Operation Scooby (kår testikkelen)

For to år siden hadde jeg en operasjon ned i de nedre regioner (testikkelen området for å være presis), antar jeg for noen mennesker det ville bli sett på som en stor operasjon, tross alt, å ha en testikkel fjernet på grunn av kreft er ikke som å gå til tannlegen. Men for hva noensinne grunn det ikke bry meg så mye. Im ikke at jeg ikke var i utgangspunktet veldig bekymret og redd når jeg først fikk nyheten fra doctor.I hadde felle noen tårer, men jeg hadde også akseptert situasjonen, og det var ikke livstruende, og jeg fortsatt hadde en god testikkel venstre (ok det hadde mistet sin livslange venn, men det ville rett og slett nødt til å klare seg alene fra nå av). Dagen før OperationI ville være i operasjonssalen for ikke mer enn to timer, og etter en times utvinning på sykehuset jeg ville reise hjem . På den tiden kjørte jeg en mat og vin kurv virksomhet fra et lite lager i Rotherham Sør Yorkshire.I bodde i en leilighet over lageret og ansatt to personer. Dette skulle vise seg å være uvurderlig, som mine ansatte Mike og Sarah ville være å hjelpe meg gjennom innlegget op period.Mike ville også kjøre meg til sykehuset for operasjon og deretter plukke meg opp senere på dagen. Så i løpet av de kommende ukene Mike & Sarah ville kjøre kurv virksomhet mens jeg var recovering.I ble fortalt av sykehuset for å ta med meg pyjamas og tøfler. For det første, den siste gangen jeg hadde slitt pyjamas var på en skoletur til Derbyshire mange år siden, jeg tror jeg var elleve år gammel. På den første natten meg selv og mine klassekamerater var klare for sengen, jeg plutselig innså at jeg var den eneste som krigførende pyjamas.The resten av mine klassekamerater begynte å fjerne pyjamas fra min eksistens, i det som bare kan beskrives som en voldelig angrep. Jeg må innrømme at jeg savnet dem Batman og Robin pyjamas i flere uker after.My søster svært vennlig kjøpte meg en pyjamas, såpe, flanell, sjampo og en toalettmappe (du kan aldri være for forberedt). Men jeg var fortsatt kort av tøfler, så dagen før operasjonen spurte jeg Mike å nappe ned byen for å kjøpe meg et par. Forespørselen var ganske rett frem et par av ren tøfler Blå eller Brown.An time senere Mike kom tilbake, så jeg fjernet tøfler fra bærepose, var jeg litt sjokkert for å si det mildt, et par Scooby Doo tøfler. Nå la meg gjøre noe helt klart her, jeg er ikke mot Scooby, tvert imot, som en ung gutt var han en venn og en helt. Men Scooby Doo tøfler på et sykehus venterom, jeg tror ikke so.Looking tilbake det ville ha vært ganske morsomt, men jeg hadde ikke lyst til å trekke oppmerksomhet til meg selv, spesielt når andre pasienter vil også være å ha ulike operasjoner. Etter en god fnise, returnerte Mike tøflene for en mer dempet par veldig kjedelig brun slip ons.Day Of The OPI våknet om morgenen av operasjonen rundt 07:00 med litt frykt, lettelse og begeistring. Jeg hadde allerede barbert mine nedre regioner kvelden før, så jeg hadde en rask dusj og gikk for å kle på seg. Jeg fikk ikke lov til å spise noe, så jeg ville være under general anesthetic.Mike banket på døren rundt 08:00 og vi satt for sykehuset fem menuetter later.When vi kom, sa jeg mine gode byes til Mike og deretter rapportert til resepsjonen . Jeg utvekslet høflighetsfraser med resepsjonisten og besvart en rekke personlige spørsmål. Jeg ble deretter sendt til en liten endring område å endre til min pyjamas og slippers.I deretter gjort min vei til venterommet der seks andre pasienter ble allerede satt i en rekke lenestoler. Jeg kan fortelle deg det var noen veldig bekymret ut ansikter, som etter forholdene ble understandable.I satte seg i en av lenestolene og fortsatte å se Samveldelekene på den lille TV. Det var en surrealistisk atmosfære, snakket ingen til hverandre og ingen prøvde å få øyekontakt. Det var fint av meg, som alt jeg var bekymret for var å ha min operasjon og går home.It var svært godt organisert og alle ansatte var utrolig nyttig og forståelse. Etter ca førti fem minuets eller så ble jeg kalt av sykepleieren og tatt med til et lite rom der jeg møtte kirurgen som skulle utføre min operation.How du sa han med en avslappende og ekte smil. Oh Im fint takk svarte jeg. Han fortsatte deretter å forklare hvordan operasjonen skulle gjennomføres. Han fjernet en tusjpenn fra sin øverste lommen og plassert en pil på toppen av mitt venstre ben, og peker ned mot lysken min (jeg antok at