig å kjenne igjen. Feber, utmattelse, sår hals og muskelsmerter kan være tegn på smitte.

Men inkubasjonstiden, altså tiden fra du blir smittet til sykdommen bryter ut, er opptil tre uker. De som er smittet vil altså ikke oppleve symptomer med én gang. Derfor kan sykdommen spres av folk som ikke vet at de brygger på noe.

Antakelig brøt denne runden med ebola først ut i Guinea, Conakry i Vest-Afrika i desember i fjor. Kanskje var en toåring det første offeret. Den opprinnelige smittekilden kan ha vært en flaggermus eller en ape.

Nigeria har erklært nasjonal krise

Foreløpig er Guinea, Liberia og Sierra Leone hardest rammet. Rundt 2000 skal være smittet, og omtrent halvparten av disse er døde.

Men flere land har hatt tilfeller der sykdommen enten har spredd seg, eller er mistenkt for å ha spredd seg. To helsearbeidere fra USA og en prest fra Spania er foreløpig blant de rammede.

Forskeren mener det er potensielt svært alvorlig at sykdommen er kommet seg til Nigeria. Det er nemlig Afrikas mest folkerike land med 174 millioner innbyggere og omfattende forbindelser til resten av verden.

Nigerianske myndigheter har også erklært utbruddet for å være en nasjonal krise.

21 Aug 2014

kan ha funnet gener som forårsaker plutselig død

Blant barn og unge voksne er hjertesykdom svært sjelden, men det forekommer.

Gjennom media har vi sett dramatiske bilder der idrettsutøvere plutselig har falt og om fått hjertestans.

Selv om det kan være flere og sammensatte årsaker til slik uventet hjertestans, er det i enkelte tilfeller en sykdom kalt LQTS som er årsaken.

LQTS gjør at intervallene mellom hjertets sammentrekninger og slag er lenger enn hos et friskt og normalt hjerte. I de mest alvorlige tilfellene av sykdommen kan dette føre til at hjertet til slutt stopper, helt uten forvarsel.

Flere gener ansvarlig

Nå har en gruppe danske forskere gjort viktige funn som kaster nytt lys over denne sykdommen – det skriver videnskab.dk.

Forskerne har identifisert flere av de genene som styrer lengden på de nevnte intervallene. Det kan være et viktig skritt på veien mot ny og bedre behandling mot sykdommen.

Funnene er publisert i to studier, i henholdsvis Nature Genetics og Nature Methods.

Sammen gir disse to et klarere bilde av hvorfor intervallene forandrer seg hos personer med LQTS.

– Før leger kan behandle pasienter som lider av forlengede QT-intervaller, må de finne proteinene (i DNA-et, journ.anm.) som ikke virker ordentlig, sier medforfatter av rapporten, Alicia Lundby, til videnskab.dk.

– Med disse to studiene er vi nå et skritt nærmere å gjøre akkurat det.

Norsk ekspert: – Veldig interessant

Kristina Haugaa er førsteamanuensis ved Kardiologisk avdeling på Universitetet i Oslo (UiO). Hun har i flere år forsket på den sjeldne hjertesykdommen, og nå jubler hun for funnene.

– Begge disse studiene er veldig interessante, sier Haugaa til NRK.no.

– Frem til nå har man visst om 12 gener der mutasjoner kan føre til LQTS og derfor plutselig død. Den ene studien øker dette antallet fra 12 til 35.

Ifølge Haugaa kan de danske forskernes nye oppdagelse bety at flere får riktig diagnose i fremtiden, noe som er viktig for å kunne tilby riktig behandling.

– Når vi har en pasient der vi mistenker LQTS, har vi i dag rutinemessig testet de 5 vanligste genene. Fortsatt er det ca. 25 prosent av pasientene som vi ikke finner noe på. De nye genene kan hjelpe oss til en diagnose også hos disse pasientene, sier hun.

Slik gjorde de det

Funnene i den første studien, som omhandler QT-intervallene, er basert på hjerterytmemålinger fra over 100 000 mennesker.

Ved hjelp av resultatene fra EKG-målinger kunne forskerne måle lengden på QT-intervallene hos de involverte i studien.

I et friskt og normalt hjerte skal denne intervall-lengden ligge på mellom 0,36 sekunder og 0,44 sekunder. Alt over dette betraktes som forlenget QT-intervall, og er dermed også et faresignal.

Til slutt ble det gjort grundige DNA-undersøkelser, og det var da forskerne oppdaget variasjoner i ulike DNA-områder som kunne relateres til QT-intervallene.

Forskerne stod bare overfor ett problem: de kunne ikke se hvilke spesifikke gener som var problemet.

Det er nettopp her den andre studien kommer inn i bildet.

For selv om oppdagelsen nevnt ovenfor er stor i seg selv, er den andre oppdagelsen de gjorde minst like viktig. Forskerne fant nemlig en ny metode for å identifisere spesifikke gener som er innblandet i sykdommer.

På denne måten klarte forskerne å omgå problemet de hadde. Den nye metoden gjorde det mulig å peke på nøyaktig hvilke gener som ikke fungerte som de skulle.

– Og denne metoden kan man ikke bare bruke for LQTS, men for veldig mange sykdomstilstander for å komme nærmere svaret om hvilke byggesteiner som er involvert i sykdomsprosessen. Denne metoden blir veldig viktig for å kunne bruke all genetisk informasjon vi får etter hvert, forteller Haugaa.

Fortsatt står forskerne overfor et problem; de vet ikke hva som feiler de aktuelle genene.

Her må det mer forskning til for å finne svar.

– Enormt potensial

Professor Jespen Velgaard Olsen, fra The Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research, er likevel i ekstase over funnene han og kollegene har gjort.

– Potensialet for denne metoden er enormt. Det er en generell metode som kan brukes for å identifisere sykdomsgener i store genetiske studier i fremtiden, sier Olsen.

21 Aug 2014