Etiske problemstillinger i Managed Health Care

Managed helsevesenet er mettet med etiske problemstillinger. Død, smerte, sykdom, behandling, rasjonering er bare noen av de viktigste variablene som grensesnitt med kjent skille mellom rettigheter og bruk. Dagens debatt om rasjonering og rollen til staten bare øke den etiske alvorlighetsgraden av disse spørsmålene. Diskriminering

Som enhver forsikring plan, må selskapet å satse på at den sunne vil alltid være i stand til å betale for de syke. Dette er den enkle kilde til rikdom for forsikringsselskaper. Det etiske spørsmålet som først oppstår er hvorvidt dette betyr at disse bedriftene vil gå ut av deres måte å rekruttere friske mennesker og diskriminerer de som er syke.
Age
< p> I tillegg, siden eldre mennesker er sykere enn yngre, aldersdiskriminering saker blir avgjørende. Moderne samfunn verdsetter rikdom og økonomisk produksjon, og gamle folk blir sett, i mange tilfeller, som en belastning på systemet. Vil dødshjelp være en del av framtidens helsevesen rasjonering? Er det verdt å bruke en formue på å hjelpe noen i deres 90-tallet? Vil de rike kunne betale seg til gode helsetjenester uavhengig av rasjonering?

Leger

Dagens klarte omsorg systemet tvinger leger inn i en forferdelig situasjon : de blir "dobbelt agenter," tvunget til å ta hånd om pasientene, men bare innenfor de rammer fastsatt av forsikring firmaer. Hvis pasienten er å få alle de trenger, er legen tvunget til å manipulere data, slik som å sikre dekning? Vil følgende helseforsikring retningslinjer til punkt og prikke skade pasienter, slik at leger er åpne for søksmål?
Pasient rettigheter og ansvar

De fleste vil være enige om at pasienter har rett til helsetjenester som passer deres spesifikke helsemessige behov. For øyeblikket er de gitt hva helseforsikring vil betale for. Men hva med pasienten ansvar? Er det en etisk forskjell mellom å nekte dekning til en som har forsømt sin helse i flere tiår og nekte dekning for en som har tatt vare på seg selv?
Utility versus Rights

Alle av disse problemene komme ned til den kjente skillet mellom nytte og rettigheter. Etisk utilitarisme mener at noe helsevesenet bør tjene så mange som mulig på et minimum for å opprettholde sosial og folkehelse. En rettighetsbasert tilnærming sier at enhver enkelte pasient har rett til alt de trenger for et sunt liv, en fri fra smerte. Førstnevnte metode er mer eller mindre i samsvar med Rasjoneringen, mens sistnevnte er et mer kostbart alternativ. Rettigheter, derimot, er ikke gjenstand for kost-nytte-analyse, som de er umistelige. Som det ser ut akkurat nå, helsevesenet (snakker generelt) blir tvunget til utilitaristisk muligheten til å spare penger og behandle flere pasienter.