Legemidler som brukes for kreftpasienter

kjemoterapi er den generelle termen for legemidler som brukes til å stoppe veksten av kreftceller. Det fungerer i hele kroppen, og derfor blir ofte referert til som systemisk behandling. Over halvparten av pasienter diagnostisert med kreft behandles med cellegift på et tidspunkt (chemotherapy.com). Mange forskjellige stoffer er brukt i kjemoterapi, og de er gruppert i ulike klasser avhengig av deres virkemåte. Det kan gis oralt eller intravenøst, eller direkte satt inn i et kroppshulrom, avhengig av medikamentet og typen av kreft. Kreftbehandling

Kreft er behandlet i en rekke ulike måter, avhengig av hva slags kreft en person har, hvor avansert det er, og de individuelle omstendigheter og ønsker pasienten og hennes familie. De viktigste formene for behandling er kirurgi, stråling, kjemoterapi, hormonell behandling og biologisk behandling. Nyere former for behandling som blir evaluert inkluderer immunterapi og målrettet terapi. Mer enn én modalitet kan brukes, noen ganger sammen eller etter hverandre.
Kjemoterapi

Kjemoterapi først begynte å bli brukt i kreftpasienter på 1940-tallet, da nitrogen sennep ble brukt til å behandle lymfom. Cellegift påvirker sykluser som celler, spesielt kreftceller, kan gå gjennom for å gjenskape. Stoffet forstyrre syklusen og tar sikte på å drepe kreftcellene slik at de ikke kan formere seg. Pasientene er ofte satt på tidsplaner, eller regimer, av kjemoterapi. Disse består av planlagte uker med aktiv behandling, samt uker uten narkotika administrasjon, for å la kroppen reparere seg selv og forberede seg til neste syklus.

Typer

cellegifter er kategorisert etter hvordan de fungerer på cellene og celle syklus.

Alkylerende agenter jobber på baser i DNA og føre til at helix, eller strukturen i DNA, for å bryte, og derfor gjør cellen ute av stand til å replikere. Enkelte legemidler i denne klassen innbefatter cyclophosphomide, cisplatin og karboplatin, og nitrogen sennep.

Antimetabolitter forstyrrer produksjonen av enzymer som bidrar til syntetisere DNA og RNA. Legemidler som er antimetabolites inkluderer 5-fluorouracil (5-FU), kapecitabin og gemcitabin.

Vinkaalkaloider holde celler fra replikere ved å forstyrre mitose, eller celledeling. Vinkristin og vinblastin blir ofte brukt narkotika i denne kategorien.

Antitumor antibiotika feste til DNA og føre den til å slappe av. Doksorubicin (Adriamycin) og idarubicin er eksempler på denne klassen legemidler.

Taxaner er kjemoterapi agenter som forstyrrer strukturer i cellen som er brukt under replikering, som hindrer cellen fra å multiplisere. Paclitaxel (Taxol) og docetaxel er stoffer som er taxaner.
P Det er også medisiner som ikke passer inn i en kategori fordi de handler på cellen syklus spesifikt, i stedet for celledeling, eller de kan påvirke protein, eller RNA-syntese. Dette er ikke en omfattende liste over legemidler, som nye fremskritt blir stadig gjort, men disse er de viktigste kategoriene som brukes i kjemoterapi
monoklonale antistoffer

monoklonale antistoffer. er nyere cellegifter, de mest kjente et vesen Herceptin, som brukes i brystkreft. Disse stoffene er proteiner som kan finne og feste seg til kreftceller (cancer.gov). Hvert antistoff narkotika ser etter en bestemt type celler, og deretter binder seg til det og prøver å drepe det.
Antiangiogenesis narkotika

Nyere typer narkotika som er under evaluert omfatter medikamenter som virker på antiangiogenesis faktorer, eller dannelse av blodårer (cancer.gov). Disse stoffene stoppe nye blodkar fra forming i svulster, som hindrer blodtilførselen til svulsten. Dette hindrer svulsten fra å være «pleiet».
Warning

grunn av den enkelte art av hver pasient og hennes behandling, hvis du har noen bekymringer, bør de være diskutert med onkolog din. Disse stoffene er svært kraftige og hver person reagerer forskjellig på dem, og de stoffene legen velger er tilpasset deg og din sykdom.