Om cellegift

Cellegift har vært en viktig del av kreftbehandling siden 1950. Kjemoterapi innebærer bruk av visse medisiner, noen ganger i kombinasjon med andre behandlinger, å oppsøke og ødelegge kreftceller i kroppen. Kjemoterapi narkotika kan tas før eller etter operasjonen for å fjerne en svulst, brukes i forbindelse med stråling, eller tas alene når andre behandlingsalternativer er ikke riktig. Kjemoterapi medisiner er vanligvis svært effektive, men kan ha alvorlige bivirkninger for noen mennesker. Typer

Cellegift er generelt delt inn i flere kategorier basert på deres kjemiske struktur og virkningsmekanisme, og inkluderer alkylerende midler, antimetabolitter, anti-tumor antibiotika, topoisomerase-hemmere, miotisk hemmere og kortikosteroider.

Funksjon

Cellegift ødelegger kreftcellene, kontroll tumorvekst, hindre unormale celler i å dele seg og har muligheten til å nå mikroskopiske kreftceller som har spredt seg fra den primære svulsten til fjern deler av kroppen.

bivirkninger

Selv om bivirkninger varierer fra en situasjon til en annen, kan kjemoterapi narkotika føre til hårtap, nedsatt fruktbarhet, tap av libido, benmargsforandringer, tretthet, blåmerker, økt sårbarhet for smitte, tørr munn og hud, kvalme, oppkast eller diaré.
fordeler

Kjemoterapi medisiner gi kreftpasienter en ekstra behandling og en mulig kur for kreft som ikke kan med hell behandles med kirurgi eller strålebehandling alene og har den ekstra fordelen av å kunne nå og ødelegge ondartede celler som kan være for liten til å oppdage under standard testing.

Hensyn

Motstand mot kjemoterapi kan utvikle seg dersom noen kreftceller mutere snarere enn å dø når de utsettes for behandling, hvis kreftcellene er i stand til å gjengi stoffet inaktive eller fjerne stoffet fra cellen raskere enn den kan få innpass, eller hvis kreftcellene er i stand til å reparere sine skadet DNA.