én av tre i verden veier for mye

I dag har 1,2 milliarder av menneskene på kloden enten overvekt eller fedme. Dette tilsvarer nesten en tredel av verdens befolkning, ifølge en stor analyse av kroppsvekt i hele 188 av verdens rundt 200 land.

671 millioner av de som veier for mye, er klassifisert som fete.

Det betyr at de har en kroppsmasseindeks (KMI) på mer enn 30. Det innebærer for eksempel at en person som er 165 centimeter høy veier over 82 kilo, eller at en som er 180 centimeter høy veier over 100 kilo.

Mest fedme midt i verden

Fedmen er ikke likt fordelt i verden. USA er landet hvor flest fete personer bor. Dette er så klart påvirket av at USA også er et svært folkerikt land.

Når det gjelder andelen av befolkningen som sliter med for høy vekt, er det spesielt land i Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Amerika som merker seg ut. Det samme gjelder øystater i Stillehavet og Karibia.

I Kuwait, Mikronesia, Libya og Qatar lider over halvparten av kvinnene av fedme.

Og utsiktene for framtida ser heller ikke så bra ut.

Ingen har snudd utviklinga

Forskerne bak studien har sett på utviklinga av fedme og overvekt i de siste 30 åra, fra 1980 til 2013. De konkluderer med at det har vært en formidabel økning i antall fete og overvektige mennesker, fra 857 millioner i 1980 til 2,1 milliard i 2013.

I industrilandene var oppsvinget allerede i gang i 1980, mens økningen går litt saktere i dag. Men ingen land har klart å stoppe vektoppgangen i befolkningen.

- I de siste tre tiåra har ikke ett land lykkes i å redusere fedmeratene, sier Christopher Murray, en av initiativtagerne bak gjennomgangen, i en pressemelding.

- Vi forventer at fedme vil øke jevnt etter som inntektene øker i lav- og middelinntektsland.

Men selv om denne utviklinga faktisk har pågått i 30 år, vet vi forbløffende lite om hva som er årsakene til epidemien, konkluderer en annen forsker.

Undersøkte fedmeantagelser

Samtidig med at den globale fedmeanalysen presenteres i legetidsskriftet Lancet, kommer nemlig også resultatene fra en annen undersøkelse om problemet.

Ruopeng An og Roland Sturm fra University of Illinois har gått igjennom de vanligste antagelsene om hva som ligger bak de økende fedmetallene i USA, og undersøkt hvordan dette stemmer overens med virkeligheten.

En typisk oppfatning er for eksempel at fedmeepidemien skyldes økende forskjeller i samfunnet og at vektøkningen stort sett finner sted i de lavere sosiale gruppene. Det er kanskje ikke så rart, sier An i en pressemelding.

Forskning har for eksempel vist at mennesker med lite utdanning eller lav inntekt oftere veier for mye. Noen steder er fedme også knyttet til etnisk bakgrunn. Men dykker man ned i tallene over vekt i befolkningen, ser bildet annerledes ut.

Utviklinga i alle gruppene er nemlig forbausende lik: Gjennomsnittsvekta i alle lag av den amerikanske befolkningen har gått opp i omtrent samme takt.

Skal vi snu fedmeepidemien, trenger vi universelle tiltak, ikke fokus på spesielle grupper, argumenterer An og Sturm.

Lite klart om mat og mosjon

Forskeren har også sett på data over amerikanernes fysiske aktivitet, og finner langt fra noe tydelig bilde. De trener mer, men sover også mer og titter mer på skjerm.

Heller ikke på matsiden er det klare tendenser.

Det er definitivt ikke riktig å hevde at fedmeepidemien skyldes manglende tilgang på sunn mat til en overkommelig pris. Amerikanerne bruker mindre av inntekten på mat i dag enn før, og frukt og grønt er mer tilgjengelig og selges til relativt lavere pris enn før.

Kort sagt er tilgangen på all mat større i dag enn før. Og det kan være en viktig faktor, tror forskeren.

Men foreløpig vet vi rett og slett for lite, mener An.

- Vi har massevis av hypoteser, men vi har virkelig ikke mye data som støtter dem på dette tidspunktet.

Referanser:

Murray et al., Global, regional, and national prevalence of overweight and obesity in children and adults during 1980-2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013, Lancet, 29. mai 2014.

R. Sturm & R. An, Obesity and economic environments, CA: A Cancer Journal for Clinicians, 22. mai 2014.

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>