Hvordan diagnostisere Hypernasality

I motsetning til mange taleforstyrrelser, betyr hypernasality vanligvis ikke et resultat av medfødte faktorer eller hjerneskade, men fra en mangel i talen organer. Den bløte ganen lukkes ikke svelget ordentlig - en tilstand som kalles velopharyngeal inkompetanse. Det tar en lege og noen komplisert utstyr til å diagnostisere. Den viktigste behandlingen for tilstanden er kirurgi. Du trenger
Informasjon om symptomer og årsaker til hypernasality
Vis flere instruksjoner
Diagnose Hypernasality
en

Ordne kirurgi for et barn som hypernasality av talen er forårsaket av ganespalte så raskt som mulig. Spør barnelege å henvise deg til en spesialist som gjør denne operasjonen ofte.
2

Lytt nøye til et barn som ikke har hatt en ekspert diagnostisere hans hypernasality. Legg merke til hvilke lyder som er mest vanskelig å forstå, ofte konsonanter som "p", "t" og "k".
3

Observer noen overflødige lyder i tale, slik som luft rømmer gjennom nese, overdreven glottal stopper (den lyden du hører når du sier "Uh-oh") eller snorting som en erstatning for "s" eller "ch" lyd.
4

titt på hvordan ansikts muskler, hode, nakke og kjeve flytte. Se om musklene ser svak eller over-anspent eller om det er uvanlig bevegelse eller mangel eller bevegelse. Se om det er problemer med å svelge. Hypernasality kan være forårsaket av lammelse av visse muskler
5

Watch etter tegn på hørselstap:.. Unnlatelse av å svare når kalt ved navn, manglende evne til å følge muntlige retninger, generell uoppmerksomhet og andre

6

Les opp på de nyeste teknologiske verktøyene som brukes til å diagnostisere hypernasality inkludert radiografi, endoskopi og en rekke datamaskiner og visualisering instrumenter. For mer informasjon gå til symptomer og årsaker oppført på Resonance Disorders (se Resources nedenfor).
7

Finn ut om noen nær barnet, for eksempel en forelder eller søsken snakker med hypernasality. Hun kan ikke ha en fysisk defekt, men rett og slett bli etterligne det hun hører.
8

Rådfør deg med en ekspert så snart som mulig. Defekter i ganen og i svelget kan være vanskelig å diagnostisere, og kan kreve gjentatt testing.