mor er en undervurdert støtte for kvinner utsatt for partnervold

”Hun (mor) kjenner meg veldig godt, så hun har evnen til å finne en balanse mellom når man skal trøste meg og når hun skal fortelle meg om å ta meg sammen … så hun har … noen ganger gitt meg et spark i baken, som jeg trengte.”

Dette forteller en av kvinnene som Kristin Håland har intervjuet i sin doktorgradsstudie. Hun har forsket på kvinner og menn som har erfaring med vold i svangerskapet. Kvinnene som ofre for vold, mennene som voldsutøvere.

Et av spørsmålene hun har fokusert særlig på, er hvilke personer som er viktige for kvinner som blir utsatt for partnervold i svangerskapet.

Morens ærlighet

Det viser seg at to personer er spesielt viktige: Barnet, som er kraft og motivasjon for endring, og kvinnens mor, som står for kontinuitet og ærlighet.

Håland mener funnene kan tyde på at vi bør tenke annerledes om den støtten samfunnet gir til gravide kvinner.

- Kvinnens mor kan være en viktig person i svangerskapsomsorgen, og kanskje bør hun inviteres med inn som en støtteperson, sier Håland, som er stipendiat i helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 

Det sårbare barnet

Selv oppgir Håland hensynet til barnet, som sin viktigste grunn til å jobbe med dette temaet.  Jordmoren fra Telemark er opptatt av å nå barnet, tidlig i livet.

- Svangerskapet er den tiden da vi tidligst kan nå barnet. Barnet trenger beskyttelse, det kan ikke rømme vekk fra situasjonen.

Det er de minste barna som er mest sårbare. De kan ikke flykte vekk fra situasjonen, og de mangler begrepsapparat for å forstå og bearbeide frykten, når de lever med vold i hjemmet.

- Uansett hvilke valg og muligheter foreldrene har og tar, er det barnets beste som bør være i hovedfokus når man skal avdekke vold og sette inn tiltak, sier Håland.

Det var da hun jobbet i et prosjekt der jordmødre systematisk spurte gravide om de hadde vært eller var utsatt for vold, at interessen ble tent. 

- Jeg var først opptatt av å finne ut hvordan disse kvinnene opplevde sin tilværelse med graviditet og vold, og hva de ønsket seg av hjelp og støtte i sin situasjon. Senere ble jeg opptatt av å finne ut det samme om de kommende fedrene, sier hun.

Redning og risiko

Håland sier viktige støttepersoner kan representere både redning og risiko:

- Hvis den gravide kvinnen ikke blir forstått og møtt med respekt, kan det ødelegge vennskap og isolere kvinnen ytterligere.

- Samtidig ligger det en mulighet for redning her, fordi kvinnen trenger andre mennesker som er tilstede og tåler hennes frustrasjoner og ambivalens, for å kunne endre livssituasjonen sin.

Kvinnene opplevde mødrene som viktige, til tross for at noen av kvinnene beskrev  oppvekst med omsorgssvikt, der de hadde måttet ta seg av mindre søsken fordi moren ikke var tilstede med omsorg.

- Forholdet til egen mor er viktig når kvinner selv skal bli mødre. For voldsutsatte kvinner kan forholdet til moren bli ekstra viktig. Noe som kjennetegner voldsutsatte kvinner er at nettverket deres skrumper inn, og de kjenner seg ensomme, sier Håland.

“Du gjør alt for å beskytte barnet ditt”

Volden gjør at kvinnene får ulike stress-symptomer.

- Et par av kvinnene beskriver at de lå i fosterstilling på gulvet når mannen var voldelig. De hadde et behov for å forsvinne, og en opplevelse av at mannens kropp fylte hele rommet, sier Håland.

Som en av kvinnene sier:

”Jeg var veldig stiv og anspent i nakke og skuldre. Til slutt var jeg så spent at jeg ikke kunne se klart, faktisk, alt rundt meg var litt tåkete, lik rett før du besvimer. Jeg veldig ofte våknet spent. Veldig spent … med mareritt.”

