Daily Archives: August 22, 2014

botox mot kreft

Botox-behandling på kreftsvulster i magen på mus er testet ut av forskere på NTNU i Trondheim, og nervegiftstoffet viste seg å ha enorm effekt. Kreftsvulstene skrumpet nesten helt inn.

Nå skal det forskes på hva botox kan gjøre for kreftpasienter i framtiden.

Tester ut på mennesker

De lovende resultatene fra studien med forsøk på mus har ført til oppstart av en klinisk studie for pasienter med magekreft i Norge.

– Vi har fått godkjent et pilotprosjekt hvor botox-behandling skal testes ut på pasienter som har magekreft, men som ikke kan opereres og hvor all annen behandling er utprøvd uten effekt, sier Gøran T. Andersen, lege i gastrokirurgi på St. Olavs Hospital.

I dette prosjektet skal botox injisereres i og rundt svulsten i magesekken ved hjelp av gastroskopi.

Ti pilotpasienter

Det er også en del tilleggskriterier som må være oppfylt for å være med i dette pilotprosjektet. Blant annet må kreftsvulsten være målbar på røntgen slik at effekten av botox-behandlingen kan evalueres med ny røntgenundersøkelse noen uker etter behandlingsforsøket.

– Det er en utfordring å finne pasienter som oppfyller kriteriene i denne studien, sier Andersen.

Pilotstudien er godkjent med tanke på ti pasienter, og vil gjennomføres ved gastrokirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital i samarbeid med kreftavdelingen ved samme sykehus.

Hvordan fungerer botox?

Nervesystemet spiller en avgjørende rolle i styringen av mange organer. Forskere har nå funnet ut at vagusnerven bidrar til utviklingen av magesvulster.

Vagusnerven sender signaler til andre nerver, blant annet til nerver knyttet til kreftstamceller. Nervesignalene fungerer som næring for kreftstamcellene.

Ved å stoppe nerveimpulsene som sendes til svulsten, stoppes også utviklingen av svulsten. Nervegiften botox er en av metodene som forskerne har testet ut for å hemme nervene og stanse nervesignalene. Botox-metoden har vist seg svært effektiv.

Dette kommer fram i en ny studie publisert i Science Translational Medicine i går.

– Denne studien viser at nervene kontrollerer kreftstamceller, sier professor Duan Chen som har vært med på studien.

– Vi fant at ved å lamme nervene, blir stamcellene i kreftsvulsten undertrykt. Dette kan brukes både i kreftbehandling og kreftforebygging, sier Chen.

Effektive metoder

Forskerne forsøkte fire ulike metoder for å bryte forbindelsen mellom nerver og kreftsvulst:

  • kirurgisk ved å kutte den gastriske vagusnerven (vagotomi)
  • ved lokal injeksjon av botox for å blokkere frigjøring av nevrotransmitter fra vagusnerven
  • ved å gi et medikament for å blokkere reseptoren av nevrotransmitteren
  • ved å slå av reseptor-genet.

– Vi fant ut at effekten var svært god, spesielt med lokal vagotomi og ved å injisere botox. Det overrasket oss, sier Chen.

Nesten ingen bivirkninger

– Vi tror at denne behandlingen er god fordi den kan brukes lokalt, og er rettet mot kreftstamceller. Botox kan injiseres gjennom gastroskopi, og det krever bare noen timers sykehusopphold for pasienten, sier Chen.

Han legger til at prosedyren også er mindre giftig enn de fleste andre kreftbehandlinger, den er rimeligere og har nesten ingen bivirkninger.

Botox-behandling kan være en tilleggsbehandling for pasienter som har uhelbredelig magekreft, eller for pasienter som har fått cellegift, men ikke lenger reagerer på slik behandling.

Det kan også vurderes hos pasienter som ikke tåler cellegift, eller hos pasienter som ikke ønsker cellegiftbehandling. 

Prøves ut på flere kreftformer

Forskerne ser også muligheter for å prøve denne metoden på andre kreftformer, som kreft i prostata, bukspyttkjertel og endetarm.

Det er forskere fra NTNU, Columbia University og MIT, sammen med forskere fra Japan og Tyskland, som er involvert i forskningen om botox-behandling på kreftsvulster.

Arbeidet er støttet med tilskudd fra Forskningsrådet Norge, Fellesprogrammet ved NTNU medisinske fakultet og St. Olavs Hospital, og det amerikanske National Institutes of Health.

