mennesket er et tropisk dyr

Det måtte en arktisk konferanse til for å sette tropemennesket på dagsorden på Nordkalotten. På Arctic Frontiers i Tromsø fortalte professor Hannu Rintamäki ved universitetet i Oulu og det finske arbeidshelseinstituttet om arbeid of velvære i kulde.

Og slik ser menneskets trivselstemperaturer ut:

For å kunne trives i ro i vann må vannet holde en temperatur på 33 grader, og for optimal trivsel på land, når man holder seg i ro, må lufta være 27 grader.

Den tryggeste dagstemperaturen for befolkningen rundt Middelhavet er 24 grader, mens den tryggeste dagstemperaturen for finner ligger på 14 grader.

Grensen for å kunne jobbe i kulda ligger på 10 grader, mens grensen for å kunne oppholde seg en time i ro og uten klær, og unngå nedkjøling, er én kulegrad.

Trivselstemperaturene – det som Rintamäki omtaler som «termal komfort» – skyldes artens opprinnelse, for å låne et uttrykk fra Charles Darwin:

– Mennesker kommer fra tropene, sier den finske professoren som forklaring på at vi sørger for et tropisk mikroklima både inne i huset, i bilen og under klærne våre.

Jevn temperatur

Han bidrar gjerne med flere tall på når mennesket har det bra. Han sier vi trives best når kjernetemperaturen er mellom 36,5 og 37,1°C når du er i ro. Trener du, avhenger trivselstemperaturen av treningsnivået.

Vi liker oss best når den gjennomsnittlige hudtemperaturen ligger mellom 32,5 og 35°C og når forskjellen mellom lokal hudtemperatur forskjellige steder på kroppen er mindre enn 5°C.

Kroppen liker seg best når den kan regulere varmetapet bare ved å justere blodtilførselen: Du svetter ikke, og skjelver ikke.

Og apropos hudtemperatur: Mens ideell temperatur er 33°C og det blir ubehagelig over over 35 eller under 31°C, så begynner prestasjonene å bli dårligere når temperaturen faller under 30 eller øker over 35. Helsefarlig blir det i det øyeblikket du blir kaldere enn 15°C, eller varmere enn 45°C. Så lenge vi snakker om huden, altså.

Svakere muskler

– Men det er ikke bare lav hudtemperatur som er en stressfaktor. Også kontinuerlige endringer i temperatur er plagsomt, sier Rintamäki til forskning.no.

Han har tallene på hva som skjer når du arbeider dårligere i kaldt vær, også:

– På grunn av nedkjøling av huden og underhudsvevet reduseres muskelkraften med 2 prosent per grad, forteller Rintamäki. Det er armer og ben som blir fortest kalde, og tynne fingre tåler mindre kulde enn tykkere fingre.

Den snille kulden

Ikke all kulde er plagsom. Noen typer kulde øker følelsen av velvære. Det er snakk om beskjeden eksponering, som hjelper deg å øke oppmerksomheten. Det er også snakk om kort eksponering for streng kulde – som for eksempel isbading.

Iskulda setter fart i produksjonen av hormoner som endorfin og kortisol, og gjør deg avslappet etterpå.

I tillegg fører kulde når du arbeider hardt, til at varmen er mindre belastende. Og nedkjøling av ledd og muskler, med for eksempel isposer, lindrer smerte og begrenser hevelse.

Og for å slutte med slutten: Årstider og kulde påvirker dødelighet, også. I Finland er februar vanligvis den kaldeste måneden, men det er i desember flest dør. Omtrent som i Norge, der januar er den verste måneden.

– Det skyldes at vi ikke er like godt tilpasset til kulden på begynnelsen av vinteren, forklarer Rintamäki.

Referanser:

Hannu Rintamäki, Human responses to cold, Alaska Medicine, 2007;49(2 Suppl):29-31.
Sammendrag

Simo Näyhä, Environmental temperature and mortality, International Journal of Circumpolar Health, 2005 Dec;64(5):451-8.
Sammendrag

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>