Er avhengighet som en sykdom A Scientific (falsifiserbar) idé?

En vitenskapelig idé er en som kan bevises eller motbevises på grunnlag av fakta (bevis). Hvis det er ennå ikke nok bevis til å bestemme, og ideen er en viktig en, vil forskerne holde utkikk nøye etter bevis som bekrefter eller disconfirms ideen. For eksempel er det viktig å ha behandling for sykdommer, og viktig å vite om foreslåtte behandlinger fungerer bedre enn eksisterende behandlinger eller placebo. Vi er derfor jevnlig testing foreslåtte medisiner og behandlinger.Ayurvedic tanke at Gud eksisterer er ikke en vitenskapelig idé, fordi uansett hvor sterkt noen mennesker tror det eller ikke tror det, er det ingen fakta som en troende kunne amass som ville overbevise en ikke troende, eller vice versa. For eksempel, gjør det faktum av smerte og lidelse i verden tyder på at en kjærlig gud ikke finnes, eller bare at Gud er et mysterium utenfor menneskelig fatteevne? Det faktum av smerte og lidelse er reell, men tolkningen er åpen for debatt. Ideer av denne typen (gudene eksistens) blir noen ganger kalt metafysiske ideer. Ingen mengde bevis vil løse dem. De er saker av belief.Of Selvfølgelig, alle fakta er åpne for tolkning, men som bevis fremkommer over tid i det vitenskapelige miljøet mange ideer blitt godt akseptert og etablert: jorden er ikke flat, men en sfære, er tyngdekraften en magnetisk tiltrekningskraft mellom organer, atferd øker når det blir belønnet, kan etc. Nye fakta fremstå som plasserer disse fakta i perspektiv (jorden er veldig, veldig litt pære formet; Newtons forståelse av tyngdekraften har blitt modifisert av Einsteins, bestemme belønning for noen mennesker er vanskelig ). Fordi det er ingen forutsi når nye fakta kan dukke opp (eller nye tolkninger) vi må akseptere alle vitenskapelige ideer som foreløpig. Men i vårt daglige liv, det fungerer godt nok til ikke å stille spørsmål for mye på once.Here er en idé som jeg foreslår er verdt avhør, for oss alle. Er avhengighet som en sykdom en bevislig eller disprovable idé? Du lurer kanskje på dette spørsmålet. Har vi ikke hørt mange ganger at avhengighet er en sykdom (eller en hjernesykdom)? Hvorfor skulle man også stille dette spørsmålet? Hvis det viser seg avhengighet som en sykdom er ikke en bevislig eller disprovable idé, ville det endre hvordan vi snakke om avhengighet. Vi kan slutte å prøve å oppmuntre til en bestemt tro om avhengighet, og i stedet invitere folk rett og slett å vurdere ulike former for tro om avhengighet, for å finne ut hvilken tro passer best for dem (mye som folk kan velge en religion). Den enorme fordelen med denne tilnærmingen vil være å oppfordre folk til å forfølge tilnærminger til frisk som gir mening for dem, snarere enn å føle tvunget inn tilnærminger de ikke fullt accept.But er ikke bevisene i, er at avhengighet en sykdom? Her er fakta: 1) genetikk og /eller biologi alene ikke forklarer avhengighet. Sosiale og psykologiske faktorer er også involvert (det er ingen medisinsk test som kan fortelle deg hvem som er en rusavhengig eller alcoholicalthough noen tester identifisere skaden stoffene har forårsaket), 2) tap av kontroll er variabel, og kan bli påvirket av, eller kanskje til og med være helt forklares med, psykososiale faktorer som forventning (når alkoholikere drikker alkohol, men ikke innser at de drikker alkohol deres atferd ikke viser ikke tap av kontroll, inntil de oppdager hva de drikker), 3) craving, som angst, vil avta betydelig (eller gå bort helt) hvis ikke handlet onmost ex røykere vil fortelle deg dette, 4) ingen av de nåværende vitenskapelig støttede behandlinger for avhengighet krever noen til å tro at avhengighet er en sykdom. Faktisk synes ideen om avhengighet som en sykdom for å gi litt veiledning om hvordan du endrer, 5) selv om noen mennesker med avhengighetsproblemer har disse problemene fremgang over tid, de fleste ikke har denne progresjon forekomme, 6) flertallet av personer med avhengighetsproblemer løse disse problemene uten behandling eller støtte gruppe attendance.One kunne lese disse fakta, har en veldig tung drinker i tankene, og konkluderer: 1) over tid, denne personen bare syntes å være mer og mer påvirket av alkohol. Uavhengig av hva som kan ha skjedd med andre, denne personen gradvis mistet evnen til å velge, og endte opp med håpløst alkoholisert. Eller 2) når det er viktig nok, er folk endring, selv om på grunn av genetisk predisposisjon og aktuelle problemstillinger får de større positive effekter av alcohol.Perhaps det ville være mer fornuftig å konkludere med at avhengighet som en sykdom en metafysisk ide, og at utvinning er best forbedret ved å la folk få vite at de har valg om hvordan å tenke på seg selv og avhengighet utvinning. I USA (og i mindre grad i andre land) vi ville stoppe konfrontere folk om hvem /hva de er (Du må akseptere at du har en sykdom) et møte utover som mange sinte drinkers og brukere ikke vil budgeand i stedet forsøke å samarbeide om hvordan utvinningen kan begynne.