mat påvirker menn og kvinner forskjellig

Gjennom de siste årene har forskere påvist at bakteriene i tarmene våre spiller en avgjørende rolle for vår fysiske og psykiske helse. 

Tidligere forskning har vist at maten vi spiser, endrer sammensetningen av bakterier i tarmen og den funksjonen bakteriene har. Nå viser en ny undersøkelse utgitt i tidsskriftet Nature Communications at effekten er forskjellig fra menn til kvinner.

– Resultatet er interessant og kan bli avgjørende for fremtidens forskning og de rådene som gis til befolkningen. Det kan altså få betydning for fremtidige forsøk på å forebygge og behandle sykdommer med endringer i kosthold, sier professor Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet.

Han har ikke selv vært med på å utføre undersøkelsen, men forsker på dette feltet til daglig.

De riktige tarmbakteriene kan gjøre oss sunne

– Bakteriene vi har i tarmene er med på å styre mange funksjoner i kroppen, og det er ganske sikkert at tarmbakteriene kan påvirke helsetilstanden vår. Det er koblet til alvorlige lidelser som kronisk tarmbetennelse, diabetes og fedme, sier Pedersen.

Kostholdet endrer både mengden og sammensetningen av bakteriene i tarmen. Det tar ikke mer enn noen dager før man kan spore en endring i kostholdet i sammensetningen av tarmbakteriene.

– Vi vet for eksempel at fett øker mengden bakterier som skaper en mild form for betennelse i kroppen. Mens mye grønnsaker reduserer eller fjerner betennelsestilstanden. Men undersøkelsen peker altså på at menn og kvinner reagerer ulikt, sier Pedersen.

Betennelse i kroppen er forbundet med en økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer.

Kjønnshormoner kan påvirke bakteriene

Forskerne bak undersøkelsen tror forklaringen på at kvinner og menn reagerer ulikt, ligger i kjønnshormonene. Det er rimelig, mener Oluf Borbye Pedersen.

– Mannlige og kvinnelige kjønnshormoner kan påvirke immunceller i tarmen på ulike måter. Og forskjeller i tarmslimhinnens immunfunksjoner kan sannsynligvis påvirke veksten av forskjellige bakteriearter. Det må naturligvis testes i fremtidige studier, sier han.

På vei til et individuelt kosthold

Det ser altså ut til at kjønn påvirker sammensetningen av tarmbakterier.

– Hvis disse resultater kan bekreftes av andre forskere, så vil det påvirke forskningen fremover. For eksempel er vi, sammen med andre danske forskere, i gang med en stor intervensjonsstudie hvor vi undersøker tarmbakteriene i forhold til inntak av gluten. Også her vil vi se om det er et samspill mellom kjønn og påvirkning av tarmbakteriene, sier Pedersen.

Forskerne bak undersøkelsen fremhever at kjønn naturligvis er genetisk bestemt, og at vårt personlige DNA også kan påvirke hvordan bakteriene i tarmen er sammensatt og fungerer.

Det er et viktig poeng, mener Pedersen.

– Faktisk er det allerede vist at hvis man skrur av visse gener, så endrer sammensetningen av tarmbakterier seg markant. Samtidig oppstår forstadier til en rekke sykdommer, sier han.

– Kanskje er vi vitne til de første skrittene i retning av et vitenskapelige grunnlag for et skreddersydd, individuelt kosthold, sier Pedersen.

Effekten rammer flere dyrearter

I undersøkelsen testet forskergruppen fra USA, Sverige og Sveits hvordan sammensetningen av tarmbakterier ble påvirket av kosthold hos mennesker, og om det var forskjell på endringene hos stiklingfisker, karper og mus av begge kjønn.

Når det gjelder fiskene, så forskerne først på tarmbakteriene hos ville hanner og hunner hvor forskerne ikke hadde påvirket fiskenes kosthold. Deretter testet forskerne forskjellige standardiserte matinntak. Både i laboratoriet og i naturen viste resultatet at effekten av matinntak på sammensetningen av tarmbakterier til dels var kjønnsbestemt.

Forskerne ga dessuten to ulike typer kosthold. Også her kunne de se en betydelig forskjell på hvordan tarmbakteriene i hann- og hunnmus reagerte.

Til slutt så forskerne på data fra en tidligere studie der forskerne hadde analysert hvordan forskjeller i menneskers kosthold avspeiler seg i tarmbakteriene til forsøkspersoner. Denne studien så opprinnelig ikke på forskjeller etter kjønn. Forskerne bak den nye undersøkelsen tok disse dataene og så etter slike forskjeller, og det fant de.

