Hva gjør en Nucleus?

The mest åpenbare interne strukturen sett av tidlige mikrobiologer var kjernen. Selv om funksjonen av kjernen var ennå ikke bestemt kan celler lett kan skilles ved nærvær eller fravær av en kjerne. Celler uten en kjerne ble kalt prokayotic, og celler med en kjerne ble kalt eukaryote. Senere forskere begynte å forstå funksjonen av kjernene som et oppbevaringssted for cellens DNA. I kjernen, er DNA replikeres til å lage kopier for datter celler og transkribert til RNA for eventuell oversettelse til proteiner. Kjernen Grunnleggende

kjernen er en universell funksjon av organismer med eukaryote celler, om enn noen organismer som Giardia har to kjerner, og noen spesialiserte celler slik som røde blodceller fra pattedyr er fraværende en kjerne. Dette spesialisert organeller består av en membran som omgir det genetiske materialet i cellen. Derimot, prokaryoter, som inkluderer eubakterier og Archaeabacteria denne, mangler en membran-bundet kjerne, men selv disse organismene konsentrere deres genetiske materiale inn i en region av cellen deres kalt nucelolus. Det bør bemerkes at organeller som kloroplaster og mitokondrier eie sin egen genetiske materialet uavhengig av DNA i kjernen.
DNA

DNA er det genetiske blåkopi for celle, en kode bok for ulike proteiner som brukes i hele cellen. Kjernen bidrar til å bevare DNA og fungerer omtrent som referanse-delen av et bibliotek. Deler av koden kan kopieres og båret ut av kjernen, men DNA selv forblir i kjernen like sider av et oppslagsverk kan kopieres og kopiene utført av biblioteket. Prosessen med å overføre disse meldingene blir kollektivt kalt transkripsjon og påfølgende tolkning av disse meldingene som kalles oversettelse. I tillegg gir en prosess som kalles replikering kopier av DNA som syntetiserte med hvert eksemplar av DNA senere sendt videre til datter celler ved celledeling.
Replication

Siden DNA er bruksanvisningen for cellen, er det viktig for en komplett kopi av DNA som skal gjøres før celledeling. Selv en liten feil kan få dramatiske og livstruende konsekvenser for datteren celle. Mens enzymet DNA-polymerase kan oppnå mye av oppmerksomheten siden det gjør det faktiske kopi av DNA, andre enzymer også spille en rolle i utpakking og re-zipper DNA. Andre enzymer tjene en rolle som proofreaders bidrar til å redusere faren for feil i kopien. I dyreceller, forringer kjernefysiske membranen under celledeling å lette overføringen av hver kopi av DNA til potensielle datter celler.
Transkripsjon

Tolke koden innenfor kjernen til å lage proteiner involverer to prosesser som kalles transkripsjon og oversettelse. Under transkripsjon, er en del av DNA som inneholder et bestemt gen oversatt til messenger RNA (mRNA) som går ut fra kjernen gjennom porer i den nukleære membran. Selv om dette kan virke analogt til fotokopiering en side i en bok, i eukaryoter mRNA inneholder introner - seksjoner som DNA som må fjernes før oversettelse. Fjerne introns innebærer ekstra enzymer for å kutte mRNA og fjern intron og kobler deretter til mRNA fragmenter
Oversettelse

Utenfor kjernen, skjer oversettelse ved hjelp av mRNA å sekvensere aminosyrene i proteinet. Hvert protein er kodet for et separat gen i kjernen. Kompleksiteten av denne transkripsjon og translasjon, illustreres av det faktum at cellen inneholder en fullstendig kopi av det genetiske materialet, men kan kun trenger en bestemt del av den som i tilfelle av spesialiserte celler eller trenge visse deler bare til bestemte tider. Kjernen ikke bare lagrer all denne informasjonen, men det lar den aktuelle delen for å få tilgang til når det trengs, selv om de eksakte mekanismene for dette er ennå ikke fullt ut forstått.