kartla sykdommene til alle dansker

I 15 år har danske forskere fulgt med på sykdommene til 6,2 millioner dansker gjennom Landspatientregistret.

Alle typer legebesøk og sykehusopphold blir registrert her.

Dermed har forskerne kunnet kartlegge hvordan sykdommer utvikler seg. De store mengdene data er satt inn i et nettverk som viser de mest trafikkerte sykdomsveiene.

Kartleggingen viser for eksempel hvilke følgesykdommer de som lider av diabetes oftest får. 

 

Det er første gang noen har gjennomført en slik studie for en hel befolkning, forteller professor Søren Brunak, som presenterte studien på en pressekonferanse på forskerkongressen ESOF, som ble avholdt i København denne uken.

– Vi har tidligere sett på utviklingen av enkelte sykdommer, men ikke alle sykdommer på en gang for en hel befolkning.

– Her kan vi se hvilke sykdommer som forekommer hos samme pasient og i hvilken rekkefølge. Det gir oss ny kunnskap om hvordan sykdommene utvikler seg, sier Brunak.

Han er professor ved Danmarks Tekniske Universitet og The Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research, Københavns Universitet.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Kan forutsi sykdommer

Et av målene med studien er å kunne forutsi hvilke sykdommer en pasient antagelig vil rammes av. Det skal gjøres ved å kombinere dataene fra denne studien med en sekvensering av den delen av DNA-et som forteller om sykdomsrisiko.

– Hvis vi kan kartlegge disse genene, kan vi forutsi hvilke sykdommer den enkelte pasient står i fare for å rammes av. Men det  finnes også sykdommer som komme av livsstil, og dem kan vi ikke se genetisk, sier Brunak.

Han håper at det blir mulig å få de genetiske profilene inn i en database som legen kan slå opp i.

Samtykke fra pasienter

Hele studien er basert på data fra alle pasienter i Danmark, noe som gir et unikt datamateriale. På pressekonferansen ble også stilt spørsmål ved om pasientene burde blitt spurt.

– I Danmark stoler vi på at staten vil ta seg av helsen vår. Derfor er det ikke mange protester mot at vi bruker pasientenes data til slike studier. Og det gjelder selv om datasikkerhet blir diskutert mange steder, sier Søren Brunak.

I for eksempel USA er det ifølge Brunak vanskelig å gjennomføre slike studier fordi de  ikke bruker personnummer på samme måte som i de nordiske landene. Hvis du flytter fra en amerikansk stat til en annen, får du nytt nummer, og dermed er det vanskelig å se et samlet sykdomsforløp.

Referanse:

Anders Boeck Jensen mfl: Temporal disease trajectories condensed from population-wide registry data covering 6.2 million patients, Nature Communications, 2014, DOI: 10.1038/ncomms5022

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>