julematen endrer viktige bakterier i tarmene våre

Vi mennesker har over tusen ulike bakterieslag i tarmene våre. De har etter alt å dømme en like viktig funksjon i kroppen som organene våre. De skiller ut livsviktige stoffer og hjelpe oss med å fordøye den maten vi spiser.

En uheldig bakteriesammensetning kan øke risikoen for fedme, sukkersyke og betennelse i kroppen.

En ny undersøkelse viser at sammensetningen av bakteriene i tarmene endrer seg raskt, alt etter hvilken kost vi spiser.

– Undersøkelsen viser en imponerende fleksibilitet i tarmmiljøet. Allerede etter to døgn kan man se svært mange endringer. Hvis man følger de vanlige mattradisjonene i julen, så må man anta at det også påvirker tarmbakteriene i betydelig grad, sier professor Oluf Borbye Pedersen.

Han er til daglig vitenskapelig direktør for genforskning ved The Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research og er dessuten professor ved Københavns Universitet. Han har imidlertid ikke vært med på å gjennomføre denne undersøkelsen.

Du blir hva du spiser

Forskerne fra Harvard University, University of California, Duke University og Harvard Medical School fikk ti personer til å legge om kosten sin over to perioder på fem dager.

I første periode skulle forsøkspersonene spise en vegetarisk kost. I den andre perioden skulle de spise en fet animalsk kost med en masse kjøtt og meieriprodukter.

Resultatet viste at bakteriekulturen i tarmene endret seg betydelig etter 24 til 48 timer.

– Det er virkelig nytt, dette her. Bakteriene i tarmene har antagelig har like stor betydning som organer som hjertet, leveren, lungene og nyren, sier Oluf Borbye Pedersen.

Han forsker selv på tarmbakterienes betydning for helsen vår og har tidligere vist at det kan ha betydning for om man utvikler kronisk betennelse, som kan være forstadiet til diabetes, fedme, åreforkalking og visse former for kreft.

– Man har i mange år visst at alle de trillionene av vennligsinnede bakterier vi har i mage/tarm-kanalen spiller en viktig rolle for helsen. Derfor er denne undersøkelsen spesielt interessant, sier Pedersen.

Det er imidlertid fremdeles uvisst hva slags betydning endringene i undersøkelsen kan bety for helsen vår.

Et komplekst samspill

Forskere anslår at vi mennesker består av 10 prosent menneskeceller og 90 prosent bakterier. Sammensetningen av disse bakteriene ser altså ut til å være avgjørende for kroppen og helsen.

– Vi er fullstendig avhengige av at disse tarmbakteriene produserer bioaktive stoffer. Så det er ikke bare det at de bryter ned maten. De har også en lang rekke andre funksjoner som påvirker oss, sier Pedersen.

Det skjer altså en form for dialog mellom vår egen kjemi og bakterienes biologi.

– Det kreves forskjellige bakterier for å bryte ned og omsette maten til de viktige næringsstoffene som våre egne celler trenger. Derfor er det viktig for kroppen vår at disse bakteriene tilpasser seg kosten, sier Pedersen.

Bakterier i maten overlever magesyren

Undersøkelsen viser samtidig at bakterier og virus som finnes naturlig i matvarene våre, til en viss grad overlever syrebadet i magesekken og kommer ned i tarmen.

– Noen av bakteriene i maten kan inngå i bakteriesammensetningen – i det miste i kortere perioder. Det er svært interessant, for forskere har lenge trodd at det ikke var tilfellet. Disse midlertidige tarmgjestene kan kanskje påvirke helsen vår både positivt og negativt, sier Pedersen. 

– Det må kunne gi anledning til refleksjon hos matvareindustrien med hensyn til behandling og kontroll av matvarer. Kanskje industrien har behov for enda større innsikt og oppsyn i forhold til matens innhold av forskjellige bakterier og virus.

Denne delen av resultatet kan også styrke argumentet for at probiotika kan være en gunstig behandling. Probiotika er sunne, levende bakterier man kan spise i pilleform. Forskere har vært usikre på effektiviteten av behandlingen.

– Noen forskere har argumentert for at probiotika bare har en marginal betydning fordi de ikke vil overleve i magesyren. Men å spise probiotika kan kanskje likevel være en god måte å få tak i noen vennligsinnede og gode bakterier, sier Petersen.

En gave fra forfedrene våre

De matvarene som har vært tilgjengelige for forfedrene våre, har gjennom millioner av år vært svært varierende; imidlertid overveiende plantebasert. Det har antagelig bare vært kortere perioder i menneskets evolusjonshistorie med mest animalsk mat.

– Det er et jo stort sprang fra å spise en fiberholdig mat fra grønnsaker til å spise en overveiende animalsk basert kost. Det skal helt andre bakterier til for bryte ned kjøtt og fett i forhold til grønnsaker. Derfor må det antas at det har vært en fordel med en bakteriekultur som kunne omstille seg like raskt som kosten endret seg, sier Petersen.

Også for det moderne mennesket er det en enorm fordel med en fleksibel bakteriekultur i tarmene. Så selv om reiser til varme land kan føre til mageproblemer, er det ofte et uttrykk for at bakteriene våre tilpasser seg.

– Det er jo veldig smart at vi har et bibliotek av bakterier som er omstillingsdyktige. Uansett om du reiser til India eller Kina, så klarer tarmbakteriene dine som regel å tilpasse seg den nye kosten i løpet av 24 til 48 timer, sier Pedersen.

Det mangler mer forskning på området

Selv om Pedersen er begeistret for resultatene av den amerikanske undersøkelsen, så kreves det studier med langt flere forsøkspersoner før man kan tillate seg å generalisere til alle mennesker.

– Spørsmålet er om resultatene her kan generaliseres. Forskerne har bare brukt ti forsøkspersoner og utført studien over to perioder med fem dager, sier Pedersen. 

– Vi som forsker på dette feltet, vet at tarmbakteriene varierer betydelig fra person til person, både når det gjelder sammensetning og funksjon. Derfor synes jeg man skal vokte seg for å generalisere på bakgrunn av denne lille studien.

Bakterier vender tilbake etter nyttår

Forskningen på tarmbakterienes rolle er fremdeles på utviklingsstadiet, så det er mange usikkerheter, og dermed muligheter, i denne forskningen.

– Først nå begynner vi å få innsikt i hvordan en sunn tarmbakteriesammensetning og kultur fungerer. Og selv om julematen kan påvirke milliarder av bakterier i tarmene, så skal vi nok få de fleste tilbake på sporet når vi etter nyttår er tilbake til det vanlige kostholdet vårt, påpeker Pedersen.

Referanse:

Diet rapidly and reproducibly alters the human gut microbiome, Nature, DOI:10.1038/nature12820

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>