Referanse: 

Duan Chen m.fl: Denervation suppresses gastric tumorigenesis. Science Translational Medicine. August 2014 DOI: 10.1126/scitranslmed.3009569

22 Aug 2014

hvorfor dropper grekerne middelhavsdietten?

USA har lenge hatt en overvektsepidemi som forårsaker store helseproblemer.

Enkelte land i Europa sliter nå med liknende problemer, om enn i mindre skala. En undersøkelse for få år siden viste for eksempel at nesten halvparten av greske barn i 10–12-årsalderen var overvektige, mot ca. 15 prosent i Norge.

Den europeiske overvektsepidemien har rammet hardest i middelhavslandene, men også Storbritannia er i ferd med å nærme seg amerikanske tilstander.

– Overvektsproblemene i noen europeiske land er et godt eksempel på at sammenhengene mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse er veldig komplekse, sier professor Nanna Lien ved Universitetet i Oslo, Institutt for basalfag. 

Lien er kostholdsekspert og leder et av områdene i EU-prosjektet DEDIPAC (se faktaboks). 

Like mye brus, men ulik vekt

Visjonen er at alle europeiske borgere innen 2030 skal ha både motivasjon, evne og mulighet til å spise sunt og ha et godt fysisk aktivitetsnivå. Men først trengs en større forskningsinnsats.

– Vi vet mye om hva som er sunt når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet, men hva befolkningen faktisk gjør varierer mye mellom de europeiske landene. En ting vi åpenbart ikke vet nok om, er hvordan vi kan stimulere folk til å leve i tråd med kunnskapen om hva som er sunt, sier Lien, og understreker:

- Derfor må vi lære mer om hvilke faktorer som påvirker hva folk spiser, og hvor aktive de er.

Undersøkelse av vekt og fysisk aktivitet blant europeiske barn som ble gjort for noen år siden, viste for eksempel at norske og greske barn drikker omtrent like mye brus, så det kan ikke være forklaringen på forskjellene. Og nederlandske barn drikker mer enn dobbelt så mye brus som greske barn, uten at de er mer overvektige enn de norske.

- En forklaring på dette kan være at nederlendere sykler mye, mens sykling er ekstremsport i Hellas på grunn av trafikkforholdene. Dessuten er det nokså vanlig i Hellas at foreldre reiser utenlands for å jobbe, mens ungene blir hjemme hos besteforeldre som synes det er greit å la dem tilbringe mange timer om dagen foran en tv eller en dataskjerm. Slike sammenhenger vet vi ennå ikke nok om, forklarer Lien. 

Gammeldags kosthold er ut

Ernæringsforskeren understreker verdien av å knytte så mange fagdisipliner sammen for å belyse ett felt. 

For eksempel vet forskerne mye om at menneskers kosthold og fysiske aktivitet blir påvirket i flere lag som liksom ligger utenpå hverandre. Du blir for det første påvirket av egne holdninger og kunnskap, men også av det fysiske miljøet, det nære sosiale miljøet, og de større og kanskje nasjonale rammebetingelsene. 

- Det er gjort mange sosialpsykologiske studier av sammenhengen mellom enkeltmenneskers kunnskap og adferd, men det er ikke forsket så mye på samspillet med det sosiale og fysiske miljøet. Dette er en av de tingene vi skal se nærmere på, sier Lien.

Så tilbake til spørsmålet om hvorfor det er slik at mange søreuropeere har forlatt den typiske middelhavsdietten, til tross for at den er dokumentert sunn? 

– Middelhavsdietten er kanskje ikke like spennende for de som bor i Hellas, som for oss som reiser dit på ferie iblant. Det tradisjonelle norske kostholdet med sild og poteter var jo også sunt, og for eksempel mange av de pakistanske innvandrerne til Norden spiste sunnere der de kom fra enn de gjør i sitt nye fedreland. Men det er vanskelig å få folk til å vende tilbake til matvaner som kanskje blir sett på som gammeldagse, påpeker Lien.

Lager verktøy for politikere 

Forsker Gun Roos ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) koordinerer en gruppe skal undersøke hva som er de beste metodene for politikk og tiltak til å få folk til å spise sunt og ha et sunt fysisk aktivitetsnivå. 

