hvorfor har hvert hjem sin egen lukt?

Vi er ikke i tvil om at lukten av sigarer og møllkuler hos oldemor var markant annerledes enn slik det lukter hjemme hos oss selv.

Men også når man er på besøk hos gode venner, legger man merke til den helt særpregede lukten.

En leser forteller at lukten fra venners hjem setter seg i klærne når hun overnatter, og hun vil gjerne vite hvordan familie kan ha sin helt egne lukt.

– Man kan egentlig ikke snakke om en familieduft. Alle mennesker har en særlig individuell lukt, forteller professor Wender Bredie fra Københavns Universitet.

Han forklarer at familielukten er en blanding av alle de duftstoffene som er til stede i et hus.

Tre faktorer avgjør

– Den individuelle menneskelukten består av tre faktorer. For det første er det svetten som kroppen produserer. Så er det ånden vår, som påvirkes kraftig av hva vi spiser. Til slutt er det de produktene vi bruker på kroppen, som parfyme og sjampo, sier Bredie.

Han forteller at svette faktisk slett ikke lukter.

– Det er først når svetten kommer i kontakt med bakterier på huden vår at det begynner å lukte. Bakteriene bryter nemlig ned fett- og avfallsstoffer i svetten. Det fører til at det dannes luktstoffer.

Derfor påvirkes kroppslukten vår av det vi spiser og drikker, fordi kosten påvirker prosessene i kroppen, som igjen bestemmer sammensetningen av svetten vår. 

– Man kan spise hvitløk eller bade i deodorant, men det er svetten som er avgjørende for vår naturlige lukt, sier Bredie.

Uenighet om genenes betydning

Studier har vist seg at eneggede tvillinger hadde en nesten identisk duft, og svettelukt kan derfor være genetisk bestemt.

Det er imidlertid fremdeles delte meninger om det er noen direkte sammenheng mellom genetikk og kroppslukt.

Bredie tror ikke at gener gjør at barn arver duftstoffer fra mor og far.

– Det handler snarere om at barna arver genetiske anlegg som skaper lignende prosesser i kroppen. Det er ikke det samme som at man arver en spesiell familielukt, mener professoren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>