Historie & Oppdagelsen av ADHD

ADHD, en forkortelse for Attention Deficit-Hyperactivity Disorder, er et atferdsmessig tilstand som er preget av hyperaktiv, uoppmerksom og impulsiv atferd. Selv om ADHD er ofte sett på som en betingelse for moderne tider, har rapportert om atferdsforstyrrelser med ADHD-lignende symptomer vært registrert siden 1700-tallet. Siden den gang har ADHD vært kjent som mental rastløshet, en defekt i moralsk kontroll, minimal hjerneskade, en hyperkinetisk reaksjon av barndommen og ADD. Mental Rastløshet

I 1798 skrev Sir Alexander Crichton (1763-1856), en skotsk lege og forfatter, om en "mental rastløshet" som synes svært lik den uoppmerksom subtype av ADHD. Crichton omtalt kjennetegn på denne lidelsen, som inkluderte uoppmerksomhet og uro hos barn, som han kalte "urolig". Han bemerket at de berørte barna var ute av stand til å betale oppmerksomhet i skolen og foreslo disse barna mottar spesialundervisning intervensjoner. Crichton også nevnt at symptomene på denne mystiske tilstanden vanligvis forsvant som pasienter ble eldre.
Defekt i Moral Kontroll

I 1902 Dir George Still, MD, en britisk barnelege, ga en rekke foredrag ved Royal College of Physicians. Disse forelesningene beskrev en tilstand som utløste impulsive, overaktiv, trassig og uoppmerksom oppførsel i mange pasienter. Siden disse pasientene hadde normale intellektuelle nivå, Dr. Likevel mente de uakseptabel atferd ble forårsaket av en "defekt i moralsk kontroll." Han foreslo at denne feilen var en genetisk tendens til moralsk avvik eller resultatet av en skade ved fødselen.
Post-betennelsesskade Behavior Disorder

Etter 1917 og 1918 encefalitt epidemier, mange barneleger merket en økning i antall pasienter som ble utviser symptomer på hyperaktivitet, manglende fokus og impulsivitet. Legene bestemte seg for disse handlingene var et resultat av hjerneskade fra encefalitt, en sykdom som forårsaker betennelse i hjernen. Som de berørte barna ble eldre, men oppdaget legene at de fleste av dem var faktisk veldig intelligent. De omdøpt tilstanden "minimal hjerneskade."
Hyperkinetisk reaksjon of Childhood

En lidelse med ADHD-lignende symptomer dukket først opp i American Psychiatric Association (APA) Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) tilbake i 1968. Kalt "hyperkinetisk reaksjon av barndommen,« den primære symptom var hyperaktivitet. Mindre symptomer inkludert manglende evne til å fokusere og en følelse av rastløshet. Ritalin, et sentralstimulerende medikamenter, hadde blitt innført på midten av 1950-tallet, og nå ble mye brukt til å behandle hyperaktive pasienter. Psykisk helsepersonell mente hyperaktivitet var en barndom tilstand som pasienter vil etter hvert vokse.
ADD

løpet av 1970, faglig og medisinsk forskning begynte å fokusere på de uoppmerksom symptomer på ADHD-lignende oppførsel. Virginia Douglas, Ph.D., og Susan Campbell, Ph.D., fastslått at uoppmerksomhet, dagdrømming og mangel på fokus var alle tilknyttet verbal, fysisk og kognitiv impulsivitet. Deres forskning inspirert den medisinske termen "ADHD" (ADD). 1980 versjonen av DSM inkluderte sett av diagnostiske kriterier for ADD både med og uten hyperaktivitet. Psykisk helsearbeidere begynte å legge merke til at mange foreldre til ADD barn syntes å ha noen av de symptomene selv og voksen ADD kom i fokus.
ADHD

Ved sent 1980, hadde forskerne flyttet fokus bort fra uoppmerksomhet og introduserte teorien om at ADD ble forårsaket av hjernen feilaktig mottar eller oversette den innkommende informasjon. TFO omdøpt til lidelse "oppmerksomhet underskudd hyperaktivitet disorder" (ADHD), og definert tre primære undertyper: hovedsakelig uoppmerksom subtype, overveiende hyperaktiv-impulsiv subtype og en kombinasjon subtype. Selv om American Medical Association (AMA) har uttalt at ADHD er den mest forsket atferdsmessige lidelse, forblir den eksakte årsaken til ADHD ukjent.