De skal lage en nettbasert verktøykasse der både politikere og forskere kan få rede på hva som til enhver tid er de beste kjente metodene for å måle og vurdere fysisk aktivitet og kosthold, samt hva som er de beste metodene for politikk.

- Hva slags tiltak bør myndighetene satse på hvis de vil styrke folkehelsa, og hva slags tiltak er dømt til å bli et slag i lufta? sier Roos.

Gun Roos tilføyer at det er veldig viktig at forskere fra mange europeiske land, og fra ulike fagfelt, kommer sammen og gyver løs på disse problemene i fellesskap.

– Da kan vi få tilgang til den samlede ekspertisen som finnes i Europa. Kostholdsekspertene kan for eksempel si noe om hva som er sunn mat, og idrettsforskerne kan si noe om hvor mye fysisk aktivitet ulike mennesker trenger. Og så kan samfunnsforskerne og psykologene si noe om hvordan vi skal stimulere mennesker til å følge disse rådene, sier hun.
 

Referanser: 

Johannes Brug, m.fl. Differences in Weight Status and Energy-Balance Related Behaviors among Schoolchildren across Europe: The ENERGY-Project. Plos ONE. April 2012

22 Aug 2014

bruker ultralyd for å finne feil i barnehjertet

Selv om hjertet er skadet, pumper det videre. Så godt det kan. Så lenge det kan. Så hardt det kan. Inntil det ikke klarer mer.

Et skadet hjerte prøver hele tiden å kompensere gjennom at de sterke og friske delene gjør jobben for den svake delen. Men det koster.

Til tross for at hjertet slår, kan det lille nyfødte nurket være slapp og blå i ansiktet.

Selv jobben med å drikke melk fra mor, kan bli for tung.

Ultralyd er legens nye stetoskop

Så står legen der og skal finne ut hvorfor. Ultralyd er legens nye stetoskop, og gir på en ublodig måte godt innsyn i hvordan hjertet fungerer.

Se video med den nye ultralydteknologien:

Men det er fortsatt mye som er vanskelig å oppdage, og det kan være utfordrende å finne årsaken til at hjertet til slutt svikter.

For legen kan det være avgjørende å finne ut hvordan blodet strømmer gjennom hjerte; hvilke svinger det tar, med hvilket trykk og med hvilke virvler.

Frem til nå har det ikke vært noen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelse av detaljerte blodstrømmønstre i hjertet hos foster, nyfødte eller barn.

– Vi håper at ultralydbildene på sikt kan bidra til en mer nyansert klinisk diagnose, sier Lasse Løvstakken, stjerneforsker og førsteamanuensis innen medisinsk avbildning ved NTNU.

Kan oppdage feil tidligere

Med Løvstakkens nye ultralydteknologi er det forhåpninger om at leger kan oppdage hjertefeil på en enklere og sikrere måte. Det gjør han gjennom å avbilde blodstrømmen i hjertet på en mye mer nøyaktig måte.

Løvstakken har rett og slett laget et værvarsel for hjertet. Det er i hvert fall sånn det ser ut.

Med dagens ultralydteknologi er blodstrømmen markert med ulike farger, og bildene krever tolkning. Med Løvstakkens nye teknologi er blodstrømmen markert med streker, slik at man ser tydelig ser hvordan blodet strømmer.

Lett å tolke ultralydbildene

Teknologien er testet på nyfødte. Nå skal den testes på voksne.

Og bildene er lette å forstå. Selv folk uten medisinsk bakgrunn kan se hvordan blodet strømmer gjennom hjertet, i hvilken retning, og med hvilke virvler.

– Det har stor betydning at det er lett å tolke ultralydbildene. Jo mer opplagt det er, desto bedre er muligheten for korrekt diagnose, sier Løvstakken. 

– Den nye teknologien kan ha spesielt stor betydning for barn ettersom medfødte hjertefeil ofte kommer til uttrykk i endret blodstrøm.

Nå skal Løvstakken forbedre ultralydteknologien ytterligere. Han jobber med å lage 3D-bilder av hvordan blodet strømmer i hjertet.

Han skal også tallfeste blodstrømmens egenskaper slik at legene får ut tall som viser avvik. Da kan legene lettere avgjøre om noe er feil, og hvor store feil det er.