Referanse:

Daniel I. Bolnick m. fl.: Individual diet has sex-dependent effects on vertebrate gut microbiota, Nature (2014), DOI: 10.1038/ncomms5500

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

14 Aug 2014

nesten halvparten av asylsøkergutter sliter med psyken

Mange mindreårige asylsøkergutter som kommer alene til Norge har store psykiske problemer.

– Dette må vi vite om og forholde oss til, sier forsker Marianne Jakobsen.

Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, og har gjennomført en studie av den psykiske helsen til et utvalg enslige mindreårige asylsøkergutter som kom til Norge mellom 2009 og 2011.

Psykisk syke

Tilsammen kom det 406 gutter mellom 15 og 18 år til Norge i den valgte perioden.

160 av disse ble diagnostisert gjennom kliniske intervjuer omtrent fire måneder etter ankomst til Norge. Det viste seg at hele 42 prosent hadde minst én psykiatrisk diagnose.

– De kliniske intervjuene viser at guttene er betydelig belastet psykisk. Dette er syke barn, og flere trengte akutt behandling, forteller Jakobsen.

Hun sier videre at det alvorlige i dette er at guttene som deltok i studien ikke hadde oppsøkt hjelp for problemene sine, men var regnet som friske barn.

– Dette var ikke et klinisk utvalg, men et gjennomsnittlig utvalg enslige, mindreårige asylsøkere, sier Jakobsen.

Krigstraumer

Over 16 prosent av guttene hadde ulike depressive lidelser, 10 prosent hadde angstlidelser og rundt hver tredje slet med posttraumatiske stresslidelser (PTSD).

– Hovedproblemet for disse guttene var gjenopplevelser av traumatiske hendelser og dårlig søvn. Dette kommer på toppen av belastningen det er å være asylsøker med en usikker fremtid, sier Jakobsen.

Guttene kom i hovedsak fra Somalia og Afghanistan. Godt over halvparten av dem var farløse og over 20 prosent hadde mistet begge foreldrene sine.

Halvparten hadde opplevd krigshandlinger, og vært vitne til vold mot andre. Rundt åtte av ti hadde også opplevd psykisk mishandling og følt seg truet på livet.

Revurdere mottaks- og boforhold

Jakobsen sier det er viktig å være klar over hva asylsøkerne har opplevd tidligere i livet og hvordan det påvirker den psykiske helsen deres.

Hun mener at man bør vurdere om helsetilbudet og den generelle omsorgen som tilbys barna i mottak er god nok, også til å hindre at barna blir sykere.

– Selv om ikke alle nødvendigvis var akutt behandlingstrengende, så vet vi at de aller fleste blir sykere over tid dersom de ikke får behandling, sier Jakobsen.

– Sannsynligvis vil over halvparten få opphold i Norge. De skal integreres og det bør være i samfunnets interesse at disse ungdommene får behandling slik at de kan fungere i fellesskapet og delta i skole og jobb.

Referanse:

Jakobsen M., Demott M. A. M., Heir T. Prevalence of Psychiatric Disorders Among Unaccompanied Asylum-Seeking Adolescents in Norway, in Clinical Practice & Epidemiology in Mental Health. Juni 2014. Doi:  10.2174/1745017901410010053

13 Aug 2014

forskere avslører bruce lees berømte triks

Hvis du trenger å imponere folk, burde du lære å utføre the one-inch punch.

Slaget som den legendariske skuespilleren og kampsportutøveren Bruce Lee gjorde berømt på 1960-tallet går ut på å smadre en planke med neven fra et par centimeters avstand.

Koordinasjon er alt

Selv om det kreves rå muskelstyrke å kunne utføre et slikt slag, er det ikke det viktigste.

– Muskelfibre dikterer ikke koordinasjon. Koordinasjon og timing er de essensielle faktorene bak slike bevegelser, forklarer Jessica Rose, professor i biomekanikk ved Stanford University, til popularmechanics.com.

Slår med hele kroppen

Selv om Bruce Lees utførelse av slaget varer under et sekund, er det mange faser i selve bevegelsen, og de inkluderer de fleste delene av kroppen. Derfor er koordinasjon og timing helt avgjørende.

Jessica Rose forklarer hva som egentlig skjer i de millisekundene der Bruce Lee går fra å stå stille med hånden et par centimeter fra planken, til ham har knust den.

– Han strekker først ut beina i en eksplosiv bevegelse. Det forsterker farten han svinger hoften med, noe som tvinger skulderen, og dermed hånden, fremover, sier Rose og legger til at Lee trekker knyttneven raskt tilbake, etter at den får kontakt med planken, for å komprimere kraften i slaget.

Alt må times presist

Til dere som tenker at det er enkelt å:

  • strekke beina
  • svinge hoften
  • skyve skulderen frem og
  • slå i løpet av et par millisekunder

er det ikke annet å si enn: Det er fint med selvtillit! Det er imidlertid ikke nok.

