Farskap testing: en velsignelse eller en forbannelse

Juryen er fortsatt ute på om de nå lett tilgjengelig farskap tester er en velsignelse, en velsignelse i forkledning eller en forbannelse. The School of tanken som mener at farskap testing er en velsignelse vil hevde at den enkle tilgjengeligheten av DNA-baserte farskap tester har hatt en frigjørende virkning på både menn og kvinner. For mennene, tilbyr en enkel DNA-baserte farskapstest mulighet å vite sikkert om barnet de setter opp for å få opp er faktisk deres eller om de har kamper spilt på dem et stykke kunnskap som mange av våre menn forfedre ville har gitt noe for. Gjennom en slik DNA test, farskap, som fødselspermisjon, blir en visshet slo år gamle ordtaket der fødselspermisjon ble sagt å være nesten alltid et spørsmål om sikkerhet, med farskap alltid blir sett på som spørsmål om antagelse. For kvinner også, tilbyr farskap testing muligheten til spikerslag menn som går rundt fathering barn og abdiserer sine faderlige ansvar. Nå mens før innføringa av DNA-baserte farskap testing domstolene kunne avvise womans saken (hvor hun tilfeldigvis saksøker for barnebidrag) på grunn av mangel på nok bevis, den moderne kvinne bevæpnet med en DNA test resultat viser mannen i spørsmålet å være barnets far har en langt bedre sjanse til å lykkes i hennes tilfelle. På den annen side, argumenterer skole med tanke som er av den oppfatning at farskap testing er en forbannelse at slik testing har destabilisert den klassiske tilnærmingen til foreldreskap, en tilnærming som mange mener var serverer oss like godt. I denne klassiske tilnærmingen til foreldreskap, var å få barn verdsatt for sin sosiale verdi, snarere enn fysisk verdi. I denne forbindelse da, hadde folk barn å holde navnene deres - i stedet for sine gener - i live. Selvfølgelig vår medfødte lengsel etter måten vi har blitt programmert av skaperen, var å flytte våre gener til neste generasjon gjennom våre barn, men siden det var ingen måte å vite at hvem du var å bringe opp var faktisk en gen-bærer ( spesielt for menn), hadde en person til å nøye seg med å ha noen å ta sitt navn til den neste generasjonen. Alt som har endret seg med framveksten av farskap testing og alt man har å gjøre i dag er å ta en enkel DNA-test, og de er godt på vei til å vite om personen de kaller deres sønn eller deres datter er faktisk deres gen-bærer eller bare et navn-bærer. Nå konsekvensene av å kjenne en person du har hele tiden blir å behandle som avkom er ingenting av den typen kan være ødeleggende å si det mildt, selv om vedkommende skjer for å være bare et lite barn som DNA-tester er vanligvis utført på små barn i tvisten. Så ødeleggende, faktisk, er virkningene av den erkjennelse at den personen du har blitt behandlet som barnet ditt er ingenting av den typen som folk har blitt kjent for å gjøre ting de aldri ville ha tenkt på å gjøre før enten for seg selv eller barnet i spørsmålet - ved å innse at barnet de alltid har trodd var deres ikke var. Selvfølgelig talsmennene for DNA-basert farskap testing vil motvirke dette argumentet med at alt en DNA-test gjør er å avdekke sannheten, og det er bedre å leve med en bitter sannhet, enn med en søt løgn.