Alvorlig å få feil diagnose

Siri Ann Nyrnes, overlege i barnekardiologi ved St. Olavs hospital, jobber sammen med Løvstakken i hans prosjekt om nyfødte og barn.

– Det er helt klart svært viktig å stille rett diagnose hos en nyfødt med medfødt hjertefeil. Forsking har vist at majoriteten av diagnostiske feil hos disse barna kan føre til alvorlige hendelser. Bedre fremstilling av blodstrøm vil kunne gjøre det lettere å stille rett diagnose, og dermed i ytterste konsekvens redde liv. Denne sammenhengen må selvsagt undersøkes nærmere før vi kan konkludere, sier Nyrnes.

Se video om utviklingen av ultralyd her

I Løvstakkens nye avbildningsteknologi er det utviklet en egen dataopptaksmetode, spesifikk signalbehandling for å måle blodstrømshastigheter og en ny type visualisering av ultralyddata.

22 Aug 2014

dobbelt så mange som før drar til sveits for å begå assistert selvmord

I de siste fem årene har 611 mennesker som ikke var sveitsiske statsborgere valgt å begå assistert selvmord i Sveits. De fleste er tyskere og engelskmenn.

I den nye studien oppsummeres tidligere forskning som har kartlagt antallet utlendinger som kommer til Sveits med mål om å begå assistert selvmord.

I perioden mellom 2001 og 2004 dro 255 utlendinger til organisasjonene som tilbyr assistert selvmord, og antallet har mer enn doblet seg siden den gang.

Forskerne har bare sett på tall fra delstaten Zürich, siden det er hit de fleste utlendingene reiser.

Fire organisasjoner i Sveits tillater assistert selvmord for tilreisende utlendinger, og alle har strenge krav om at pasienten må ha dømmekraften i behold.

Blant annet må pasientene ha fått en såkalt håpløs progonose av legen sin, eller ha svært kraftige smerter. Noen krever også at sykdommen skal være dødelig, og kravene varier en del mellom organisasjonene.

Ikke-dødelige sykdommer

I perioden 2008-2012 var 58 prosent av utlendingene kvinner. Det var også et stort aldersspenn, fra 23 til 97, mens gjennomsnittsalderen var 69.

Folk fra 31 forskjellige land valgte å dra til Sveits i perioden, hvor de største gruppene var 268 tyskere, 126 briter og 66 franskmenn. Rapporten viser at ingen nordmenn er med i statistikken til klinikkene som er med i studien.

Forskerne har også sett på hva slags sykdommer pasientene led av. En stor andel av dem hadde sykdommer som ikke var dødelige i nær framtid, som ulike nevrologiske og revmatiske sykdommer.

Forskerne tror andelen av ikke-dødelige sykdommer er voksende både hos utlendingene og sveitserne, siden forholdene mellom diagnosene har endret seg siden perioden mellom 2001 og 2004.

Blant annet har nevrologiske sykdommer gått forbi kreft, men tallene er ikke direkte sammenlignbare, siden de tidligere studiene har sett både på tilreisende og sveitsere.

Den nye studien har bare kartlagt tilreisende. Forskerne mener likevel resultatene kan tyde på at flere med ikke-dødelige sykdommer velger assistert selvmord.

Den største gruppen av pasientene hadde nevrologiske sykdommer som ALS, multippel sklerose eller lammelser.

En stor del av pasientene hadde også forskjellige former for kreft eller revmatiske sykdommer som kroniske smertelidelser eller osteoporose. Pasientene i oversikten kunne også ha kombinasjoner av flere sykdommer.

– Retten til selvbestemmelse

– Jeg tror det primært handler om at folk vil ha retten til å bestemme over sitt eget liv, sier Lars Johan Materstvedt til forskning.no. Han er professor i filosofi ved NTNU og tidligere forsker i Kreftforeningen, og har arbeidet med etiske og kliniske problemstillinger knyttet til assistert selvmord.

– Flere av disse sykdommene er ikke dødelige på kort sikt, og folk vil foregripe forfallet og sykdomsutviklingen ved å sette strek selv. Det ser vi også i Nederland.

– Jeg mener også dette er et utslag av den stadig sterkere individualismen vi ser i den vestlige delen av verden.

Han tror den generelle økningen av tilreisende handler om at det har blitt mer oppmerksomhet og bevissthet rundt temaet, samtidig som det nesten ikke er lovlig noen andre steder i verden.