Grunnen til at Bruce Lee pulveriserer planken, er nemlig at han avløser hver fase med den neste på akkurat det tidspunktet da akselerasjonen har nådd toppunktet.

Det vil si at han først begynner å svinge hoften når beinas utstrekning har nådd den maksimale farten. Og det er derfor han treffer planken med så voldsom kraft.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

13 Aug 2014

mors antibiotika gir ikke astma

For halvannet år siden viste en stor studie fra Dansk BørneAstma Center at barns risiko for å utvikle astma var omkring 20 prosent høyere hvis moren hadde brukt antibiotika under graviditeten.

Jo mer antibiotika mødrene brukte, jo større var risikoen. Forskerne mente det forstyrret den naturlige bakteriefloraen i kroppen.

Konklusjonene vakte stor oppsikt og anerkjennelse over hele verden.

Nå viser en ny studie fra det samme senteret at fortolkningen av resultatene var feil.

Antibiotika fører ikke til økt risiko for astma. Risikoen stammer derimot fra årsaken til antibiotikabruket: et dårlig immunforsvar hos moren.

– Vi velter vår egen teori med et brak. Det er et eksempel på at forskningen fungerer som den skal – nemlig å forsøke å motbevise sine egne konklusjoner, sier Danmarks ledende ekspert på barneastma og leder av senteret, Hans Bisgaard.

Antibiotikainntak etter fødsel øker også risiko

Formålet med den nye studien var å undersøke om astmarisikoen økte bare hvis moren hadde fått antibiotika under selve graviditeten.

Derfor undersøkte forskerne mødre som ikke bare hadde tatt antibiotika under graviditeten, men også før og etter.

Det viste seg at bruken av antibiotika i alle tre perioder var forbundet med økt risiko for at barnet utviklet astma.

– Derfor kan ikke risikoen være forbundet med antibiotikaens innflytelse på fostret, sier Hans Bisgaard.

Den nye studien viser også at det er en direkte sammenheng mellom antallet antibiotikabehandlinger og risikoen for astma.

– Antibiotikabruk er koblet til antallet infeksjoner, men er ikke årsaken til utvikling av astma, forklarer Bisgaard.

Han slår imidlertid fast at resultatet av den forrige studien ligger fast:

– De to studiene er strider ikke mot hverandre. Begge viser sammenhengen mellom antibiotikainntak og risikoen for astma. Det bekrefter vårt tidligere funn, men fører også til en ny tolkning av resultatene, sier han.

Risiko skyldes gener

Ifølge Bisgaard viser den nye studien at sammenhengen skyldes morens immunforsvar. Hvis moren har et svakt immunforsvar, vil hun få flere infeksjoner og dermed ha et større forbruk av antibiotika.

Det kan forklare sammenhengen mellom astma og antibiotika.

Samtidig har immunforsvaret en viktig genetisk komponent som blir arvet fra mor til barn. Derfor vil en mor med et svakt immunforsvar ha risiko for å få barn som også har det.

– Det er konklusjonen vi må trekke på bakgrunn av disse nye resultatene, sier Bisgaard.

Han forteller at forskerne vil følge opp med flere studier, der de skal undersøke antibiotikabruk hos far og søsken.

– Alt tyder på at det er en klar genetisk komponent i dette, utdyper han.

Fortsatt et problem

Den nye studien frikjenner ikke antibiotika helt.

Antibiotika forstyrrer ifølge Bisgaard den naturlige bakteriefloraen i kroppen og kan føre til forskjellige lidelser, deriblant astma og allergi.

– Antibiotika er nok involvert i utviklingen av en lang rekke sykdommer. Men antibiotika under graviditeten fører ikke til astma, sier Bisgaard.

Undersøkt mer enn 900 000 barn

Forskerne studerte et register over 900 000 barn født mellom 1997 og 2010. Her fant de både sykehusinnleggelser og bruk av inhalatorer.

Det kunne de koble til morens inntak av antibiotika under graviditeten samt 80 uker før graviditeten og 80 uker etter fødselen.

De tok høyde for blant annet fødselsvekt, kjønn og fødselstidspunkt og morens alder, røyking, sosiale forhold og astma.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

12 Aug 2014

aggressive ungdommer drikker mer

Mens norske studier tyder på at drikking blant ungdommer har gått ned de siste årene, har en ny finsk undersøkelse avdekket overraskende høyt alkoholkonsum.

Studien tar for seg over 4000 ungdommer mellom 13 og 18, og forskerne fokuserer på forbindelsen mellom psykososiale problemer og alkoholinntak.

Seksti prosent av deltakerne i undersøkelsen meldte om at de drakk alkohol. Selv blant 15-åringene var det over halvparten som drakk. Forskerne fant ingen forskjell mellom gutter og jenter i alkoholinntak.

