orientalsk møbel stiler

Stilene av orientalske og asiatiske møbler er vidt forskjellige og reflekterer både sofistikerte utviklingen av kulturer tusenvis av år gamle og de ytre påvirkninger som handel førte til Østen. Ved hjelp av brystet, en av de eldste og mest vanlige elementer av møbler, som et prisme avslører grunner for forskjeller i design.

Japansk

Japansk Tansu kistene kommer i flere typer og alle av dem var designet for lagring i bestemte steder. Mizuya Tansu er svært store kister med skyvedører og et par små skuffer. De ble brukt på kjøkken til å lagre kokeutstyr. Isho Tansu var klær kister med flat skuffene som verdsatte kimonos kunne legges ut-det var ingen hengende kistene i små japanske hjem. Den mest kjente Tansu er steg-kister, kaidan Tansu, som var all-formål lagring brukt i de viktigste rom i huset. Den uteksaminert deler av brystet kan kombineres for å danne en stige for å nå en hems og separert og flyttet rundt i huset for å folien skatten assessor som kom til å regne med rom. Den japanske utviklet Lakken til en høy kunst og mange av deres kister er lakkert.

Koreansk

Koreansk lagring kister tendens til å være smale, lave og hevet opp fra gulvet. Stilen reflekterte den lille plassen i husene, gulvet sitteplasser brukte og det faktum at gulvene var oppvarmet så heve brystet beskyttet den og dens innhold. Kister ble stilt opp ved siden av hverandre langs veggene i huset for å frigjøre gulvplass, og deres interiør hadde noen skuffer. Klær var rett og slett brettet og stablet i brystet av sesongen-off-season på bunnen. Koreansk kister ofte kjennetegnet innleggssåle av ulike typer skog, fargede horn og perlemor samt ytre messingbeslag på hjørner og håndtak.

Kinesisk

kinesisk kister er like varierte som resten av sine mange og diverse møbler stiler, men har noen særtrekk. Kineserne oppfant hengslet slik at kistene har en tendens til å ha dører som svinger ut heller enn lysbilde. Den lagring var til å henge klær, ikke bretting og stabling dem, slik at kistene kan være ganske høye-de var konisk veldig subtilt å trekke øyet mot himmelen. Medisin kister hadde mange små skuffer til oppbevaring av tradisjonelle urter separat slik at de ikke ville reagere med hverandre. Ming-dynastiet tømrere gjort utstrakt bruk av sjeldne hardtre og urfolk alm og sedertre, og under den siste keiserlige dynastiet, Qing-dynastiet, treverk var rikt utskåret og dypt rullet. Skap kjennetegnet openwork og avlastning carving og var vanligvis laget av en enkelt type tre. Metal ble kun brukt til låsene og skuffen trekker.

Javanesisk

javanesisk kister har urfolk opprinnelse, i motsetning til mye av indonesiske møbler som ble utviklet etter tilstrømmingen av europeere som ikke tilpasser lett å sitte på gulvet. Kister og esker ble alltid brukt til lagring og ble bygget av bambus, bark, rotting, vevd gress, terra cotta og stein. Som folket i skjærgården var påvirket av handel og innvandring, utviklet de en folk stil av tre brystet som innarbeidet utdype carving, maling og tekstil mønstre fra India, buddhistisk design påvirkninger som stiliserte lotus blomster, og enkelte europeiske stiler innført av portugisiske og nederlandske handelsmenn. Antique javanesisk kister er hevet opp fra gulvet i tråd med deres åndelige ærbødighet for heving.