The Prospect For A United Sociobiology

Ifølge Wilson, ble begrepet sosiobiologi brukt av John Paul Scott i 1946. I 1950 Scott foreslått sosiobiologi som en betegnelse for "tverrfaglig vitenskap som ligger mellom feltene biologi (spesielt økologi og fysiologi) og psykologi og sosiologi". Mellom 1950 og 1970 begrepet sosiobiologi dukket opp i en rekke tidsskriftartikler, men vilkårene biosociology og dyr sosiologi ble også brukt. I 1971 Wilson tittelen det siste kapitlet i The Insect Societies "Utsiktene for et forent Sociobiology". Studiet av sosial atferd har lenge vært dominert av de som mener de forklaringer på at oppførselen til å ligge i den enkeltes erfaring og spesielle miljøforhold. Hvis du ser på lærebøker i sosiologi og sosialpsykologi, vil du finne noen diskusjoner om mulige biologiske og arvelige faktorer knyttet til sosial atferd. I de fleste nevner mulige arvelige faktorer, kommentarene spenner fra slighting å regelrett hån. Det kan også nevnes at de fleste sosiale psykologer, sosiologer og kulturelle antropologer har en svært begrenset kunnskap om ikke menneskelig sosial adferd. Vi håper at denne situasjonen blir endret, i hvert fall i enkelte programmer. Selv om det er ikke hele historien, en del av den negative holdningen til sosiale psykologer og sosiologer mot biologiske og arvelige faktorer i atferd stammer fra en langvarig mistanke eller frykt for arvelige elite.Most talsmenn for sosiobiologi kommer fra en tradisjon forskjellig fra sosiologene, sosiale psykologer og kulturelle antropologer. Sociobiologists 'bakgrunn er generelt i studien av ikke menneskelig atferd. Dermed kan de gjerne konsentrere seg om atferd som de eksisterer, uten noen ytre kriterier for hva atferd kan være ønskelig fra noen filosofiske position.To få en idé om hvordan noen Sociobiologists kan nærme seg et problem, la oss vurdere forholdet mellom voksne mennesker til spedbarn. Vekt kan være plassert på de aspektene av voksne svar på spedbarn som er felles for menneskegrupper. En slik felles element er at spedbarn er attraktive for voksne av begge kjønn. Denne karakteristikken er delt av de fleste andre høyt utviklede primater. Det er noen lokale og situasjonsbestemt variasjon i uttrykk for denne menneskelige tiltrekning (som det er i ape tropper av samme art), likevel forblir den grunnleggende forholdet. Her da, er et kritisk element i mange typer sosial organisering. Hvis dette elementet er ansett utelukkende fra standpunktet av miljø og kultur, kan du få en slags svar. Hvis, som Sociobiologists foreslår, se deg både arvelige faktorer og kultur og miljø, kan du få en endret eller annet svar på grunnlag av likheter og forskjeller i forholdet mellom voksne og barn.