Drakk mer enn risikonivå

Flere av funnene fra undersøkelsen er overraskende, særlig hvor mye alkohol ungdommene drikker, ifølge professor Eila Laukkanen, overlege i ungdomspsykiatri ved Kuopio Universitetssykehus, Østre Finland Universitet.

Hun var del av forskergruppa som også omfattet forskere fra Tampere Universitet og Päijät-Häme Sentralsykehus.

- Andelen ungdommer som drikker alkohol har ikke økt i forhold til tidligere studier, men mange ungdommer konsumerer store mengder alkohol – selv i overkant av risikonivåer, konstaterer forskerne i rapporten.

Hvis man begynner å drikke tidlig i tenårene kan det hemme hjerneutvikling og øke risikoen for å bli avhengig eller få mentale helseproblemer.

Aggressivitet og drikking

Undersøkelsen avdekker også en sammenheng mellom aggressivitet og drikking.

- Aggressiv oppførsel var assosiert med alkoholbruk og høyt alkoholinntak, mens internalisering av problemer ikke var assosiert med alkoholbruk, skriver forskerne.

Med internalisering mener de innadvendt reaksjonsmønster, som for eksempel depresjon og angst.

- Aggressiviteten handler ikke om brutal vold, men andre ting som krangling, mobbing eller å bryte regler, forklarer professor Laukkanen i en pressemelding.

Men selv om forskningen viser en kobling mellom aggressivitet og alkoholbruk, er det uklart hva som fører til hva, tilføyer hun.

- Vi vet ikke ut fra undersøkelsen hvorvidt alkoholbruk fører til aggressiv oppførsel, eller om atferdsforstyrrelser fører til større alkoholbruk.

Mer aggressive jenter enn gutter

Et av funnene i studien er at den aggressive oppførselen er mer utbredt blant jenter enn gutter.

- Funnene setter søkelys på mulige atferdsendringer hos tenåringsjenter og sårbarhet når det gjelder sosial og følelsesmessig utvikling, sier Laukkanen.

Andre faktorer som øker sannsynligheten for alkoholbruk er røyking og konsentrasjonsvansker, og for jenter også skilte foreldre og tidlig første menstruasjon.

Mer drikking blant de populære

Resultatene fra undersøkelsen tyder på at ungdommer med et stort sosialt nettverk generelt drikker mer enn de som er mindre sosiale. Dette er i tråd med tidligere forskning på effekten av vennepress på drikking, og funn som viser at alkoholbruk kan øke status og popularitet i vennegjengen.

For de med  sosiale problemer er derimot alkoholkonsumet lavere, konstaterer forskerne i rapporten.

Neste steg i undersøkelsen blir å se på hvilke utslag det store alkoholkonsumet gir.

- Det nye prosjektet vil undersøke effekten av stordrikking på hjernen, forteller Eila Laukkanen.

Referanse:

Petri Kivimäki m.fl: Alcohol use among adolescents, aggressive behaviour, and internalizing problems, Journal of Adolescence, Volume 37, Issue 6, August 2014

12 Aug 2014

kunstig hjernelignende vev kan erstatte dyreforsøk

 

Drømmen – eller marerittet – fra science-fictionfilmer om den levende hjernen tilkoblet ledninger i en glassbeholder er et skritt nærmere virkelighet. Men bare et lite skritt.

Det forskere fra Tufts University i Boston har laget, er nemlig ikke en komplett hjerne. De har likevel klart å dyrke fram hjerneceller fra rotte slik at de vokser i alle retninger, altså i tre dimensjoner.

Dette er viktig for at hjernecellene skal utvikle seg naturlig, slik at de kan brukes til å etterligne forholdene i levende hjerner.

- Dette er en spennende kombinasjon av eksisterende teknikker til en svært lovende og vel gjennomtenkt eksperimentell design, skriver Menno Witter til forskning.no.

Witter er professor i nevrovitenskap ved Kavli Institute for Systems Neuroscience & Centre for Neural Computation ved NTNU.

- Hvis flere celletyper kunne legges til, kunne mer realistiske nettverk i forskjellige deler av hjernen modelleres, legger han til.

Reagerer som ekte hjernevev

Forskerne har allerede lært noe av dette kunstige hjernevevet. De har sluppet vekter ned på vevet for å se hvordan ytre skader påvirker det.

Den elektriske og kjemiske aktiviteten i hjernecellene endret seg på samme måte som når en dyrehjerne blir utsatt for fysisk skade, ifølge en nyhetsmelding fra universitetet.

På samme måte reagerte det kunstige hjernevevet likt på kjemiske stoffer som ekte hjernevev.

Bedre enn dyreforsøk

Det kunstige hjernevevet har en viktig fordel framfor dyreforsøk når forskerne skal studere slike reaksjoner.

