ikke alle korsbåndskadde trenger operasjon

Hvert år er det rundt 4000 mennesker i Norge som ryker fremre korsbånd.

De aller fleste som skader seg driver med såkalt vridningsutsatte idretter som håndball, fotball, innebandy, basket og alpint.

Skaden har alvorlige konsekvenser i form av redusert knefunksjon, redusert deltagelse i idrett og økt risiko for tidlig utvikling av slitasjegikt.

I Norge opereres rundt halvparten av alle korsbåndskader. Mange gjenvinner imidlertid god knefunksjon med aktiv rehabilitering og får et stabilt kne uten operasjon.

– Ønsker pasientene å gå tilbake til krevende idretter med høy belastning på knær, som ballidretter og alpint, kan det være en god forsikring å operere, sier stipendiat Hege Grindem ved Norges idrettshøgskole.

Hun har i sitt doktorgradsarbeid fulgt 150 pasienter som har røket fremre korsbånd.

– Ønsker de å drive med aktiviteter med mindre belastning på knær, som sykling, løping og svømming, kan de i større grad trene opp et funksjonelt kne og klare seg bra uten kneoperasjon, sier Grindem.

Måtte velge selv

Det finnes lite dokumentasjon på hvilke pasienter som oppnår gode resultater ved aktiv rehabilitering uten operasjon. Derfor har Grindem evaluert knefunksjon og idrettsdeltagelse hos pasienter som er behandlet både med og uten operasjon av korsbåndet.

– Pasientene har etter skaden gjennomført et treningsprogram over fem uker med vekt på styrke-, balanse- og stabilitetstrening for å få best mulig funksjonalitet i kneet etter skaden, sier forskeren.

I tillegg fikk pasientene i denne perioden informasjon om forløpet ved både et operativt og et ikke-operativt inngrep. Ved operasjon erstattes som oftest ødelagt korsbånd med en sene fra forsiden av kneet eller baksiden av låret, som danner et nytt korsbånd.

På bakgrunn av knefunksjonen og informasjon fra pasientene om aktivitetsambisjoner, ga ortopeden et tilbud om operasjon. Pasienten måtte selv takke ja eller nei til tilbudet.

– Tanken er at inngående informasjon og økt forståelse vil sette disse pasientene bedre i stand til å ta et valg, poengterer Grindem.

– Mye tyder på at knefunksjonen tidlig etter skade kan ha betydning, i alle fall hos dem som velger ikke å operere.

70 prosent av pasientene i prosjektet valgte å bli operert. De som opererte, gjennomførte opptrening i 6–12 måneder etter operasjonen, mens de som ikke valgte operasjon, fortsatte opptrening i 2–3 måneder til.

Tilbake i hovedidrett

Etter ett år var det like mange opererte og ikke-opererte som var tilbake i sin hovedidrett – hele 68 prosent.

– Dette er et overraskende resultat som understreker at det er fullt mulig å drive med idrett uten å operere. Videre var det overraskende at over halvparten av dem som ikke ble operert fortsatte med en idrett legene rådet dem til å kutte ut, sier Grindem.

Selv om idrettsaktiviteten som forventet var lavere enn før skade, viste undersøkelsen at både opererte og ikke-opererte pasienter drev med mer knebelastende idrett enn det de ble rådet til.

– 19 prosent av alle i studien skadet et av knærne på nytt i løpet av to år, og pasientene som fortsatte med typiske vridningsidretter, sliter mest, sier Grindem.

Bakgrunn:

Hege Grindem disputerte i går ved Seksjon for idrettmedisin ved Norges idrettshøgskole, med avhandlingen Knefunksjon og idrettsdeltagelse etter ikke-operativ og operativ behandling av pasienter med fremre korsbåndskade.

Doktorgradsprosjektet er del av et større prosjekt mellom Norsk forskningsssenter for Aktiv rehabilitering (NAR), NIH, Oslo Universitetssykehus, Nimi Ullevål og Universitetet i Delaware, USA.  Prosjektet er finansiert av National Institutes of Health (USA).

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>