Lege: En Justering Duty

Vi har kommet en lang vei siden de tidlige dager av medisin, med en ukontrollert økning i unpronounceable navn på sykdommer og behovet for å planlegge avtaler for å få våre medisinske behov ivaretatt. Mens en lege innsats er fortsatt krevende, har han en relativt mykere tilstand enn landet allmennlege fra fortiden. I en dokumentar om en urbanisert by, beskriver en lege de tidlige dagene av leger i området. Historien viser at den første innvandrer å komme til byen var en lege. Denne legen var på den tiden på en ekspedisjon for å utforske mulighetene i samfunnet. Det var åpenbart at området ikke var overbelastet med hans type kunder, så han returnerte til grønnere beitemarker og en mye mer lukrativ medisinsk praksis. Legene som allerede bodd i dette lettkledde befolket område hadde en vanskelig tid å lage et levende på sitt yrke. Når borgerkrigen kom, fikk de sine ting sammen og tok av. Leger i 1800 ble hyllet som helter i dette samfunnet. Forfølge en karriere som lege var en vanskelig oppgave for menn (og noen kvinner) fra den tiden. Det involverte knallhard jobb, ingen lønnsgarantien, og viljen til å slite døgnet rundt, hele året. De som kunne betalt sine medisinske regninger, men de fleste rett og slett ikke har midler til å gjøre det. Sjelden har en natt går forbi uten en oppjaget innkalling til en sykeseng. Den stakkars lege, og noen nærliggende naboer som lå og sov, ville vekke til lydene av stampende føtter på sin veranda, samt en panisk pounding på døren. I de kalde nattetimene, ville utmattet legen har å sale opp hesten sin eller forberede hans buggy, for en tur hjem til den nødstilte. Betaling ble ikke alltid gjort i mynt for landet lege. På en rekke anledninger, ble pasientene tvunget til å dekke deres regning med jordbruksprodukter som korn, eller ved arbeidende på vegne av legen. Noen leger solgt hjemmelaget medisiner som en bigeskjeft, for å supplere sin beskjedne lønn. Legen i denne dokumentaren var en av disse legene. En annen lege på den tiden, med flere post graduate æresbevisninger og grader, var kjent for å produsere, markedsføre og selge spesielle kurer, som "etikk" tilbake da ikke var så strenge som i dag. Hans nervesmerter og hodepine rettsmidler funnet en god del takers. Til en kostnad på tre doser for ti cent, ble pasienten garantert at hans problem ville sikkert bli lindres i 5-20 minutter. Andre leger åpnet egne apotek å tjene lommepenger. Den første apotek for å åpne på en byens hovedgate ble startet av en slik driftige lege. Tar ledelsen sin, bestemte ytterligere tre leger til å starte sine egne apotek også. Til slutt det første sykehuset ble bygget i området, som tillot legene å jobbe i langt bedre forhold, og kort tid etter flere og flere sykehus ble etablert. Den medisinske samfunnet kom til å ha økt profesjonalitet, med sin egen motto og code of conduct, sammen med bedre fasiliteter og utdanning.