ADD symptomer og hvordan du får hjelp

Som en barndom utviklingsforstyrrelse, er oppmerksomhet Deficit Disorder (ADD) anslått av Center for Disease Control for å påvirke 3-7 prosent av barn i USA Symptomer på ADD inkluderer uoppmerksomhet, rastløshet, manglende evne til å fokusere eller konsentrere seg, og hyperaktivitet. Disse symptomene kan påvirke et barns evne til å fungere i sosiale og klasserom innstillinger. Siden det er ingen medisinsk test for ADD, observasjon av atferd er den eneste måten å stille en diagnose. Symptomer

Symptomene på ADD vil variere fra person til person. De kan innbefatte en manglende evne til å konsentrere eller fokusere, noe som gjør det vanskelig å utføre oppgaver. Uoppmerksom atferd, som å bli lett distrahert eller miste fokus på en samtale, er også et tegn. Vanskeligheter i organisasjonen og følge opp med oppgaver kan også være tegn på ADD.

Hyperaktivitet og impulsivitet er også symptomer på ADD. Disse kan sees i slik oppførsel som nonstop snakkingen, vanskeligheter med rolige aktiviteter, og overdreven bevegelse, som løping eller urolig. Pasienten kan ha problemer med å vente hans eller hennes tur eller kan rope ut svar på et upassende tidspunkt. Denne oppførselen kan føre til forstyrrelser i slike sammenhenger som et klasserom.
Diagnose

Diagnose av ADD innebærer å observere pasienten i både kliniske og hverdagslige innstillinger, for eksempel hjemme eller klasserom. For en positiv diagnose, må symptomene ha vært til stede i seks måneder eller mer i to eller flere innstillinger og må ha vært til stede før fylte 7, og andre lidelser må utelukkes.

Pasienten må utvise seks eller flere tegn på enten uoppmerksomhet eller hyperaktivitet og impulsivitet for en positiv diagnose skal gjøres. Symptomer må være nedbrytende og ikke egnet for pasientens utviklingsstadiet. Basert på antall symptomer og på hvilken måte de er utstilt, kan en pasient bli diagnostisert med en av flere typer ADD.

Behandlinger

Siden ADD er en nevrologisk forstyrrelse, er behandlingen ikke begrenset til medikamenter, selv om det er en mulighet. Atferd strategier kan læres til foreldrene til et barn berørt av ADD, og ​​skolene kan også gjennomføre disse strategiene for å hjelpe et barn utføre

medisiner som behandler ADD faller i to kategorier:. Sentralstimulerende midler og ikke-sentralstimulerende midler. Sentralstimulerende midler som metylfenidat, også kjent som Ritalin, er mye brukt til å behandle ADD. Ikke-sentralstimulerende midler ble godkjent for behandling av ADD i 2003, og for tiden er det eneste godkjente ikke-stimulerende midler stoffet atomoksetin, også kjent som Strattera

Behavioral terapi kan brukes til å formidle en følelse av stabilitet.. Opprette en husholdning rutine, for eksempel, gjør barnet til å vite hva du kan forvente, og når du kan forvente det, minske behovet for full konsentrasjon på oppgaver. Kombinert med effektiv disiplin og foreldre opplæring, har atferdsterapi vist seg å være en vellykket ADD behandling.

På samme måte, bruker klasserommet engasjement også etablering av rutine, for eksempel lage en lekser system eller mappe. Disse strategiene er kombinert med positiv forsterkning og rådgiver eller psykolog engasjement for å skape et godt miljø for barn som har ADD.