Kjemoterapi Vs. Stråling

To kjente behandlinger, kjemoterapi (eller cellegift) og strålebehandling, regelmessig hjelpe folk i deres kamp mot kreft. Selv om de har noen likhetstrekk, de er ganske forskjellige. Begge tilbyr ulike fordeler og lokker diverse bivirkninger. Som enhver cancer behandling, avhenger deres bruk om typen, plasseringen og utviklingen av sykdommen. Ofte, leger kombinere disse to behandlinger sammen eller med andre teknikker for optimale resultater. Kjemoterapi

Chemo benytter medisiner for å skade DNA av celler, forby deres duplisering og eliminere deres eksistens. Dessverre kan medikamentene ikke skille mellom infiserte og ikke-infiserte celler, forårsaker svekkelse av friske celler i prosessen. Vanligvis pasientene får cellegift etter operasjonen for å hindre sin tilbakekomst, før operasjon for å krympe svulster, eller på egen hånd når kreften har spredd seg. Kreft behandlet med kjemoterapi inkluderer leukemi, lymfom, Hodgkins sykdom, multippel myelom og sarkom, samt lunge-, bryst-og eggstokk kreft.
Radiation Therapy

"Ifølge National Cancer Institute, omtrent halvparten av alle kreftpasienter får noen form for strålebehandling. " De fleste faste tumorer kan imidlertid løses ved hjelp av denne teknikken, inkludert kreft i hjernen, brystet, cervix, strupehodet, lunge, bukspyttkjertel, prostata, hud, ryggrad, mage-og livmor. Pasienter med leukemi eller lymfom ofte motta strålebehandling, så vel. Ved hjelp av en viss form for energi, det ødelegger kreftcellene og minimaliserer tumorer. Andre navn for strålebehandling inkluderer strålebehandling, x-ray terapi eller bestråling.
Typer

Kjemoterapi er en klassifisering av mange forskjellige medisiner for å drepe kreft. Noen typer kjemoterapi narkotika inkluderer alkylerende midler, antracykliner, topoisomerase-hemmere, antimetabolitter, mitotisk hemmer og kortikosteroider. Tilsvarende er strålebehandling en klassifisering av flere strålingskilder. For ekstern strålebehandling, røntgen og gammastråling bruke fotoner, og partikkel bjelker bruke subatomære partikler. Intern strålebehandling utnytter den radioaktive isotopen fra flere kilder, inkludert jod 125 eller jod 131, 89 strontium, fosfor, iridium, palladium, cesium, fosfat eller kobolt.
Prosedyrer

I de fleste tilfeller er både cellegift og strålebehandling leveres i et legekontor eller sykehus. Pasienter tidvis ta cellegift muntlig, men generelt får det intravenøst. Med strålebehandling, kan pasientene få intern strålebehandling (brachyterapi) eller ekstern strålebehandling (EBRT). Brachyterapi avgir stråling fra en kilde plantet inne i kroppen mens EBRT sender en stråle gjennom kroppen til den nøyaktige plasseringen krever behandling. Kjemoterapi er ikke på langt nær så presis med sin distribusjon. Siden denne behandlingen reiser gjennom blodet, mottar mer enn bare ett sted medisiner, enten infisert eller ikke.
Bivirkninger

Strålebehandling og kjemoterapi dele noen sammenlignbar bivirkninger, samt noen svært ulike de. Ofte er de avhengig av beliggenhet og type behandling mottatt eller medisiner tatt. Kvalme og oppkast, tretthet, smerter, diaré og infertilitet er noen mulige bivirkninger de to behandlingene har til felles. I tillegg kan kjemoterapi pasienter opplever håravfall, munnsår og skader på nyrer, lever, lunger, hjerne eller hjerte. Strålebehandling kan føre til endringer i hjernen og lungefunksjon eller en betennelse i spiserøret, magesekken eller tarmen.