dette var for å indikere til seg selv som testikkel fjerne) Ikke ta det galt ut jeg sa . (Jeg lurer på hvor mange ganger hed hørt det før). Du trenger ikke å bekymre deg Mr Rush svarte han, jeg har gjort dette mange ganger før (sannsynlig historie jeg trodde). Og med at han var borte, og jeg returnerte tilbake til venterommet. Jeg var ganske rolig og avslappet om hele greia, tross alt var jeg ha en testikkel angrepet av kreft fjernet fra kroppen min, så det kan bare være bra.Jeg var ikke bekymret over driften, så jeg ville være under generell anethestic så jeg ville ikke kjenne noen ting. Og som jeg hadnt hatt denne operasjonen eller noe lignende før, hadde jeg ingen anelse om hva After Effects ville være og det var ingen vits i å bekymre seg. Selvfølgelig var jeg fortsatt nervous.Kelvin Rush sykepleieren kalt ut, ga jeg henne et blikk, en nervøs smil og steg til føttene mine. Vi gikk mot døren og deretter inne i et lite kontor. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg byttet min pyjamas for et sykehus kappe og lå nå på en bærbar stretcher.After noen menuetter jeg ble trillet inn på operasjonsstua, der jeg ble kontaktet av anestesilege. Han så rett inn i øynene og sa skal vi få dette showet på veien da? Jeg smilte og sa hvorfor jeg ikke ble deretter injisert og snart gikk Life Of The Unknown.Post OPI ble vekket av en stab sykepleier og fant meg selv i en menighet med flere andre postoperativ pasienter. Noen pasienter var fortsatt ute av det, noen kom rundt som meg selv, mens andre var ganske glad og oppkvikket. Jeg følte meg litt omtåket og forvirret, men etter et minutt eller så kom jeg rundt. Jeg følte meg ganske stolt av meg selv, var jeg fortsatt i live, var min drift over og kreften hadde blitt fjernet. Lovely Jubbly! Personalet sykepleier spurte om jeg ville ha noe å spise for å få min blodsukker og energinivå tilbake til det normale. Jeg satset på toast, syltetøy og kaffe. I løpet av de neste tretti menuetter eller så, jeg spiste min mat, drakk min kaffe og tenkte på hvordan dagen hadde gått så far.After om en time eller så, ble jeg bedt om å forlate min seng og hodet mot venteområdet hvor Mike ville være å plukke meg opp i tretti menuetter tid til å ta meg hjem. Det var veldig godt organisert, og dagen hadde gått som clockwork.By tiden Mike kom for å hente meg, hadde jeg bare om klarte å kle på, og som vi satte kursen mot parkeringsplassen ved en snegler tempo, følte jeg glad for å gå home.Over de neste ukene, var jeg i en mye smerte, spesielt hver gang jeg hostet, så det føltes som mine masker skulle fly ut. Jeg var på medisiner, men det var fortsatt veldig smertefullt. Mike og Sarah gikk på lageret, som inkluderte lagerhåndtering og pakking av mat og vin vanskeliggjør. Jeg klarte å gjøre litt papirarbeid ved skrivebordet mitt og hjelpe hvor enn jeg could.My Personlige ThoughtsIts nå vært over to år siden operasjonen min. Ive siden vært tilbake til kreft sykehuset flere ganger for blodprøver og x-stråler. Hittil kroppen min er kreft fri, noe jeg er svært takknemlig for! Det gir deg en enorm følelse av perspektiv på livet, spesielt når du ser de lidende mennesker går gjennom fra denne forferdelige sykdommen. Å behandle hver dag som om det er din siste er en fin måte å leve. Det betyr at du ikke bekymre deg unødvendig om fremtiden, som tross alt ikke eksisterer anyway.Unfortunately, blir diagnostisert med kreft synes å bli mer og mer vanlig i disse dager. Men behandlinger blir bedre og forskning for botemidler fortsatt går på. Im sikker på at en dag Gud vil, vil vi være kvitt dette monsteret en gang for alle. I mellomtiden må vi alle holder på å bekjempe det og leve våre liv på en kjærlig og produktiv way.My hjerte går ut til alle som har møtt denne forferdelige sykdommen, og til familier og venner som deler i lidelse og smerte. Bokstavelig talt hvem som helst kan få kreft, så det er svært viktig å få sjekket ut på en jevnlig basis. ! Vennligst ikke la det til det er for sent Her er noen nyttige linker: Cancer Research UK: http://www.cancerhelp.org.uk/default.aspMacmillan Cancer Support: http://www.macmillan.org.uk/Home.aspxBreast Cancer Care: http://www.breastcancercare.org.uk/Testicular Cancer Spørsmål: http://www.cancerhelp.org.uk/help/default.asp?page=278American Cancer Society: http://www.cancer.org /docroot /home /index.aspAll Om Cancer Department Of Helse: http://www.dh.gov.uk/en/Healthcare/Cancer/DH_107