Endrer selvmordsturisme lovgivningen?

Selvmordsturistene, som forskerne kaller dem, kommer fra land hvor assistert selvmord er forbudt. Forskerne ville også se om reisingen hadde noen effekt på lovgivningen i de tre største landene, som var Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

Det viste seg alle landene hadde hatt større offentlige debatter om temaet de siste årene, og det har også blitt foreslått lovendringer. Noen har blitt forkastet og noen er fortsatt under arbeid.

– Det er gjerne en debatt som dukker opp i disse landene når pasienter som er kjent gjennom media drar til Sveits for å begå et assistert selvmord, forteller Materstvedt.

Sveits har ingen lov

Det spesielle med Sveits er at assistert selvmord er tillatt gjennom et hull i lovverket, som gjør det mulig for leger å skrive ut dødbringende medikamenter som pasienten kan ta selv.. Det er ingen egen assistert selvmord-lov.

– Den sveitsiske legeforeningen sier at det ikke er legens oppgave å ta liv, men det er opp til hver enkelt leges samvittighet, forteller Materstvedt.

På grunn av det juridiske hullet kan organisasjonene selv velge om de vil ta i mot utlendinger, og om de tillater pasienter som ikke er helt i slutten av livet får hjelp til å begå selvmord.

Materstvedt forteller at det finnes en liten håndfull steder i verden hvor assistert selvmord er regulert gjennom egne lover, og det er under debatt i flere andre land.

Quebec i Canada, fire delstater i USA og Nederland, Belgia og Luxembourg tillater assistert selvmord, med noen vesentlige variasjoner mellom lovene.

Mange av disse lovene krever at pasienten forventes å dø i nærmeste framtid for å få tilgang til lege og begå assistert selvmord.

– Dette gjelder også lovforslaget som diskuteres i Overhuset i Storbritannia i disse dager, som ligner lovene i de fire amerikanske delstatene hvor det kreves at man har 6 måneder med forventet levetid igjen, sier Materstvedt.

– Det betyr at denne loven vil ikke omfatte flere av pasientene som velger å dra til Sveits, som lider av sykdommer man ikke dør av i nærmeste framtid.

I Norge ble assistert selvmord sist vurdert i 2005, og da sa Justiskomiteen nei til endringer i straffeloven på dette punktet, så det er fortsatt ulovlig i Norge.

– Det kommer nok hit også, men det kan ta lang tid, tror Materstvedt.

Referanse:

S.Gauthier m.fl: Suicide tourism: a pilot study on the Swiss phenomenon: doi:10.1136/medethics-2014-102091.  British Medical Journal.

22 Aug 2014

slik gir bønn fornemmelse av guddommelig nærvær

Det dreier seg om bruksanvisninger i hvordan man skal be, forteller Laura Katrine Skinnebach, som har en doktorgrad fra institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

Hun har undersøkt ritualene i 35 danske bønnebøker fra senmiddelalderen.

I middelalderen hadde man en forestilling om at bønner kunne gi en opplevelse av guddommelig nærvær, der himmel og jord smeltet sammen. Skinnebach har forsøkt å finne ut hvordan bønnene kan påvirke mennesker så voldsomt.

– Jeg har tatt utgangspunkt i at sansene spiller en stor rolle i bønnebøkene. Bønnene legger opp til at man bruker sansene aktivt for å få kontakt med Gud, sier Skinnebach.

Bønnene stammer fra en periode da Danmark var et katolsk land.

Smertefull bønn tok et år

Skinnebach forteller at hun ikke har testet så mange av anbefalingene.

Både fordi hun selv ikke er religiøs, noe som er en forutsetning for at bønnene vil virke. Og fordi de gamle ritualene ofte både smertefulle og omstendelige.

En av bønnene, som stammer fra en bønnebok fra begynnelsen av 1500-tallet, tar et helt år å utføre. Den begynner på årsdagen for at Jomfru Maria ifølge Bibelen fikk høre at hun skulle føde Guds sønn.

Du starter med å be 60 Ave Maria mens du tenker på den gleden Maria følte da hun mottok bebudelsen. På samme dag binder du en knute på en snor, kneler og sier bønnen «Ave Maria». Så langt virker det kanskje enkelt nok, men for hver dag skal du slå en ekstra knute og si «Ave Maria» for hver knute på snoren.