Dyreforsøk krever nemlig at dyrene må forberedes, og det går tid før dyrene kan dissekeres slik at forskerne kan se endringene.

Det kunstige hjernelignende vevet kan derimot studeres hele tida, og endringer kan oppdages øyeblikkelig.

- Dette vil tillate en mye lettere eksperimentell tilgang til vevet, og kan eventuelt redusere drastisk antall dyr som trengs til ekseperimentene. Ikke ennå, men det ser lovende ut, bekrefter Witter.

Viktig for behandling av hjerneskader

- Dette er veldig interessant, skriver også Marianne Løvstad i en epost til forskning.no. Løvstad er nevropsykolog og forsker ved Sunnaas sykehus og Universitetet i Oslo.

Først og fremst ser det ut til at vevet er tenkt brukt til forskning på skader av hjernen.  Denne metoden har potensiale for å gi mer kunnskap om behandling av hjerneskader, noe som er sårt tiltrengt, fortsetter Løvstad.

Trenger fast ramme

Tidligere har forskere brukt gelé for å prøve å lage en slik tredimensjonal klump av hjernevev.

Men forsøkene viste at hjernecellene ikke vokste godt nok i et slikt miljø, og døde etter rundt et døgn.

Det skyldes at hjernecellene trenger en ytre, fast ramme å vokse på. Uten en slik ramme kan ikke de forskjellige delene av hjernecellen utvikle seg riktig, ifølge nyhetsmeldingen.

Silkesmultring med gelé

Rammen som forskerne fra Tufts University brukte, hadde form av en smultring. Den var laget protein fra silke. Smultringen var porøs, omtrent som svamp.

Til denne smultringen festet forskerne hjerneceller fra rotte. Etter bare få dager vokste cellekjernene gjennom den porøse silkesmultringen.

Men for at hjernecellene skulle knytte forbindelser med hverandre, måtte forskerne gjøre mer. De fylte hullet i midten av smultringen med en en gelé.

Koblet seg sammen

Nå strakk cellekjernene ut tynne tråder, det som kalles aksoner, gjennom geléen for å koble seg til cellekjerner på den andre siden av smultringen.

Disse aksonene er som ledningene i et elektronisk apparat. De sprer nerveimpulsene fra hjernecelle til hjernecelle, og er dermed viktige for hjernefunksjonen.

Med denne todelte strukturen av cellekjerner i smultringen og aksoner i geléen i midten klarte forskerne å holde liv i det kunstige hjernelignende vevet i opptil fem uker.

Den lange tida er viktig, fordi noen endringer i hjernevevet først kan sees etter lang tid, ifølge nyhetsmeldingen fra Tufts University.

Bedre enn datamodeller

Menno Witter mener at slike fysiske modeller med virkelige hjerneceller kan ha et større potensiale enn datamodeller av hjernen.

- I slike datamodeller må selve nervronet, eller hjernecellen, med all sin kompleksitet modelleres. Her har vi nevronene på plass, og kan studere til og med hvordan samspillet mellom dem utvikler seg, skriver han.

- Mulighetene for å genetisk endre enkeltnevroner slik at aktiviteten deres kan påvirkes og endres innen nettverket, gjør denne metoden enda mer spennende og lovende, fortsetter Witter.

Enkle hjerner – på sikt

Han tror at metoden på sikt kan brukes til å utvikle enkle, komplette hjerner. Men i første omgang mener Witter at slike fysiske hjernemodeller er et kraftig verktøy for å finne mekanismene bak hjernesykdommer.

- Siden flere og flere hjernesykdommer ser ut til å være forårsaket av opprinnelige små forandringer i hvordan celler samvirker, vil studiene av forandringer i enkle nevrale nettverk, slik som her, bli et kraftig verktøy, skriver Witter.

Referanse:

Min D. Tang-Schomer et. al: Bioengineered functional brain-like cortical tissue, Proceedings of The National Academy of Sciences, doi 10.1073/pnas. 1324214111

12 Aug 2014

lite søvn i verdensrommet

Drømmen om å bli astronaut virker kanskje litt mindre forlokkende når man hører om plagene verdensrommets arbeidere må slite med.

Kroppen utsettes for ekstreme forhold der oppe, i vektløs tilstand ombord trange fartøy med lange arbeidsdager. Det påvirker også søvnen.

Amerikanske forskere har studert mannskap i romfartøy på vei til og fra verdensrommet, samt mannskap på den internasjonale romstasjonen (ISS).

I en artikkel publisert i tidsskriftet The Lancet Neurology viser de at tre av fire av de 85 astronautene de undersøkte har brukt sovemedisiner.

Det er enda flere enn i en tidligere studie, som viste at halvparten brukte piller for å få sove.

