Hvem oppdaget epilepsi?

Epilepsi rammer mer enn 18 millioner mennesker i USA. Det er en funksjonshemming som negativt påvirker mange aspekter av deres liv, og leve med dette funksjonshemming kan være frustrerende og pinlig. Hadde det ikke vært for arbeidet med mange flotte nevrologer, kan dette funksjonshemming aldri har blitt forstått, og heller ikke ville store fremskritt har blitt gjort i sin behandling. Historie

Epilepsi er den eldste kjente forstyrrelse i hjernen, og kan dateres tilbake til bibelsk tid. Men i disse tidlige aldre, ikke folk forstår epilepsi eller dens årsaker, og de påførte ble ofte ansett som besatt. Det var ikke før et verk av Dr. John Hughlings Jackson i 1870 at alle forsto hva epilepsi var eller hvorfor beslagene gjort. Dr. Jackson er best husket for å oppdage hvorfor epileptiske anfall finne sted, hvor de starter og de mange formene de kan ta på. Han var den første personen til å si at unormale mentale tilstander kan skyldes et strukturelt problem i hjernen, spesielt i hjernebarken hvor anfall ofte finne sted. I 1892 ble han, sammen med to av sine kolleger, grunnla National Society for sysselsetting av Epileptikere, nå kjent som The National Society for epilepsi. Det var Dr. Jackson arbeid i nevrologiske lidelser som banet vei for fremdriften dagens leger har gjort i diagnostisering og behandling av epilepsi.
Betydning

Hadde Dr. Jackson aldri utforsket verden av epilepsi, kan de som lider av det fortsatt være stereotype som blir styrt av demoner. Hans forskning og skriverier om emnet har hjulpet vitenskap med et middel for å diagnostisere epilepsi og utvikle medisiner for å bidra til å forebygge og behandle anfall lidelser. Dr. Jackson arbeid har bidratt til å redde livet til mange epileptikere, han ble inspirert til å gjøre det etter å ha mistet sin egen kone til et epileptisk anfall. Han var en pioner på dette feltet medisin og hans arbeid har etterlatt et varig innflytelse i verden i nevrologi.
Egenskaper

Dr. Jacksons forskning viste at anfall oppstår vanligvis i frontallappen i hjernen som kalles hjernebarken. Han dokumenterte at et epileptisk anfall var ikke en sykdom, men snarere et symptom. Da han dykket dypere inn i sine studier, oppdaget han at den unormale elektriske impulser som finner sted i frontallappen beveget seg gjennom kroppen, forårsaker spasmer og rykninger bevegelser oftest identifisert med anfall. Han oppdaget også at det var ulike typer epilepsi, alle med sine egne symptomer og behandlinger. En grand mal anfall er den mest alvorlige typen anfall, som påvirker hele kroppen. De som opplever grand mal anfall vil miste bevisstheten, forårsaker dem til å kollapse til bakken. En stivne i kroppen vil oppstå og deretter en ukontrollerbar, voldelig krampetrekninger vil finne sted. De som lider av myoklone anfall vil oppleve en rekke sporadiske rykk. I noen tilfeller vil krampetrekninger bli voldelig, og de vil slippe eller kaste en gjenstand de holder. Abscence beslag vil medføre et midlertidig tap av bevissthet og kan presentere med bare noen få, om noen, symptomer. Epileptiske er kanskje ikke klar over at dette har skjedd. Løpet av lengden på dette beslaget, vil den epileptiske stirrer tomt ut i rommet.
Hensyn
p Det er mange variabler involvert som bidrar til et epileptisk har et anfall. Noen anfall oppstår på grunn av raske lysglimt, mens andre dem opplever fordi de er utmattet eller altfor stresset. Noen mennesker opplever det som kalles en aura, er en advarsel av former som indikerer et anfall i ferd med å skje. Ikke alle opplever en aura om, og i så fall utbruddet er plutselig og uventet. Hvis du er i nærheten av et epileptisk som han begynner å gripe, er det beste du kan gjøre for ham å senke ham sakte til bakken i et område hvor han ikke vil bli skadet. Prøv å plassere noe under hodet hans, og vent til episoden til slutt. Når anfallet er over, legge ham på hans sider for å komme seg. Det kan ta noen minutter å komme seg rundt, og du må bli med ham til han er våken igjen. Hvis du er en epileptiker, sørg for å varsle dem du er i hyppig kontakt med og gi råd til dem hva de skal gjøre i tilfelle du skulle få et anfall mens du er med dem.
Warning

p Det er mange ting som ikke bør gjøres mens en person opplever et anfall, så det kan bare gjøre episoden verre eller forårsake skade på både deg og ham. Aldri legg noe i epileptiske munn. År siden var det tenkt at å plassere et objekt på tungen ville hindre ham i å svelge det. Det er umulig å svelge tungen, og når et objekt er plassert i munnen, kan det resultere i en skade på deg og kan muligens bryte kjeven av epilepsi. Det er også viktig å ikke gi ham noe mat eller drikke helt frisk igjen, for å hindre kvelning. Aldri jag ham ut av restitusjonsperioden. La ham komme rundt på egen hånd og deretter sakte begynne å stille ham spørsmål, som vil hjelpe ham til å innse hvor han er. Hvis du er en epileptiker, sørg for å unngå eventuelle stimuli eller miljøer som kan utløse anfall. Sørg for at du utdanne deg selv, også, når du har blitt diagnostisert med nevrologen. Jo mer du vet om din spesielle tilstand, jo tryggere blir du.