Det kan ta omkring halvannen time mot slutten av året. 

Etter et år skal du finne et maleri som viser erkeengelen Gabriel som forteller Jomfru Maria at hun skal føde Jesus-barnet.

Så skal du måle avstanden mellom Gabriels munn og Marias munn og lage et vokslys som har akkurat den lengden.

Du tenner lyset, kneler og sier «Ave Maria» helt til det er brent ned. Det skal du gjøre ni dager på rad.

Til slutt skal du si: «Å, Jomfru Maria, jeg ofrer deg disse utallige Ave Maria til lov, heder og ære, og dette lyset til lov, heder og ære, for den store gleden du fikk i hjertet da engelen Gabriel bebudet deg av du skulle føde Guds sønn, slik at Han ble menneske i ditt legeme».

Ritualene tiltaler mange sanser

Laura Katrine Skinnebach har analysert hvordan ritualene tiltaler menneskets forskjellige sanser.

Bønneritualene er satt sammen på en sofistikert måte som setter i sving føle-, smaks-, lukte-, syns- og hørselssansen, samt den kristne tankeverdenen, og kombinerer alt sammen på uventede måter.

– Ritualet med lyset blander symboler fra den religiøse tankeverdenen med kroppslige opplevelser. Til sammen bidrar det til at man holder fokuset på en begivenhet i Bibelen: at erkeengelen forteller Maria at hun er med barn.

– Ave Maria-ene og maleriet henviser spesifikt til passasjen i Bibelen. Og lyset symboliserer Gabriels ord til Maria. Via bønnen trenger man inn i det religiøse mysteriet.

– Alt sammen skal samtidig gjøres knelende – kanskje til og med på et kaldt kirkegulv – og det er fysisk anstrengende. Man bruker følesansen når man teller knutene på snoren. Og ved å gjenta bønnene bruker man hørselen, men faktisk også smakssansen. I middelalderen mente man nemlig at man brukte smakssansen når man snakket – man smakte på ordene, sier Skinnebach.

Kropp og sjel samarbeider

Underkastelsen og smerten ved å knele kan resultere i en opplevelse av at man er i nærheten av det guddommelige. 

Normalt ville man si at det er menneskets sjel som har kontakt med det guddommelige.

– Men her bruker man også kroppen og sanseapparatet. Når folk i senmiddelalderen utførte bønnene, var kroppen et bilde på det indre.

– Det er sinnet som har bestemt at kroppen skal utføre bestemte handlinger, men når handlingene blir utført, påvirker de sjelen. Så kropp og sjel hjelper hverandre med å løfte personen opp til det guddommelige, forteller Skinnebach.

Kan man trene seg opp til å se en musikk-tone?

Utradisjonelle kombinasjoner av sansene har også skapt interesse blant hjerneforskere. De forsøker å finne ut hva som foregår i hjernen når man opplever det samme fenomenet med flere sanser samtidig – såkalt synestesi eller sam-sanser.

Noen mennesker har evnen til både å høre og se en musikktone. De ser de tonen som en farge. Noen kan oppleve bokstaver og tall som farger. Slike personer kaller man for synestetikere. Forskerne diskuterer om slike evner er medfødte, eller om det er noe man kan lære.

De fleste nevropsykologer oppfatter synestesi som en medfødt tilstand. Mange antropologer oppfatter det derimot som et kulturelt fenomen man kan lære.

Laura Katrine Skinnebachs forskning kan tyde på at antropologene har rett. Den religiøse middelalderlitteraturen er full av beskrivelser av hvordan man får sansene til å smelte sammen under bønn.

Det krever at man øver – noe man gjorde når man fulgte instruksjonene bønnebøkene.

– Man forsøkte blant annet å skape «sansesprang», altså å forstå det samme budskapet gjennom forskjellige sanser. For eksempel kan du si en bønn samtidig med at du har den skrevet ned på en lapp du har sydd inn i klærne. Du kan kjenne lappen berøre kroppen.

– På den måten sørget middelalderens mennesker for at teksten ble oppfattet av både hørsel og følesansen. Fromheten ble på den måten noe som omfattet alle sansene, forteller Skinnebach.

