Stråling kreft behandlinger

strålebehandling eller strålebehandling, brukes til å drepe kreftceller. Når du mottar behandling, er høye doser av stråling rettet mot kreft området for å hindre at det sprer seg. Avhengig av alvorligheten av kreft, så vel som typen av kreft, er forskjellige stråling behandlinger anvendes. Dette kan brukes med en ekstern maskin, gjennom interne metoder, eller i form av systemisk stråling (hvor behandlingen går i hele kroppen). Målet med strålebehandling er å ødelegge celler som styrer den genetiske make-up av hvordan cellene deles, og hvordan de vokser. I denne prosess kan friske celler også bli ødelagt. Men når du får strålebehandling, de potensielle fordelene oppveier risikoen, for eksempel bivirkninger og ødeleggelse av friske celler. Ekstern strålebehandling

ekstern strålebehandling kan ødelegge mange typer kreft, for eksempel hjerne, bryst, cervical, og lungekreft. Når du mottar ekstern strålebehandling, er du plassert på et bord, som en maskin over deg er rettet på stedet av kreft. Maskinen roterer rundt på siden av kreft. Ekstern strålebehandling er gjort på poliklinisk basis, noe som betyr at du ikke trenger å bli på sykehuset over natten. Ifølge National Cancer Institute, er ekstern strålebehandling gjort fem ganger i uken, en gang om dagen, i noen tilfeller er mindre doser utføres to ganger om dagen i stedet for en gang om dagen
Brakyterapi <. br>

Brachyterapi brukes i behandling av livmorhalskreft, prostatakreft, gallegang kreft, endometrial (livmor) kreft, kreft som gjelder bløtvevssarkomer (bindevev), brystkreft, noen former for kreft i lungene, halsen og spiserøret. Det finnes to typer av brachyterapi, intrakavitet brachyterapi og interstitiell brachyterapi. Intrakavitet brakyterapi krever en radioaktiv kilde for å bli plassert inne i et hulrom, slik som i vagina. Interstitiell brakyterapi krever et kateter eller annen form for implantat som skal plasseres i nærheten av svulsten, eller inne i svulsten. Ifølge Mayo Clinic, kan brachyterapi for en høyere dose av stråling skal plasseres på svulsten området, som hjelper sjansene for å ødelegge svulsten.
Sytemic Radiation Therapy

Systemisk strålebehandling brukes til å behandle kreft som voksen non-Hodgkin lymfom og kreft i skjoldbruskkjertelen. Stråling er enten tas gjennom munnen eller ved injeksjon. Den form for stråling utføres enten med jod 131 eller strontium 89.. Strontium 89 er absorbert av bein, og ifølge National Cancer Institute, er strontium 89 selv blir brukt i forskning på hvordan du effektivt håndtere skjelettsmerter med kreft.
Forholdsregler

Siden strålebehandling medfører høye doser av stråling, er den felles frykt for at pasienten som mottar behandling vil bli radioaktivt. I tilfellet av ekstern strålebehandling, er det ingen risiko for at pasienten blir radioaktive. Intern strålebehandling er en risiko for de som anvender den kilde, for eksempel sykehuspersonalet. Stedet for behandling er radioaktivt siden behandlingen er levert av et kateter, men samlet er kroppen ikke radioaktivt. Systemisk stråling benytter materialer som selvfølgelig hele kroppen. Ifølge National Cancer Institute, kan dette radioaktive materialet bli utskilt gjennom spytt, svette og urin. I hovedsak disse væskene er radioaktive, som betyr at folk som kommer i kontakt med noen som har fått systemisk strålebehandling kan være nødvendig å ta spesielle forholdsregler.
Bivirkninger

Bivirkninger av behandlingen varierer fra person til person, og de er en normal del av strålebehandling. Bivirkninger også avhenge av hvor mye stråling er mottatt i løpet av behandlingen. Bivirkninger kan være hårtap, tretthet og hudirritasjoner. Andre effekter inkluderer tørr munn, sår hals, kvalme /oppkast, problemer med å svelge væsker eller mat, og en sår kjeve. Hvis du får behandling for lungene dine, kan du oppleve hoste og kortpustethet som følge av behandlingen. Strålebehandling kan også føre til hyppig vannlating, seksuell dysfunksjon, og diaré.