Oppmuntring

For å oppmuntre. Når vi tar et sekund fra vår travle normale liv, og slutte å oppmuntre noen. Hva foreslår det for deg? Det er aktiviteten til å inspirere andre med etterfylles mot, ånd, eller håp. Når vi oppmuntre andre, er vi gnister dem til å gå videre. Stimulerende og attesterer dem til progress.I vokste opp i et hjem der ordet oppmuntring ikke var talt. Ingen kick å gå videre. Ingen bekrefter alvoret og kvaliteter som gjorde deg ... du. Jeg husker veldig levende den omtrent uopphørlig skriking fra min far at jeg aldri ville beløpe seg til ingenting. Jeg kan muligens bare innrømme det faktum at en søppel mann var alt jeg noensinne ville beløpe too.Now jeg ikke skylde på faren min for noe. Jeg ser bakover på livet sitt, og jeg ser de samme kampene som jeg følte var veldig mye en del av hans daglige liv også. Han hadde ingen mentor som hans pop døde da han var svært ung. Jeg elsker faren min for hvor hardt han prøvde å gjøre ting riktig, når han ikke har noen person å vise ham hvordan eller hva han gjorde galt eller riktig. Han sannsynligvis gjorde det beste han kunne. Han pleide å være en fryktelig under verdsatt mann, og jeg vedder på at han aldri fikk noen oppmuntring fra anybody.Coming fra denne type bakgrunn og de kampene jeg har hatt, jeg forstår hvor viktige oppmuntrende er.Jeg har alltid elsket sport og var veldig aktiv . Jeg husker min bror og jeg begynte en tisse liten baseball liga. Tilbake da du ikke trenger en forelder å registrere deg. Så min bro og jeg gikk til spille. Vi hadde mye moro. Spenningen i spill og folk heier du på var stor. Likevel ville det være så veldig mye mer moro å ha hatt våre folk eller noen på tribunen som heier oss videre. Når spillene var over, tok min bror og jeg våre hansker og stille gikk hjem ved ourselves.of Selvfølgelig har jeg lært utrolig pris for å oppmuntre og sertifisere andre. Det er en tapt kunst i vårt samfunn i dag. Jeg er en web-markedsfører og en del av jobben min er å oppmuntre og felle andre til å holde på frem til tross for omstendighetene. Det er så enkelt, gjør minuttet ting ikke går vår vei, eller bare ikke falle i riktig mønster vi hadde funnet på, for å hevde: "Jeg sluttet". Har du noen gang vært der? Hvem har ikke? Har du noen gang engasjert i en samtale med noen og alt du gjør er å stille spørsmål om dem, og de er opptatt av å gi deg svarene. Hvorfor? Vi elsker å diskutere oss selv. Våre prestasjoner. Hvor vi skal og hva vi er doing.We alle elsker å bli oppmuntret. Sertifisert. Å forstå at noen andre oppdager meg betydelig. Jeg betyr noe for dem. De liker meg. Det jeg gjør er verdifullt. Dette er så rikt på eldre folk. Som de blir eldre de ikke føler seg verdsatt lenger. Så mange ganger de blir droppet av hjemmet, og blir aldri besøkt igjen. De visne og dø alone.You ser dette mye i barna i dag. Teen selvmord er er på en all time high. Selvmord er den tredje største dødsårsaken for 15-til-24-åringer. Mors, fars, snakke med barna. Gå til spillene sine. Få involvert med sine liv. Vise dem hvor mye du liker dem. Ikke bare fortelle dem. Det kan endre dem for all gangs gjelder for alle. Det er ikke ett individ som leser dette som kanskje ikke nå, eller kanskje på et bestemt tidspunkt brukte et ord til oppmuntring. Vi blir banket opp på jobb. Vi får grov opp på motorveien. Vi får slå opp med å gå gjennom airfield.If du kjenner noen som er alene eller bare bryting med livet. Gi dem en samtale. Ta turen innom for et besøk. Ta dem ut for en kopp kaffe eller lunsj. Enn bare å slå opp og spør dem hvordan de gjør. Enn å være stille og lytte. Gi dem oppmuntrende ord. Sertifisere dem. Plukke dem opp og hjelpe dem til å fortsette fremover. Gi dem en kos og affirmasjoner som vil bygge dem opp.