gener bestemmer effekten av diett og trening

Hører du til dem som alltid takker nei til kake og trener flere ganger i uken, men som likevel veier for mye? Det skyldes kanskje genene dine.

– Det er ikke alle som kan bli idrettsutøvere, selv om de trener hardt. Det skyldes at genmaterialet vårt er forskjellig, sier Tuomas Kilpeläinen, som er forsker ved Københavns Universitets Biomedicinske Institut.

– Alle mennesker vil ha en respons når de går på diett og er fysisk aktive, men det er forskjell på hvor stor responsen er. På grunn av bestemte genvariabler kan noen trenge større livsstilsendringer og en annen form for trening enn andre, fortsetter han.

Folk med fedmegen har mer nytte av mosjon

Forskere har blant annet funnet ut at en variant i et gen kalt FTO, som er den sterkeste kjente genetiske faktoren for fedme, med stor sannsynlighet også har innflytelse på hvor mye vi går ned i vekt når vi trener.

– Mennesker som har den varianten av FTO-genet som forårsaker økt kroppsvekt, har større effekt av fysisk aktivitet enn andre. Det ser altså ut til at det er særlig viktig for dem å trene. Fysisk aktivitet kan tilsynelatende redusere virkningen av den genetiske disposisjonen for fedme, sier Kilpeläinen.

Forskerne vet også at noen type 2-diabetikere har nytte av å trene ganske lite, mens andre må bevege seg mye mer før de får noe ut av det.

Kunnskap om gener kan gjøre forebygging bedre

Man vet at effekten av trening kan være genetisk bestemt, forklarer Kilpeläinen, som forsker på personer med diabetes.

– Hvis vi finner de genvariantene som er involvert, kan vi gi diabetikere bedre veiledning, for eksempel om de får noe ut av å trene mer eller av å gå på en bestemt diett, sier Kilpeläinen.

Kosthold gir svar

Tuomas Kilpeläinen bruker data fra den store danske undersøkelsen Kost, Kræft og Helbredskohorte, som ble opprettet av Kræftens Bekæmpelse i 1993.

Gruppen som ble undersøkt består av 57 000 middelaldrende dansker, som på begynnelsen av 1990-tallet svarte på en lang rekke detaljerte spørsmål om livsstil, kosthold og helse. Samtidig tok forskerne blodprøver, urinprøver og gjennomførte kliniske tester.

Hvert år har de 57 000 danskene svart på nye spørreskjemaer, slik at forskerne har oversikt over eventuelle livsstilsendringer.

– Det er et enestående datamateriale, fordi det gir oss detaljerte opplysninger om folks livsstil, helse og kosthold. Samtidig har vi mulighet til å kartlegge forsøkspersonenes DNA, fordi blodprøvene er oppbevart i en biobank, sier Kilpeläinen.

Gener blir sammenlignet med livsstil

I forskningsprosjektet kartlegger han DNA-et til 6000 forsøkspersoner, som ifølge det store nasjonale befolkningsregisteret har fått konstatert type 2-diabetes. De kartlegger også genene til 9000 tilfeldig utvalgte kontrollpersoner.

Deretter sammenligner forskerne deltakernes genmateriale med livsstilen deres. På den måten kan de se om det er bestemte genvarianter som påvirker koblingen mellom helse, kosthold og trening.

– Når vi nå ser på genene og livsstilen til så mange mennesker, håper vi å identifisere genvariabler som avgjør hvor stor nytte man har av trening og dietter, sier Kilpeläinen.

Også til hjelp ved andre sykdommer

Hvis Tuomas Kilpeläinen finner de genvariablene han er på utkikk etter, kan prosjektet bidra til at forebygging og behandling av diabetes blir mer målrettet for den enkelte pasienten. For eksempel kan man forestille seg treningsprogrammer eller dietter som er tilpasset den enkelte pasientens genetiske sammensetning.

Prosjektet vil også bidra med ny kunnskap om den menneskelige biologien samt om samspillet mellom livsstil og gener, sier forskeren.

Han forventer at resultatene ikke bare blir nyttige for diabetikere, men også for pasienter med en rekke andre livsstilsrelaterte sykdommer.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>