Sover fastbundet

Det er ikke alltid de har en seng å sveve til i romfartøyene eller på romstasjonen. Astronautene kan få utdelt en sovepose som de fester med stropper til veggen.

Fordi du er vektløs i rommet, spiller det egentlig ingen rolle hvilken retning du sover i. Det er bare å feste deg selv til et eller annet, slik at du ikke driver rundt og dunker borti ting. En del får vondt i ryggen av å være spent fast slik.

Du sover tett på andre, og selv om du får utdelt sovemaske og ørepropper kan du høre snorkingen til han ved siden av. I tillegg kommer de psykiske påkjenningene ved å være innestengt over lang tid.

Mannskapet får som regel litt tid til å roe ned før det er tid for «senga», men ofte blir det overtid på jobben som spiser av fritida.

Kanskje ikke de beste forutsetningene for en god natts søvn.

Duppet av og fløt avsted

Tidligere astronaut Michael Lopez-Alegria har fortalt at det av og til var vanskelig å sove fordi han ikke kunne føle at han lå, eller kjenne vekten av hodet på puta, melder kanadiske CBC News.

Noen ganger var Lopez-Alegria så trøtt at han duppet av i løpet av dagen. Ettersom han ikke var bundet fast, kunne han plutselig våkne opp i den andre enden av romstasjonen.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har satt av åtte og en halv time sovetid for astronautene. Det er viktig å få hvilt nok før en krevende arbeidsdag.

Men i romfartøyene sover de under seks timer per natt, og bare litt over seks timer på romstasjonen, viser den nye undersøkelsen. Den varte i ti år.

Noen tror det også kan skyldes at søvnen blir forstyrret av mangel på en naturlig døgnrytme. Det er ikke dag og natt på samme måte som her på jorda.

Kronisk søvnmangel

Astronauter har lenge klaget over hvor vanskelig det er å få sove godt der oppe. NASA har tatt konsekvensene, og bygget lys- og lydregulerte sovestasjoner på den internasjonale romstasjonen.

Men det er ikke bare i verdensrommet at astronautene har problemer med å sove. De sover lite i en lang periode før de skal ut på oppdrag. Én mulig årsak er at arbeidsmengden ofte er stor før reisen.

Det bygger seg opp fram mot avreise, de siste 11 dagene sover de enda mindre. Den siste uka flytter de inn på romsenteret.

Etter at de har kommet tilbake til jorda, sover de derimot nesten sju timer i snitt hver natt. Mange sover da hjemme hos seg selv.

Kan skape ulykker

I tillegg til at det neppe er sunt å bruke sovemedisiner ofte, frykter forskerne at astronautene skal sove så tungt at de blir sløve i farlige situasjoner. Pillene kan svekke årvåkenhet og motoriske evner.

– Evnen til å prestere optimalt dersom de blir vekket av en nødalarm kan bli hindret av sovemedisiner, sier en av forskerne, Laura K. Barger ved Harvard Medical School, i en pressemelding.

Søvnmangel øker dessuten faren for feil og ulykker. Søvn er viktig for hjerne og kropp. 60-80 prosent av flyulykker skyldes i hvert fall delvis menneskelige feil, ifølge forskerne.

Referanse:

Barger, L., m.fl.: Prevalence of sleep deficiency and use of hypnotic drugs in astronauts before, during, and after spaceflight: an observational study. The Lancet Neurology, online 8. august 2014.

11 Aug 2014

etterlyser mer forskning fra biobankene

I Norge har forskere gjennom mange år samlet inn millioner av blodprøver og annet biologisk materiale.

Antakelig ligger nøkkelen til behandling av mange av de store folkesykdommene som kreft, diabetes, hjerte-kar-sykdommer og Alzheimers, og mye annen kunnskap, gjemt i biobankmaterialet.

Men det er fortsatt vanskelig for forskere å vite hva som ligger i alle biobankene, og få tilgang til materialet.

Gått slag i slag

I Norge har forskere samlet inn biologisk materiale fra i alt cirka 30 prosent av den norske befolkningen, i samtykkebaserte biobanker. I tillegg er det cirka 25-30 millioner prøver som ligger i kliniske biobanker, oftest uten eksplisitt samtykke.

Disse prøvene er tatt for andre formål enn forskning, som for eksempel diagnose eller behandling ved et sykehus.

– Det er viktig å presisere at vi må spørre regionale etiske komiteer om lov til å bruke ethvert humant biologisk materiale og data hver gang det skal startes et nytt forskningsprosjekt, sier professor Kristian Hveem fra HUNT Biobank ved NTNU.

Det som har gledet Hveem mest de siste par årene, er at sykehusenes kliniske biobanker har fått fart på organiseringen.

Flere sykehus etablerer nå ordninger hvor pasientene rutinemessig blir forespurt ved innleggelse om prøvene de avgir kan bli brukt til forskning.

