Psykisk sykdom: Sykdom eller valg

Er det sant at Dr. William Glasser s Choice Theory tror ikke på mental sykdom? Selvfølgelig ikke! Men, det er hva mange tror og noen ikke gi hans ideer troverdighet fordi de tror han er galt om det. Denne artikkelen er min ydmyke forsøk på å forklare nøyaktig hva Dr. Glasser mener når han sier at han har tro på mental helse, ikke psykisk sykdom. Denne artikkelen bør være spesielt nyttig for de av dere som jobber i hjelpeapparatet eller de av dere med familiemedlemmer som har blitt diagnostisert med noen form for mental disorder.I m ber deg om å ta en reise med meg inn i riket av muligheten. Hva om hva vi tror om psykiske lidelser er feil i mye på samme måte som folk i Columbus dag trodde verden var flat? Og om det er mulig vår konseptualisering om psykiske lidelser er feil, så er det helt logisk at vi kanskje må se på behandling differently.My mål i denne saken er ikke til å ombestemme deg om hva du tenker og mener, men bare for å presentere en annen mulighet . Ta en reise med meg inn i en alternativ forklaring og se hvor det tar oss. . . Choice teori har to begreper som er sentrale i denne diskusjonen. Man er begrepet totale oppførsel og den andre er vår kreative system. Ill starte med total atferd. Glasser sier all atferd er total, betyr det består av fire uatskillelige componentsyour handlinger, din tenkning, dine følelser og kroppens fysiologi. Alle disse komponentene inntreffer samtidig, selv når du er mer bevisst på en av dem.Du bare har direkte kontroll over to av disse komponentene. Uansett hvor hardt du prøver, vil du ikke være i stand til å endre dine følelser eller kroppens fysiologi uten først å endre på dine handlinger eller din tenkning. Du kan ikke tro du har kontroll over din tenkning fordi noen ganger visse tanker inn i våre sinn unbidden. Men når du lære hvordan, kan du sende dine tanker fra uønskede emner til sunnere ones.When vi ønsker noe vi ikke har, at vi blir drevet til å skape en atferd laget for å få oss det vi ønsker. Noen ganger er vi avhengig av atferd weve brukt tidligere som var effektive. Andre ganger lager vi en ny atferd. Uansett hva vårt valg, vi velger den beste oppførsel tilgjengelig for oss på den tiden å få det vi want.When det kommer til psykiske symptomer, tror mange at en ubalanse i kroppens kjemi fører til uvanlig oppførsel eller tenkning. Men hva om den gale atferd og tenkning over en lengre periode fører faktisk den kjemiske ubalansen i stedet? Er det ikke minst mulig? Er det ikke å trene som frigjør endorfiner i blodet vårt? Det er ikke de endorfiner som gjør oss trene. Er det ikke tanker om legemsbeskadigelse som frigjør kjemisk adrenalin inn i blodet når vi er redde? Det er ikke adrenalin som gjør oss redd, er det? Og hva med de diagnoser som ikke har en kjent kjemisk ubalanse? Hva om Post Traumatisk Stress Disorder eller Dissosiativ Identity Disorder. Dette er grupper av symptomer som utvikler seg i løpet av en alvorlig krise som tjener oss i det øyeblikket. I Choice Theory, ville Glasser si de blir organisert atferd. I nevrologi, kan det sies at nevroner som ild sammen ledningen sammen. Dette betyr at når vi produserer en atferd og gjenta det over tid, blir det i utgangspunktet den minste motstands vei, og da de ble konfrontert med lignende tilfeller, finner vi standard til våre typisk måte å håndtere it.So, hvis noen har utviklet en atferd som fungerer for dem å få noe de ønsker, da de er mer sannsynlig å velge at atferd i fremtiden. Det er vanskelig å tenke på psykiske symptomer som å ha noen positiv nytte for dem. Hvorfor skulle noen velge slike tanker og atferd? Tiden, det er et konsept jeg hører mer og mer i psykologi kalles sekundær gevinst. Mental helse fagfolk erkjenner at det ofte er å betale noen off for psykisk helse klienter i symptomotology deres. Det kan få klienten oppmerksomhet. Det kan abdisere dem av daglige ansvaret. Det kan få dem SSI fordeler. De kan være i stand til å unngå ubehagelige situasjoner og holde uønskede på en armlengdes avstand. Listen fortsetter og fortsetter. Couldnt det i det minste være mulig at dette er faktisk ikke sekundære gevinster, men snarere grunnen til symptomene utviklet i første omgang? Kunne det være at en person har lært at det å være trist fikk dem oppmerksomhet slik at de utviklet oppførselen til depresjon? Kunne det være at en person lærer angst får dem ut av å gjøre visse uønskede ting? Når vi opplever en fordel, er oppførselen mer sannsynlig å bli hardt kablet og derfor gjentatt, selv lenge etter at det ikke lenger er effective.Once av kritikk av Glassers teori er at ingen ville aktivt velge å være nevrotisk eller psykotisk eller personlighet uordnede. Glasser aldri sa det var et bevisst valg. De fleste som lider med psykiske lidelser er virkelig lider, uvitende om det er noen valg i saken. Vår nåværende tilnærming til behandling forsterker utgangspunktet dette bildet av psykiske klienter som victims.I vet ikke om deg, men jeg vil at mine klienter å vite at det er et valg. De visste det ikke før. Men hvis de forstår nå hvordan symptomene kan utvikle seg til å tilfredsstille noen trenger den hadde, deretter behandling blir et spørsmål om å lære dem mer ansvarlige måter å få disse behovene oppfylt.