En annen kvinne sier:

”Du gjør alt for å beskytte barnet ditt når du er gravid, prøver å tilfredsstille din partner på samme tid, og håper alt vil gå bra. Og jeg synes det var veldig slitsomt, fordi det ene er på bekostning av den andre. Det var veldig tøft. Jeg måtte presse meg selv mye.”

Ingen norske undersøkelser

Det er gjort lite forskning på kvinners opplevelse av vold i svangerskapet, og ingen undersøkelser i Norge. Håland fant heller ikke forskning som tematiserer menns opplevelse av svangerskap og voldsutøvelse.

Håland vil gi innsikt i livssituasjonen til kvinner og menn som lever i en voldssituasjon i tiden rundt fødselen. Hun er opptatt av hva samfunnet kan bidra med for å bedre situasjonen for de voksne og det nyfødte barnet.

Hva betyr så dette for mennene som slår?

Det påvirker mennene å se inn i barnets ansikt. Da ser de sin egen sårbarhet, barnet de har inne i seg selv. Det barnet som i mange tilfeller også har opplevd vold fra sin egen far.

- I svangerskapet ser ikke mennene barnets ansikt, men etter fødsel får barnet en viktig rolle i motiveringen for endring, sier Håland.

En av mennene sier:
”Plutselig hun er gravid, vet du, og det plutselig kommer til meg, hele livet. Det er plutselig slutt! Du vet, og nå er jeg ment å være med henne resten av livet mitt…”

En annen sier:
”Fordi jeg innså at jeg var … Jeg ble veldig lik min far … når han … Jeg kan se at nå … hvor fort jeg blir gretten og hissig, og hvor lite det skal til for å bli irritert …”

En annen sier:
”Det er det viktigste for meg … at mine barn er stolt av meg … Eller i det minste … de ikke trenger å være stolt av meg, bare være fornøyd med at jeg gjør en innsats for å prøve å endre. At de kan se at det er verdt innsatsen … Jeg håper det …”

Beskyttelse, skam og skyld

Svangerskapet er en krevende overgang som påvirker menns opplevelse av deres egne fedre. Det handler om å bli tvunget til å vokse opp og ta ansvar, ifølge forskeren.

- Menn strever med å få kontroll over egne tanker og handlinger. Å være far handler om å beskytte barnet. Det inkluderer også følelser av skam og skyld, samtidig som de opplever at noen elsker dem uansett. Egen historie veves sammen fra fortid og nåtid og fremtid, sier Håland.
  
Hun mener undersøkelsen viser at det er behov for endringer i den støtten samfunnet gir til voldsutsatte gravide kvinner og deres voldelige menn, og har følgende råd:

• Jordmødre og leger bør utvise ekstra varsomhet i berøring av den gravide kvinnen. Hun bærer sin historie og sine erfaringer med seg i kroppen.

• Kvinnens mor kan være en viktig person i svangerskapsomsorgen, og kanskje bør hun inviteres med inn som en støtteperson.

• Hjelp til voldsutsatte gravide kvinner bør organiseres slik at kvinner ikke må løpe rundt og be om hjelp, men få en koordinator som kan hjelpe henne.

• Menn som utøver vold bør få hjelp til å sortere og definere følelsene sine.  De bør få mulighet til samtaler og støtte til å finne ut av sin nye rolle som far.

• Noen menn ønsker samtaler med jordmor alene, – om forventninger til sin nye rolle.

• Både kvinner og menn ønsker å bli sett og møtt som sammensatte mennesker, og ikke som voldsoffer eller voldsmann.  Det er viktig at mennesker i hjelpeapparatet også ser deres styrker og  gode sider.

Referanse: 

Håland, Kristin: Violence against women in the childbearing period. Women´s and men´s experiences, Fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, 2014

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>