Europas beste

Mye har altså skjedd innenfor organisering av biobanker i Norge.

I 2013 ble HUNT Biobank kåret til Europas beste forskningsbiobank for god kvalitet og fordi prøvene i banken flittig blir brukt til forskning.

Men det går alltid an å bli bedre, for eksempel ved å lære av danskene, påpeker Hveem. Han var leder av Danmarks Nationale Biobank fra den ble etablert i 2010 til 2013.

Se til Danmark

Danskene har nemlig tatt et langt skritt og etablert en nasjonal biobank som samler svært mange fysiske prøver på ett sted, med automatiserte lagre og alle moderne fasiliteter.

Cirka 20 studenter har sittet i flere år og registrert prøver, og det er opprettet et nasjonalt biobank-register hvor håpefulle forskere kan søke opp informasjon om prøvene basert på kriterier om diagnoser, tidspunkt for prøvetaking og så videre

– Da blir det lett å avgjøre om det tilgjengelige materialet er stort nok til å brukes i et forskningsprosjekt, forklarer Hveem.

Han understreker at vi i Norge bevisst har valgt å etablere to store nasjonale biobanker, også fordi vi da kan oppbevare kopier av hverandres prøver av sikkerhetsmessige grunner.

Store muligheter

Biobanker og helseregistre inneholder mengder av data som kan brukes av forskere som vil utvikle ny kunnskap om sykdom og behandling av sykdom til individets og samfunnets beste.

Steinar Thoresen, som tidligere har jobbet med biobank-forskning både i Kreftregisteret og ved Universitet i Bergen, håper derfor at Norge snart vil få én portal med inngang til alle norske biobank-data, slik Hveem forteller.

– Jeg har nylig gjennomført en stor industristudie som viste hvor komplisert det er å få tilgang til data, når man ofte må søke om tilgang til flere ulike biobanker og registre, forteller Thoresen.

Ifølge han er det typisk at forskere gjerne må jobbe i mer enn ett år før de får tilgang til data, selv om det aktuelle prosjektet tilfredsstiller alle krav til protokoll og etikk.

– De norske myndighetene bør nå kjenne sin besøkelsestid og legge godt til rette for at vi kan utnytte de fantastiske mulighetene som finnes på dette området.

– Det har vært gjort mye godt arbeid for å lette adgangen til forskningsdata, men det er fortsatt mye som kan bli bedre. Vi har generelt vært veldig flinke til å samle inn prøver og lage registre, mens danskene er kommet mye lenger når det gjelder å bruke mulighetene, tilføyer Thoresen.

11 Aug 2014

hjernekreftceller fra organdonorer kan spre seg til mottakeren

Hvert år får rundt 200 nordmenn den aggressive kreftformen GBM (Glioblastoma multiforme), som oppstår fra hjernens støtteceller.

Legene har bare livsforlengende behandling, og bare om lag 50 prosent lever to år etter diagnosen.

Som ved andre kreftformer, er en tidlig diagnostisering er avgjørende for sjansene for å bli frisk. Et nytt forskningsresultat kan kanskje lede til tidligere diagnostisering.

En internasjonal forskergruppe har nemlig oppdaget at kreftcellene vandrer ut i blodet hos opp mot 20 prosent av pasientene.

– Det er et veldig interessant resultat fordi vi tidligere har antatt at det bare skjer i sjeldne tilfeller, sier Jens Christian Hedemann Sørensen, som er professor i nevrokirurgi ved Aarhus Universitetshospital.

Han forklarer at kunnskapen kan komme pasienter til gode i form av diagnostisering via en blodprøve.

Men det krever at forskerne finner flere markører, siden det er for usikkert å basere tester på noe som bare skjer for 20 prosent av de som rammes.

Organdonerer kan ha spredt kreftceller

Forskningen, som er publisert i Science Translational Medicine, ser også ut til å få konsekvenser for organdonasjon. Forskerne som står bak oppdagelsen, foreslår nemlig at man begynner å undersøke om potensielle organdonorer har GBM.

Det skyldes at man i utlandet har hatt tilfeller der pasienter har utviklet kreftsvulster fra hjernekreftceller fra donoren.

Det skjer imidlertid ytterst sjelden, ifølge Jens Christian Hedemann Sørensen. Derfor har man ikke trodd at det var så vanlig at kreftcellene beveget seg ut i kroppen.

I Norge og flere andre land testes alle organdonorer for kreft, men det er fortsatt land der dette ikke er vanlig.

Effektivt immunforsvar

De nye forskningsresultatene kan føre til ny kunnskap om hvordan kroppen selv kan bekjempe kreftcellene.