Nevropsykolog: Tviler på at det var synestesi

Thomas Alrik Sørensen er psykolog og adjunkt ved institutt for kommunikasjon ved Aalborg universitet, hvor han forsker på synestesi. Han tror ikke man kan bevise at folk i middelalderen hadde synestetiske opplevelser. Det er ikke sikkert at de opplevde synestesi i nevropsykologisk forstand.

– Jeg vet ikke hvor mye disse fenomenene ligner synestesi. Selv om man snakker om å smake på ordene, betyr ikke det at smakssansen faktisk stimuleres. Det kan rett og slett bety en estetisk vurdering av ordene, sier Sørensen.

Han mener fenomenene kan forklares ved hjelp av sosialpsykologiske teorier. De sier at vi investerer riktig mye tid og energi i noe, så kommer det til slutt til å gi mening for oss.

– Sosialpsykologene Festinger og Carlsmith viste i 1959 at folk kan bindes mer og mer opp i en oppgave. Så fremfor å føle seg lurt fordi de bruker en masse tid på noe meningsløst, finner de opp forklaringer på at oppgaven var lærerik for dem, sier Sørensen.

Sydeuropeere følger anvisninger i dag

Uansett hvordan man forsøker å forklare det mystiske fenomenet, er det ingen tvil om at middelalderens fromme mennesker faktisk opplevde et eller annet. Det kan man fortsatt se i de katolske landene i Sør-Europa.

Der finnes det fortsatt slike religiøse tradisjoner. Det viser hvor sterkt bønneritualer kan påvirke mennesker. Laura Katrine Skinnebach forteller at hun på en reise til Roma selv fikk se dette.

– I Roma er det en trapp, Scala Sancta, som Jesus angivelig vandret oppover da han skulle dømmes av Pontius Pilatus. Det er en fromhetspraksis knyttet til den trappen: Man skal kravle på knærne opp de 28 marmortrinnene og si en bønn for hvert trinn.

– Jeg møtte en mannlig katolikk som valgte å prioritere bønnene sine da han gikk opp. På det nederste trinnet sa han den minst viktige bønnen og på det øverste sa han den viktigste, forteller Skinnebach.

For mannen ble det en viktig opplevelse. På forhånd trodde ha ikke det ville være noe spesielt. Men underveis hadde han opplevelsen av å bli bevisst på prioritetene sine her i verden.

– Kombinasjonen av fysisk og psykisk utmattelse ga mening. Det gjør vondt og er veldig hardt å gå opp trappene på knærne, og samtidig er det psykisk hardt å vurdere hva som er viktigst for deg selv og andre. Mannen fikk orden på noen prioriteter i livet, forteller Skinnebach.

Ligner meditasjon

Ritualene fra middelalderen viser at vi mennesker kan få egne opplevelser og erfaringer hvis vi klarer å få sanser og tanker til å fungere sammen.

I de siste 20 årene har mange oppsøkt meditasjonskurs som forsøker å integrere kropp og tanke. De ligner senmiddelalderens bønneritualer, men uten det religiøse innholdet.

– Når du utfører middelalderbønnene, påvirkes sansene. Du venner kroppen til å innta stillinger som støtter den religiøse tanken: Du kneler eller legger deg flatt på magen. Du står med armene ut til siden som et kors. Og du sier eller hører ting som er religiøst viktige.

– Du fortsetter å gjenta kroppslige handlinger til de blir integrert i deg selv, slik at de blir en del av din fysikk og natur. Det er beslektet med yoga og meditasjon. Det handler om å få kropp og sjel til å fungere i fellesskap, sier Skinnebach.

Du må tro før det virker

Det ser altså ut til at vi også i dag kan få noe meningsfullt ut av å utføre ritualer som kombinerer tanker og sansinger.

Men kaster du deg over middelalderbønnene, må du være sterk i troen hvis det skal fungere. Det kan man også lese i bønnebøkene.

– Jeg tror bønnene kan virke også i dag, men det kommer an på hvem man er. For troende katolikker vil det ikke virke helt fremmed. Selv har jeg bare prøvd noen få ting i bønnebøkene, og siden jeg ikke er troende, virket de ikke. Uten et kristent hjerte har de ingen effekt, sier Skinnebach.

Referanse:

Skinnebach, Laura Katrine: ‘Devotion. Incorporating the Immutated Sensorium in Late Medieval Devotional Practice’. The Saturated Sensorium. Principles of Perception and Mediation in the Middle Ages.  Aarhus University Press.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

22 Aug 2014