hvorfor dropper grekerne middelhavsdietten?

USA har lenge hatt en overvektsepidemi som forårsaker store helseproblemer.

Enkelte land i Europa sliter nå med liknende problemer, om enn i mindre skala. En undersøkelse for få år siden viste for eksempel at nesten halvparten av greske barn i 10–12-årsalderen var overvektige, mot ca. 15 prosent i Norge.

Den europeiske overvektsepidemien har rammet hardest i middelhavslandene, men også Storbritannia er i ferd med å nærme seg amerikanske tilstander.

– Overvektsproblemene i noen europeiske land er et godt eksempel på at sammenhengene mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse er veldig komplekse, sier professor Nanna Lien ved Universitetet i Oslo, Institutt for basalfag. 

Lien er kostholdsekspert og leder et av områdene i EU-prosjektet DEDIPAC (se faktaboks). 

Like mye brus, men ulik vekt

Visjonen er at alle europeiske borgere innen 2030 skal ha både motivasjon, evne og mulighet til å spise sunt og ha et godt fysisk aktivitetsnivå. Men først trengs en større forskningsinnsats.

– Vi vet mye om hva som er sunt når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet, men hva befolkningen faktisk gjør varierer mye mellom de europeiske landene. En ting vi åpenbart ikke vet nok om, er hvordan vi kan stimulere folk til å leve i tråd med kunnskapen om hva som er sunt, sier Lien, og understreker:

- Derfor må vi lære mer om hvilke faktorer som påvirker hva folk spiser, og hvor aktive de er.

Undersøkelse av vekt og fysisk aktivitet blant europeiske barn som ble gjort for noen år siden, viste for eksempel at norske og greske barn drikker omtrent like mye brus, så det kan ikke være forklaringen på forskjellene. Og nederlandske barn drikker mer enn dobbelt så mye brus som greske barn, uten at de er mer overvektige enn de norske.

- En forklaring på dette kan være at nederlendere sykler mye, mens sykling er ekstremsport i Hellas på grunn av trafikkforholdene. Dessuten er det nokså vanlig i Hellas at foreldre reiser utenlands for å jobbe, mens ungene blir hjemme hos besteforeldre som synes det er greit å la dem tilbringe mange timer om dagen foran en tv eller en dataskjerm. Slike sammenhenger vet vi ennå ikke nok om, forklarer Lien. 

Gammeldags kosthold er ut

Ernæringsforskeren understreker verdien av å knytte så mange fagdisipliner sammen for å belyse ett felt. 

For eksempel vet forskerne mye om at menneskers kosthold og fysiske aktivitet blir påvirket i flere lag som liksom ligger utenpå hverandre. Du blir for det første påvirket av egne holdninger og kunnskap, men også av det fysiske miljøet, det nære sosiale miljøet, og de større og kanskje nasjonale rammebetingelsene. 

- Det er gjort mange sosialpsykologiske studier av sammenhengen mellom enkeltmenneskers kunnskap og adferd, men det er ikke forsket så mye på samspillet med det sosiale og fysiske miljøet. Dette er en av de tingene vi skal se nærmere på, sier Lien.

Så tilbake til spørsmålet om hvorfor det er slik at mange søreuropeere har forlatt den typiske middelhavsdietten, til tross for at den er dokumentert sunn? 

– Middelhavsdietten er kanskje ikke like spennende for de som bor i Hellas, som for oss som reiser dit på ferie iblant. Det tradisjonelle norske kostholdet med sild og poteter var jo også sunt, og for eksempel mange av de pakistanske innvandrerne til Norden spiste sunnere der de kom fra enn de gjør i sitt nye fedreland. Men det er vanskelig å få folk til å vende tilbake til matvaner som kanskje blir sett på som gammeldagse, påpeker Lien.

Lager verktøy for politikere 

Forsker Gun Roos ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) koordinerer en gruppe skal undersøke hva som er de beste metodene for politikk og tiltak til å få folk til å spise sunt og ha et sunt fysisk aktivitetsnivå. 

De skal lage en nettbasert verktøykasse der både politikere og forskere kan få rede på hva som til enhver tid er de beste kjente metodene for å måle og vurdere fysisk aktivitet og kosthold, samt hva som er de beste metodene for politikk.

- Hva slags tiltak bør myndighetene satse på hvis de vil styrke folkehelsa, og hva slags tiltak er dømt til å bli et slag i lufta? sier Roos.

Gun Roos tilføyer at det er veldig viktig at forskere fra mange europeiske land, og fra ulike fagfelt, kommer sammen og gyver løs på disse problemene i fellesskap.

– Da kan vi få tilgang til den samlede ekspertisen som finnes i Europa. Kostholdsekspertene kan for eksempel si noe om hva som er sunn mat, og idrettsforskerne kan si noe om hvor mye fysisk aktivitet ulike mennesker trenger. Og så kan samfunnsforskerne og psykologene si noe om hvordan vi skal stimulere mennesker til å følge disse rådene, sier hun.
 

Referanser: 

Johannes Brug, m.fl. Differences in Weight Status and Energy-Balance Related Behaviors among Schoolchildren across Europe: The ENERGY-Project. Plos ONE. April 2012

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>