– Det er særlig interessant at kreftceller fra hjernen som regel ikke setter seg som metastaser i kroppen, når de finnes hos 20 prosent av pasientene. Det sier en hel del om immunforsvarets evne til å bekjempe kreftcellene for hjernen. Kanskje ser kreftcellene mer fremmedartede ut når de kommer fra hjernen, noe som kan gjøre dem lettere å oppdage, sier professoren.

Tidligere har forskerne ment at det var blod-hjerne-barrieren som holdt hjernekreftceller ute av resten av kroppen.

Blod-hjerne-barrieren skiller immunsystem i hjernen fra immunsystemet i resten av kroppen. Og den sørger også for at bare oksygen og næringsstoffer kommer inn til nerve- og støttecellene i hjernen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse:

Carolin Müller m.fl: Hematogenous dissemination of glioblastoma multiforme, Science Translational Medicine, juli 2014

11 Aug 2014

hvor sunt er egentlig latter?

Stein Tyrdal er overlege, albueekspert, humordoktor og forfatter av blant annet humorslankeboka Fettet sitter mellom ørene.

- Hva er egentlig latter?

-Latter er så innmari mye! Mange forbinner det med lyd, men man kan godt le en stille latter. Først og fremst er det et signal om at: “Nå har jeg det ålreit”.

Torshovbeboerne i videoen over mener latter er knyttet til glede og humor, men dette forklarer Tyrdal at ikke alltid er tilfelle.

- Utfordringen med humor og latter er at det alltid kan være det motsatte. Latter kan også være et uttrykk for at du er aggressiv og sinna.

Latter kan altså være knyttet til mange følelser, som for eksempel de motstridende følelsene lykke og aggresjon. Legen kan også berolige meg med  at min nervøse latter er et vanlig fenomen.

Helseeffekten av latter

Er latter den beste medisin?

-Sånn allmennmedisinsk, og til bruk i en hver sammenheng er jeg definitivt  enig i det.

Latter virker stressdempende på kroppen, mens stress forverrer sykdom.

-Det er klart at du ikke kurerer kreft eller alvorlige infeksjoner med latter, men for å overleve den behandlingen skolemedisinen gir oss psykologisk, er humor og latter viktig.

Å få redusert stress i en stressa verden er helsebringende. Men hva om man ikke har anlegg for å le? Psykolog Görel Kristina Näslund mener at det å presse fram en falsk latter har samme positive helseeffekt som naturlig latter. Tyrdal er kritisk til såkalt latteryoga.

-Her er den store diskusjonen mellom humorforskningen og den, av seriøse forskere, uglesette  latterbevegelsen. Personlig tror jeg ikke at en falsk latter har samme effekten, men poenget med  latteryoga er å begynne å le falsk for så å gli over i ekte latter. På den måten, og på grunnen av placebo kan nok dette funke.

Du har skrevet boka Fettet sitter mellom ørene  der du sier at humor er et viktig våpen når man skal slanke seg. Hvordan funker det?

-Det funker veldig bra, haha. For de aller aller fleste er slanking forbunnet med ubehag, tålmodighet, og langsiktig pining. Skal man klare å opprettholde motivasjonen, så må du gjøre det litt morsomt!

Overlegen mener det å sette lidelser inn i et humoristisk perspektiv gjør det levelig.

Farlig latter

Som oftest er latter bare et behagelig innslag i hverdagen, men dette er ikke alltid tilfelle. Mange norskforedrag i min klasse har blitt ødelagt av et fniseannfall eller to. Pinlig berørte fjortiser er dessverre ikke de eneste som får kjenne på latterens ulemper. Stein Tyrdal forteller at latter i noen tilfeller kan være direkte farlig. 

- Det finnes ikke ett bivirkningsfritt medikament. Dersom det er bivrikningfritt så er det mest sannsynlig også virkningsfritt. Jeg vet om folk som har dødd under ei latterkule, og latter kombinert med inntak av for eksempel store kjøttbiter kan man jo kveles av.

Man kan dø av intens kjærlighetssorg, fordi det er en sterk følelse som kommer som et sjokk på kroppen. Kan latter for eksempel utløse hjerteinfarkt?

- Det er klart at har du ikke ledd på 40 år og så ler du plutselig masse, så kan det hende det løsner ett lite plakk som kan sette seg i kransearteriet og du får et hjerteinnfarkt.

Det finnes flere former for latter. En av de sjeldnere er en sykdomsprosess der den som er rammet ler hver gang noe forandrer seg. Går du på bussen, så ler du. Mens du sitter stille ler du ikke, men når du går av igjen ler du fordi det er en forandring.

Det kan være rart for de som står og ser på, og det er i hvertfall ikke morsomt for offeret. Forskere mener at denne formen for latter henger sammen med at overraskelse utløser latter.

Dette og mer om helseeffektene ved latter kan du se Hank Green forklare i videoen under.

10 Aug 2014